Forskning og utvikling i næringslivet, 2015, endelige tall

Det er andre år på rad det er en kraftig økning i næringslivets FoU-aktivitet. Det har også vært realvekst på 3 prosent de øvrige årene etter 2010 på.

Vi har sett nærmere på forskning og utvikling i et langsiktig perspektiv i rapporten FoU i norsk næringsliv 1970-2014.

Sterkere FoU-vekst enn EU

Veksten i næringslivets FoU-aktivitet i Norge har også vært sterk i internasjonal sammenheng de siste to årene. Utførte FoU-årsverk i det norske næringslivet, inkludert næringsrettede forskningsinstitutter, økte med 7-8 prosent for hvert av de to siste årene. For EU28 er den tilsvarende veksten på 2-3 prosent. Også i de andre nordiske landene har utviklingen vært svakere. Både Sverige og Danmark har en svak vekst, rundt 1,5 prosent fra 2014, mens den er uendret for Finland etter en lengre negativ trend for det finske næringslivet. Ser vi hele perioden 2010-2015 under ett har veksten for Norge vært høyere enn EU28, og klart høyere enn de andre nordiske landene.

Veksten i kostnader til FoU viser samme bilde målt i nasjonal valuta, men målt i euro er utviklingen svakere for Norge grunnet den lave kronekursen. Ser vi på FoU-kostnadene som andel av BNP ligger Norge lavere enn både EU og de øvrige nordiske landene med 1,05 prosent. For EU28 er andelen 1,3 prosent, mens våre nordiske naboer Finland, Sverige og Danmark alle ligger på rundt 2 prosent. Men trenden er stigende for Norge, stabil for Sverige og Danmark og klart avtakende for Finland. Norsk næringsliv har tradisjonelt hatt en forholdsvis lav andel av samlet FoU i forhold til de øvrige nordiske landene. Dette gjelder spesielt innenfor industrinæringene.

Sterk vekst i SkatteFUNN

Foretakene finansierer i stor grad FoU-aktiviteten med egne midler, vel 75 prosent. Inkluderes finansiering fra utenlandske foretak i samme konsern er andelen 86 prosent. Offentlig finansiering, inkl. SkatteFUNN, utgjør 9 prosent. Det har vært en sterk vekst i bruk av SkatteFUNN som finansieringskilde de siste to årene. Samlet skattefradrag for FoU er dobbelt så høyt i 2015 som i 2013. Økningen må ses i sammenheng med det høyere grunnlaget for maksimalt skattefradrag; fra totalt 11 millioner kroner i FoU-utgifter i 2013 til 33 millioner kroner i 2015. Det er likevel svært få foretak som utnytter skattefradraget maksimalt da det er forholdsvis få foretak som har så høy FoU-aktivitet som kreves for å få maksimalt fradrag.

FoU-statistikkens tall viser for øvrig at finansiering via SkatteFUNN i 2015 var mer omfattende enn annen offentlig finansiering – ordningen utgjorde 12 prosent mer enn annen offentlig finansiering av FoU for næringslivet til sammen. For foretak med opp til 200 sysselsatte er SkatteFUNN-ordningen en klart viktigere finansieringskilde enn annen offentlig støtte, mens for de største foretakene betyr annen offentlig støtte mer. Med de økte rammene for fradrag ser det likevel ut til at også større foretak i økende grad tar i bruk SkatteFUNN som finansieringsbidrag til FoU.

Mye kjøp av FoU-tjenester fra utlandet

I tillegg til å utføre egen FoU, kjøper mange foretak FoU-tjenester fra andre aktører. Av næringslivets samlede kostnader til innkjøpt FoU på 6,8 milliarder kroner i 2015, utgjorde kjøp fra utenlandske aktører 50 prosent. Over halvparten av de utenlandske kjøpene er leveranser fra utenlandske foretak i eget konsern. Kjøp av FoU-tjenester fra andre norske foretak utgjorde 25 prosent, mens norske forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler sto for 20 prosent.

Tema og teknologi

I FoU-undersøkelsen blir det innhentet informasjon om FoU innenfor spesifiserte temaområder i samsvar med Regjeringens langtidsplan for forskning. Av disse er energi det klart største området. Her ble det utført FoU for vel 6 milliarder kroner på området i 2015, og 70 prosent av dette er rettet mot petroleumsvirksomhet. På området miljø ble det utført FoU for 1,4 milliarder kroner, mens for klimaforskning ble det rapportert 424 millioner kroner. Av andre prioriterte områder er mat størst med nær 2 milliarder kroner i FoU, fordelt med 2/3 på fiskeprodukter og 1/3 på landbruksprodukter.

Det innhentes også informasjon om FoU knyttet til ulike teknologiområder. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er desidert størst med vel 12 milliarder kr. Forskning innen bioteknologi og nye materialer i næringslivet beløp seg til 1,3 – 1,4 milliarder kroner for hvert av områdene.

Samarbeid

Forsknings- og utviklingsaktivitet foregår i utstrakt grad i samarbeid med andre. Foretak kjøper FoU-tjenester fra andre og de leier inn FoU-personer fra andre foretak og forskningsinstitusjoner. I tillegg deltar 38 prosent av norske foretak i samarbeidsprosjekter. Denne andelen er stigende etter foretakenes størrelse. Det skyldes at store foretak i klart større grad samarbeider med universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter og FoU-laboratorier. For mindre foretak er leverandører og klienter/kunder den hyppigste samarbeidspartneren. For foretak som er del av konsern er samarbeid med andre enheter i konsernet svært utbredt.

Det er mest vanlig at samarbeidspartneren finnes lokalt/regionalt eller i Norge for øvrig. Det er likevel mange foretak som har samarbeidspartner i Norden eller i andre EU-land.

Norges samlede FoU-innsats

Med sine 27,8 milliarder kroner sto næringslivet for nær halvparten av de 60,3 milliardene som ble brukt på FoU i Norge i 2015. Dette utgjør 1,9 prosent av BNP. Utover næringslivets FoU-innsats ble det utført FoU for 18,7 milliarder kroner i universitets- og høgskolesektoren og for 13,7 milliarder kroner i instituttsektoren. Mer informasjon om samlet FoU er tilgjengelig på NIFU sine sider.