I Nasjonal transportplan for 2018–2029 (Meld. St. 33 (2016–2017) (regjeringen.no)) ble det satt mål om at alle nye personbiler skal ha null utslipp i 2025. I Norge er de aller fleste personbiler med null utslipp elbiler. Ved utgangen av 2023 var det registrert 689 169 elbiler og 142 hydrogenbiler. Samtidig meldte norske forsikringsselskaper at elbiler er overrepresentert i skadestatistikken (gjensidige.no), og en studie publisert i november 2024 i det internasjonale tidsskriftet Accident Analysis and Prevention viste at elbiler kan ha større risiko for ulykker enn fossilbiler (forskning.no). På den annen side meldte Norges Automobil-Forbund at elbiler kan ha lavere risiko for dødsulykker (ntb.no).
Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig og årlig statistikk om Trafikkulykker med personskade, og årlige statistikker om Bilparken og Kjørelengder. Dette gav oss muligheten til å koble data fra Trafikkulykker med personskade med data fra Bilparken for å kunne identifisere personbiler involvert i disse ulykkene og fordele dem etter drivstofftype. Deretter kunne vi sammenlikne de ulike drivstofftypenes prosentandeler av personbiler involvert i ulykker, personbilbestanden og samlede kjørelengder. Slik kunne vi analysere trender siden 2018 og undersøke om elbiler var overrepresentert i ulykkesstatistikken i denne perioden eller ikke.
En personbil involvert i en trafikkulykke er i denne analysen et kjøretøy i kjøretøygruppe 101 (personbil unntatt ambulanse) som ble involvert i en politianmeldt trafikkulykke med personskade i Norge (endelige årsdata). Siden vi var spesifikt interessert i drivstofftyper, var det kun norskregistrerte personbiler som ble inkludert, for utenlandske kjøretøy involvert i ulykker i Norge manglet vi drivstoffopplysninger. Drivstofftyper som ble inkludert var: bensin, diesel, elektrisk og hybrid (sammenslått drivstofftype for bensin- og dieselhybrider, både ladbare og ikke ladbare). Kjøretøy med andre drivstofftyper ble ikke inkludert i analysen (andre drivstofftyper var svært marginale hos personbiler). Denne analysen tar hverken stilling til skyldspørsmålet i ulykkene eller om noen i selve kjøretøyet ble skadet eller ikke. I svært sjeldne tilfeller (1–6 per år) var ett kjøretøy involvert i flere ulykker i statistikkåret, men for det aller meste var én personbil involvert i én trafikkulykke (én saksnummer–registreringsnummerkombinasjon, enheten i denne analysen) ensbetydende med ett kjøretøy i statistikkåret.
Alle trafikkulykker med personskade
Når det gjelder alle trafikkulykker med personskade, var elbiler i perioden 2018–2023 ikke overrepresentert blant personbilene involvert i ulykkene, verken i forhold til deres andel av personbilbestanden eller deres andel av personbilenes samlede kjørelengder. Elbilenes andel av personbiler involvert i ulykker steg fra 7 prosent i 2018 til 25 prosent i 2023. I samme periode steg andelen elbiler av personbilbestanden fra 7 prosent til 24 prosent, og andelen av samlede kjørelengder steg fra 7 prosent til 28 prosent. Elbilenes Med medianavvik mener vi median av avvik, eller forskjeller, mellom to prosentandeler i den undersøkte perioden. Positive verdier betyr at den førstnevnte andelen var høyere, negative verdier at den førstnevnte andelen var lavere. Siden vi jobbet med data fra seks år (et partall), er medianavviket beregnet som et gjennomsnitt av det tredje største og det tredje laveste avviket i perioden. var 0,1 prosent mellom ulykkesandelen og personbilbestandsandelen og -0,7 prosent mellom ulykkesandelen og kjørelengdeandelen i den undersøkte perioden.
For de tre andre drivstofftypene (bensin, diesel og hybrid) og deres ulykkes- og personbilbestandsandeler var avvikene også ganske små, under +/-2 prosent (medianavvik bensin -1,6 prosent, diesel 1,9 prosent, hybrid -0,6 prosent). Dette gjaldt også ulykkes- og kjørelengdeandeler av hybrider (medianavvik -1,9 prosent). De eneste større medianavvikene ble observert mellom fossilbilenes ulykkesandeler og kjørelengdeandeler. Bensinbilenes ulykkesandel var høyere enn deres kjørelengdeandel i hele den undersøkte perioden (medianavvik 7,2 prosent), mens dieselbilenes ulykkesandel var lavere enn kjørelengdeandelen (medianavvik -4,4 prosent), særlig i starten av perioden (2018–2021).
