Forskning og utvikling i næringslivet, 2014, endelige tall

De endelige tallene for FoU i næringslivet avviker svært lite fra de foreløpige tallene publisert 16. oktober 2015. Kostnader til egenutført FoU, FoU-årsverk og kostnader til kjøp av FoU-tjenester er justert med mindre enn 1 prosent for næringslivet samlet.

Klart sterkest vekst i Norden

Veksten i næringslivets FoU-aktivitet i Norge er sterk i internasjonal sammenheng. Utførte FoU-årsverk i det norske næringslivet, inkludert næringsrettede forskningsinstitutter, var 8,7 prosent flere i 2014 enn i 2013. Tilsvarende tall for EU var 2,6 prosent. Også i de andre nordiske landene var veksten svakere. Både Sverige og Danmark har en svak vekst, rundt 1,5 prosent, mens den negative trenden fortsetter for det finske næringslivet med nedgang på 2,5 prosent fra 2013. Ser vi hele perioden 2005–2014 under ett, har veksten for Norge og EU vært omtrent lik og klart høyere enn i de andre nordiske landene.

Veksten i kostnader til FoU viser samme bilde målt i nasjonal valuta, men målt i euro er utviklingen svakere for Norge pga. den lave kronekursen. Ser vi på FoU-kostnadene som andel av BNP, ligger Norge lavere enn både EU og de øvrige nordiske landene. Norsk næringslivs andel ligger på 0,9 prosent, mens andelen for EU er 1,3 prosent. Finland, Sverige og Danmark ligger rundt 2 prosent. Men trenden er stigende for Norge og avtakende for Norden for øvrig. Tradisjonelt har norsk næringsliv en forholdsvis lav andel av samlet FoU i forhold til de øvrige nordiske landene.

Høyeste realvekst siden 2001

Målt i faste priser var næringslivets FoU-kostnader 6,7 prosent høyere i 2014 enn i 2013. Dette er den høyeste realveksten registrert siden 2001. Det har vært en vedvarende realvekst på til sammen 16 prosent i næringslivets FoU-kostnader siden 2010. Finanskrisen resulterte i et fall i FoU-aktiviteten i 2009 og 2010, men også i årene før finanskrisen var det realvekst over flere år.

FoU-aktiviteten har imidlertid utviklet seg forskjellig i de ulike næringene. Innen utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester har nivået vært rimelig stabilt over en lang periode, men med en topp i 2013. Ser vi på hovednæringene industri og tjenesteyting, er utviklingen svært ulik. Tjenesteytende virksomhet samlet har hatt en tilnærmet jevn realvekst i hele perioden fra 1995. Det var bare en svak nedgang i 2009. Rett før finanskrisen hadde FoU-aktiviteten i tjenesteytende virksomhet tatt igjen nivået i industri samlet og har siden økt forspranget. Det er i stor grad IKT-tjenester og teknisk konsulentvirksomhet som har bidratt til den sterke utviklingen gjennom perioden.

FoU-aktiviteten i industrien har vært mer vekslende, og det er varierende utvikling mellom de ulike industrinæringene. Samlet sett opplevde industrien en viss realvekst i sine FoU-kostnader fram til 2007. Finanskrisen slo kraftigere ut for industrien enn for de tjenesteytende næringene, men utviklingen har stabilisert seg de siste årene. En del av vridningen mellom industri og tjenesteyting skyldes omklassifisering av enheter fra industri til tjenesteyting, men det er vanskelig å tallfeste omfanget av dette.

Sterk vekst i SkatteFUNN

Foretakene finansierer i stor grad FoU-aktiviteten med egne midler, vel 75 prosent. Inkluderes finansiering fra utenlandske foretak i samme konsern, er andelen nær 90 prosent. Offentlig finansiering, inkl. SkatteFUNN, utgjør nær 8 prosent.

Det var en sterk vekst i bruk av SkatteFUNN som finansieringskilde i 2014. Samlede skattefradrag for FoU er godt over 30 prosent høyere i 2014 enn i 2013. Økningen må i stor grad tilskrives økningen i grunnlaget for maksimalt skattefradrag; fra totalt 11 millioner kroner i FoU-utgifter i 2013 til 22 millioner kroner i 2014. FoU-statistikkens tall viser at finansiering via SkatteFUNN i 2014 var nesten like omfattende som annen offentlig finansiering; SkatteFUNN utgjorde vel 90 prosent av annen offentlig finansiering av FoU for næringslivet samlet. For foretak med opp til 200 sysselsatte er SkatteFUNN-ordningen en klart viktigere finansieringskilde enn annen offentlig støtte, mens for de største foretakene betyr annen offentlig støtte mer.

Mye kjøp av FoU-tjenester fra utlandet

I tillegg til å utføre egen FoU, kjøper mange foretak FoU-tjenester fra andre aktører. Næringslivets samlede kostnader til innkjøpt FoU beløp seg til 6,3 milliarder kroner i 2014. Kjøp av FoU-tjenester fra andre norske foretak utgjorde 28 prosent av dette. Forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler sto for 23 prosent. Kjøp fra utenlandske aktører utgjorde 44 prosent. Over halvparten av dette er leveranser fra utenlandske foretak i eget konsern.

De siste årene er det særlig utvinning av råolje og naturgass og tjenesteytende næringer som har hatt høye kostnader til kjøp av FoU-tjenester. Utvinning av råolje og naturgass kjøpte tjenester for 2,1 milliarder kroner i 2014, men opplevde likevel en viss nedgang i forhold til 2013. Industrien har i 2014 økt kostnadene til innkjøpt FoU med nær 260 millioner kroner og kjøpte til sammen FoU-tjenester for 1,7 milliarder kroner. Til sammenlikning har tjenesteytende næringer kjøpt FoU-tjenester for 2,2 milliarder kroner.

Norges samlede FoU-innsats

Samlet FoU-innsats for Norge var på 53,9 milliarder kroner i 2014. Utover næringslivets FoU-innsats ble det utført FoU for 16,7 milliarder kroner i universitets- og høgskolesektoren og for 12,3 milliarder kroner i instituttsektoren. Mer informasjon om samlet FoU i Norge publiseres av NIFU.