Forskning og utvikling i næringslivet, 2005, endelige tall

Utførte FoU-årsverk viser en svak nedgang, fra 14 025 årsverk i 2004 til 13 815 årsverk i 2005.

Andre driftskostnader utenom lønnskostnadene viser en oppgang på 500 millioner kroner, mens egne lønnskostnader bare økte med 175 millioner kroner på grunn av liten nedgang i utførte årsverk. Investeringer i varige driftsmidler for FoU ble redusert med 50 millioner kroner. Det ble registrert en viss nedgang i andelen foretak som driver med FoU, fra vel 21 prosent i 2004 til knapt 19 prosent i 2005.

Næringslivet forventer en viss vekst i FoU-aktiviteten for 2006. Anslag gitt av foretakene i 2. kvartal 2006 indikerer en vekst på 4 prosent i FoU-årsverk og 6 prosent i FoU-kostnader (nominelt).

Økning for tjenesteyting

Industrien er fortsatt den største FoU-aktøren og står for i underkant av 50 prosent av FoU-utgiftene, men nivået er bare litt høyere enn i 2004. Tjenestenæringene har langt større vekst og brukte nesten 600 millioner kroner mer på FoU i 2005 enn i 2004. Tjenesteyting har dermed økt sin andel til nesten 41 prosent av næringslivets totale FoU-kostnader. Oljenæringen økte også sin FoU-innsats fra 2004 og er tilbake på 2003-nivå når det gjelder ressurser brukt på FoU.

De små og mellomstore foretakene med færre enn 100 sysselsatte har brukt mindre til FoU i 2005, og nedgangen i FoU-kostnader er på 2 prosent. Derimot er det for foretak med minst 100 sysselsatte en samlet økning på 10 prosent. De aller største foretakene med mer enn 500 sysselsatte har økt sin FoU med i overkant av 500 millioner kroner og bidrar mest til økningen vi ser i total FoU-bruk for 2005.

Egne midler, inkludert lån, er det viktigste bidraget i finansieringen av næringslivets FoU. Andelen av egenfinansieringen er i underkant av 80 prosent, som er nesten identisk med det som ble observert i 2003. Finansiering fra utlandet har økt en del sammenlignet med 2003 og utgjør 10 prosent av samlet finansiering.

SkatteFUNN-ordningen

SkatteFUNN-ordningen gir i 2005 et nesten like stort offentlig bidrag til næringslivets FoU som andre offentlige finansieringsordninger. Dette skyldes først og fremst nedgang i foretakenes rapportering av annen offentlig direkte finansiering. Som andel av totalfinansieringen utgjør SkatteFUNN-bidraget bare snaut 4 prosent, men for små foretak med 10-49 sysselsatte er dette en viktig finansieringskilde og utgjør 10 prosent av disse foretakenes totale FoU-finansiering. Ordningen er primært ment for de minste foretakene og ser derfor ut til å treffe bra. På den annen side viser samlet FoU nedgang for de minste foretakene. SSB gjennomfører en evaluering av SkatteFUNN-ordningen, og en endelig rapport vil være ferdig ved utgangen av 2007.

Flere innkjøp av FoU-tjenester

Næringslivet driver også forskning og utvikling basert på innkjøpte FoU-tjenester fra andre. Dette innkjøpet økte med om lag 100 millioner fra 2004 til 2005. Størst var økningen i kjøp fra andre norske konsern/foretak med en økning på nesten 400 millioner kroner. I motsetning til dette gikk innkjøp av FoU-tjenester fra utlandet ned med over 150 millioner kroner. Igjen er det de største foretakene med over 500 sysselsatte som bidrar til økningen i kjøp av FoU-tjenester. Disse stod også for nesten halvparten av de totale kjøpene.

FoU-statistikken bygger på innhentede oppgaver fra foretakene. I undersøkelsen tas alle foretak som har minst 50 sysselsatte med. I tillegg trekkes det et utvalg av foretak med 10-49 sysselsatte, og det beregnes totaltall basert på dette utvalget. Usikkerheten i resultatene for de minste foretakene er derfor større enn for de store foretakene.

Samlet FoU og internasjonale sammenligninger

Totalt ble det utført forskning og utvikling for 29,6 milliarder kroner i Norge i 2005, når FoU i universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter legges til det som blir utført i næringslivet. Dette representerer en nominell økning på 6,7 prosent fra 2004. Samlet FoU utgjør 1,53 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) for 2005 og er klart lavere enn tilsvarende andeler for 2004 og 2003, som var henholdsvis 1,59 og 1,71 prosent. Nedgangen skyldes sterk økning i BNP, henholdsvis 11 prosent for 2005 og 9 prosent for 2004. Til sammenligning viser foreløpige tall at Sverige brukte 3,9 prosent, Finland 3,5 prosent og Danmark 2,4 prosent av BNP på forskning og utvikling i 2005. Foreløpige tall for EU15-gjennomsnittet for 2004 er 1,95 prosent. Av våre nordiske naboland har også Sverige og Danmark hatt en nedgang i relativ FoU-aktivitet fra 2003/2004, mens den har vært på samme nivå i Finland.

Det er først og fremst næringslivets FoU-andel som har gått ned i Norge. For 2005 er andelen 0,82 prosent av samlet BNP, mens den var 0,89 i 2004 og 0,99 i 2003, inklusive de næringslivsorienterte forskningsinstituttene. Tilsvarende var andelene i Sverige, Finland og Danmark henholdsvis 2,92 prosent, 2,46 prosent og 1,67 prosent av BNP for 2005 (foreløpige tall).

Mer detaljerte resultater finnes i Statistikkbanken på vår hjemmeside . Mer informasjon om samlet FoU-aktivitet for Norge er tilgjengelig hos NIFU STEP .

Tabeller:

• Tabell 1 Næringslivets FoU-virksomhet. Egenutført FoU, innkjøpt FoU, FoU-personale og FoU-årsverk, etter næringssektor og størrelse på foretak. Millioner kroner og antall i 2003- 2005
• Tabell 2 Næringslivets FoU-virksomhet. Egenutført FoU, innkjøpt Fou, FoU-personale og FoU-årsverk, etter næring i 2005. Millioner kroner og antall
• Tabell 3 Finansiering av egenutført FoU-virksomhet, etter næring i 2005. Millioner kroner
• Tabell 4 Finansiering av egenutført FoU-virksomhet, etter næringssektor og størrelse på foretak i 2005. Millioner kroner