Forskning og utvikling i næringslivet, 2013, endelige tall

Antall personer som utfører FoU i næringslivet har økt flere år på rad. I 2013 var 25 407 personer knyttet til FoU aktiviteter, en økning på 3 prosent fra 2012. Siden 2007 har veksten vært på til sammen 19 prosent. Andelen utenlandsk FoU personale med høyere utdanning har vært økende over flere år. I 2013 utgjorde disse 15 prosent av den totale FoU-arbeidstokken med høyere utdanning, mens andelen i 2007 var 8 prosent.

FoU-personalet utførte 16 414 FoU-årsverk i 2013, 2 prosent flere enn i 2012. Hver person involvert i FoU arbeid utførte i gjennomsnitt 0,65 FoU-årsverk, det samme som i 2012. Årsverk per person varierer med størrelsen på foretakene. De minste foretakene, med mellom 10 og 19 sysselsatte utførte 0,55 FoU-årsverk per person, mens det i foretak med minst 500 sysselsatte ble gjennomført 0,75 FoU-årsverk per person.

Lønnskostnader per FoU-årsverk økte med 2 prosent fra 2012. Også lønnskostnader øker med foretakenes størrelse, fra 766 000 kroner for de minst foretakene til 983 000 kroner per årsverk for de største foretakene.

Totale kostnader til egenuført FoU avviker lite fra foreløpige tall publisert i oktober 2014, mens totalt utførte FoU-årsverk har blitt noe nedjustert. Undersøkelsen dekker foretak med minst 10 sysselsatte.

Høy FoU-satsing innen IKT-tjenester og utvinning av olje og gass i 2013

Av næringslivets 22,6 milliarder kroner i egenutførte FoU-aktiviteter i 2013 stod industrien for 37 prosent, mens tjenesteytende næringer stod for 51 prosent. I tillegg bidro andre næringer, inkludert utvinning av olje og gass, for 12 prosent av kostnadene. Industrinæringene brukte fram til 2007 mer på FoU enn tjenesteytende næringer. Siden har tjenesteytende næringer hatt en klart sterkere vekst enn industrien.

Blant næringene som skiller seg ut var IKT-tjenester hvor det ble utført FoU for 3,7 milliarder kroner, en vekst på 19 prosent fra 2012. Med dette sto IKT-tjenester i 2013 for 16 prosent av de samlede FoU-kostnadene i næringslivet. Utvinning av råolje, naturgass og utvinningstjenester brukte 2 milliarder, 28 prosent mer enn i 2012. Foretak med minst 500 sysselsatte sto for 44 prosent av egenutførte FoU-kostnader i 2013. Til sammenligning bidro foretak med mellom 10 og 19 sysselsatte kun med 11 prosent.

Henter eksterne FoU-ressurser om det trengs

Foretakene bruker også eksterne ressurser til å utføre FoU-aktivitet. Dette kan være eksternt FoU personale som leies inn eller innkjøp av FoU tjenester fra andre aktører. Både foretak med og uten egen FoU-aktivitet bestiller og kjøper FoU fra andre. Til tross for at egenutført FoU vokser mest, utgjorde innkjøp av FoU i alt 6,1 milliarder i 2013. Dette var 3 prosent høyere enn 2012. Det meste kjøptes innenfor Norge, mens 44 prosent var leveranser fra utlandet.

Innenlands er andre norske foretak største leverandører av FoU-tjenester til næringslivet med 1,7 milliarder. En annen viktig leverandør er det akademiske miljøet. Næringslivet kjøpte i 2013 FoU-tjenester for 1,4 milliarder kroner fra forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler i Norge, en vekst på 13 prosent fra 2012. De fleste næringer rapporterte innkjøp fra denne leverandøren.

FoU-tjenester fra utlandet kjøpes for det meste fra andre foretak som er i eget norsk konsern. Innkjøpet fra disse foretakene i utlandet var på 1,5 milliarder og største innkjøper var næringen utvinning av råolje og naturgass.

Tallene viser at kostnader til innleid personale har økt i takt med foretakenes lønnskostnader til eget FoU-personell de siste årene. De totale kostnadene for innleid personale beløpte seg til 1,8 milliarder i 2013, en økning på 4 prosent fra 2012.

Tjenesteytende næringer er mer avhengige av å leie inn FoU-personale enn i vareproduserende industri. Hos tjenesteyterne utgjorde kostnadene til innleid personell 11 prosent av de totale FoU-driftskostnadene, mens andelen kun var på 6 prosent i industrien. I ‘andre næringer’ var tallet 5 prosent. Næringene som brukte mest på innleid FoU personale var Finansiering og forsikring, IKT-tjenester og maskinindustri.

Samarbeider med flere

Det er 32 prosent av FoU-utførerne i næringslivet som inngår FoU-samarbeid med andre foretak eller institusjoner. Universiteter og høyskoler oppgis hyppigst som den mest brukte samarbeidspartner av 47 prosent av foretakene, fulgt av forskningsinstitutter med 46 prosent. For industriforetak er imidlertid den mest sannsynlige samarbeidspartneren en leverandør fra næringslivet. Konkurrenter er den minst brukte FoU-samarbeidspartneren både i industrien og i tjenestenæringene, mens hovedgruppen ‘andre næringer’ sjeldnest samarbeider med andre foretak i eget konsern.

Næringslivet finansierer størstedelen av FoU selv

Foretakene rapporterer at kostnader til egenutført FoU stort sett finansieres med egne midler. Dette utgjorde 75 prosent av totalfinansieringen. I tillegg kommer midler fra andre foretak innenfor eget konsern. Utenlandske foretak i eget konsern bidrar med 12 prosent av totalfinansieringen mens finansiering fra norske foretak i eget konsern kun dekker 2 prosent. Foretakene rapporterer at offentlige midler bare utgjorde 4 prosent av den total finansieringen.

Høyest kostnadsandel for produktrettet FoU

Foretakene oppga at 42 prosent av FoU-driftskostnadene ble brukt til å utvikle nye produkter, mens 35 prosent gikk til produktforbedring. FoU rettet mot prosessforbedring utgjorde 13 prosent av kostnadene, mens 10 prosent gikk til prosessutvikling. Både industri og tjenestenæringer satset mest på å utvikle og forbedre produkter. Til sammen brukte de 8,6 milliarder i produktutvikling og 7 milliarder i produktforbedring. På den annen side brukte ‘andre næringer’ mest av sine kostnader på prosesser. De satset 1,1 milliard kroner på prosessforbedring og omlag 700 millioner kroner for å utvikle disse.