Mynter og person, illustrasjon

BNP er lik verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen. Vi sier gjerne at BNP er et mål på hvordan det går med økonomien fordi BNP måler hvor stor verdiskapingen er og hvordan den utvikler seg.

Et bilde av dette har vi under i figur 3. Her bruker vi tall for BNP i faste priser når vi ser på endringer mellom år. I figuren ser dere blant annet at BNP-veksten var sterk gjennom mange år tidlig i perioden, med en topp i 1984. Tallene etter tusenårsskiftet viser en kraftig vekst i BNP i 2004, da oljeprisene doblet seg. Dere ser også at BNP gikk betydelig ned i 2009 under finanskrisen og i 2020. Da påvirket koronaviruset økonomien. I 2021 steg BNP mye igjen, men veksten har siden vært lavere.

Figur 3. Bruttonasjonalprodukt (BNP). Årlig volumendring. 1971-2023

Utviklingen i norsk økonomi, ved størrelsen årlig volumendring i bruttonasjonalprodukt (BNP) fra 1971 til 2022, illustrasjon

Figuren viser utviklingen i norsk økonomi, ved størrelsen årlig volumendring i bruttonasjonalprodukt (BNP) fra 1971 til 2023. Her ser dere blant annet at BNP-veksten var sterk gjennom mange år tidlig i perioden. Figuren viser jappetiden fra 1983 til 1987, der veksten i toppåret 1984 var på 6,1 prosent, mens den ble på -0,3 prosent i 1987. Så var det en langvarig oppgang i BNP fra 1991 til 1998, og igjen en kraftig vekst i BNP i 2004, da oljeprisene doblet seg. I 2009 under finanskrisen sank BNP betydelig, med -1,9 prosent, og i 2020 med -1,3 prosent. Da påvirket koronaviruset økonomien. I 2021 steg BNP igjen. BNP vokste også i 2022 og 2023, men ikke like mye som i 2021.

Kilde: Nasjonalregnskap. Tall for 2022 og 2023 er foreløpige.

Hva har olje og gass å si for BNP?

I Norge har vi to BNP-mål, både for samlet verdiskaping og for Fastlands-Norge, det vil si uten olje- og gassvirksomheten. At vi har to BNP-mål skyldes at verdien av olje- og gassvirksomheten betyr mye for norsk økonomi og for tolkningen av BNP-tallene. Vi kan si at BNP for Fastlands-Norge er et mål for verdiskapingen fra produksjon fra alle næringer i Norge utenom olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart. 

Du kan lese mer om hva BNP er i artikkelen Hva er egentlig BNP

Norge har etter hvert blitt et av verdens rikeste land

Som vi snakket om når vi definerte tall i løpende priser i del 2, kan vi bruke BNP-tallene for landene til å sammenligne landenes materielle levestandard. Norge kommer høyt i slike sammenligninger for de europeiske landene, men det er et par land som kommer høyere enn Norge i denne målingen. For Norge utgjør olje og gass en stor andel av verdiskapingen. 

Ifølge figur 4 er Norge blant de tre landene i Europa med høyest BNP per innbygger. Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen brukes også for å omregne landenes bruttonasjonalprodukt (BNP) til sammenlignbare tall. BNP er et mål på samlet økonomisk aktivitet i et land. Norge ligger på tredjeplass, mens Luxembourg og Irland som vanlig ligger over oss. Sveits følger deretter, med Island på femteplass.

I denne type måling har vi tatt hensyn til forskjeller i prisnivå mellom landene. Tallet for BNP per innbygger er spesielt høyt for Luxembourg. Årsaken til dette er at mange av Luxembourgs arbeidstakere er bosatt i nabolandene. Disse bidrar dermed til BNP, men inngår ikke i beregningen av «per innbygger». Det samme gjelder for Irlands BNP, der profitten fra multinasjonale selskaper gir et høyt BNP. Mye av denne profitten tas ut igjen av landet, og bidrar da ikke til å øke velferdsnivået. Vi sier derfor at BNP-tallene for Luxembourg og Irland må tolkes med forsiktighet. 

Figur 4. Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, prisnivåjustert. Foreløpige tall. EU27=100 1)

1) EU27=100 betyr at BNP per innbygger er uttrykt som indekser der gjennomsnittet for EU-landene er satt lik 100.

Statistisk sentralbyrå. (2024, 19. mars). Hva er egentlig BNP? Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap/artikler/hva-er-egentlig-bnp

Statistisk sentralbyrå. (2024). Fakta om norsk økonomi. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-okonomi

Statistisk sentralbyrå. (2024). Fakta om norsk næringsliv. Hentet fra ssb.no: næringsliv: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-naeringsliv

Statistisk sentralbyrå. (2024). Nasjonalregnskap. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap

Svennebye, L.H. (2013). Kjøpekraftspariteter, prisnivåindekser og prisnivåjustering. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/artikler-og-publikasjoner/_attachment/143082?_ts=141a6c28560

Sæterdal, S. (26. juni, 2023). Norge femte dyrest i Europa. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/sammenlikning-av-prisniva-i-europa/artikler/norge-femte-dyrest-i-europa