Fotgjengerulykker
Elbilenes andel av personbiler involvert i fotgjengerulykker var høyere enn deres andel av personbiler involvert i andre ulykker (medianavvik 6,8 prosent). Denne andelen var også høyere for hybridbiler (medianavvik 3,9 prosent), mens den var lavere hos fossilbiler (medianavvik bensin -2 prosent, diesel -9,2 prosent). I 2023 hadde elbiler den største andelen (33 prosent) av personbiler involvert i fotgjengerulykker. I andre ulykker med personskade hadde dieselbiler den største andelen (39 prosent), etterfulgt av bensinbiler (25 prosent). Elbiler hadde den tredje største andelen (24 prosent).
For å undersøke om elbilenes overrepresentasjon i fotgjengerulykker på landsbasis kunne skyldes at de i større grad enn andre brukes i urbane områder, analyserte vi personbiler involvert i fotgjengerulykker og i andre ulykker i de sju største kommunene i Norge: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand og Drammen. Dette var kommuner som hadde over 100 000 innbyggere i hele perioden 2018–2023. Ikke alle trendene i disse sju kommunene var identiske med trendene på landsbasis, men elbilenes andel av personbiler involvert i fotgjengerulykker var også her høyere enn andelen involvert i andre ulykker (medianavvik 5,4 prosent). Elbiler hadde den største fotgjengerulykkeandelen av alle drivstofftyper de siste fire årene (2020–2023) i den undersøkte perioden, men i 2022 og 2023 var avvikene mellom elbilenes andel i fotgjengerulykker og i andre ulykker marginale, langt under medianavviket for hele perioden.
Fotgjengerulykke er i denne analysen en politianmeldt trafikkulykke med personskade i Norge (endelige årsdata) med uhellskode mellom 70 og 89. Hver politianmeldt trafikkulykke med personskade blir tildelt et unikt saksnummer, og ved hvert saksnummer blir det registrert en unik tosifret uhellskode som generelt beskriver hendelsesforløpet i ulykken. Beskrivelser for kodene 70–89 inneholder ord «fotgjenger», evt. «barn» (kode 86: «Barn lekte i kjørebanen») og brukes for ulykker hvor fotgjengere er involvert. Denne analysen tar ikke stilling til skyldspørsmålet i ulykkene.
Dødsulykker
Vi aggregerte dødsulykke-data fra den undersøkte perioden til to treårsperioder (2018–2020 og 2021–2023) for å kunne identifisere generelle trender over tid fordi lav hyppighet av dødsulykker gav store tilfeldige prosentvise utslag på årlig basis. Elbilenes andel av Norskregistrerte kjøretøy i kjøretøygruppe 101 som ble innblandet i politianmeldte dødsulykker i Norge (endelige årsdata), dvs. kjøretøy som hadde kode 1 i variabelen ‘innbdods’. Denne analysen tar hverken stilling til skyldspørsmålet i ulykkene eller om noen i selve kjøretøyet ble drept eller ikke. steg fra 6 prosent i 2018–2020 til 12 prosent i 2021–2023, i absolutte tall fra 13 til 22. For alle andre ulykker med personskade steg elbilenes andel fra 10 prosent i den første halvdelen til 19 prosent i den andre halvdelen av den undersøkte perioden, i absolutte tall fra 1035 til 1945. I 2018–2020 var altså elbilenes andel av dødsulykker 4 prosent lavere enn av andre ulykker, i 2021–2023 var den 7 prosent lavere. For bensinbiler var trenden omvendt. I 2018–2020 var bensinbilenes andel av dødsulykker 4 prosent høyere enn av andre ulykker, i 2021–2023 var den 7 prosent høyere. I absolutte tall ble antall personbiler involvert i dødsulykker redusert fra 217 i 2018–2020 til 179 i 2021–2023. Antall personbiler involvert i andre ulykker med personskade gikk ned fra 10 601 i den første halvdelen til 10 010 i den andre halvdelen av den undersøkte perioden.
Konklusjon
Vi undersøkte om elbiler var overrepresentert i ulykkesstatistikken gjennom å analysere data om trafikkulykker med personskade, personbilbestand og personbilenes samlede kjørelengder i årene 2018–2023. For alle trafikkulykker med personskade samlet på landsbasis fant vi ingen tegn til at elbilene var overrepresentert i ulykkene i den undersøkte perioden. Elbilenes andel av personbilene involvert i ulykker var i hele perioden tilsvarende deres andel av personbilbestanden og de samlede kjørelengdene.
Når det gjelder fotgjengerulykker, ser det ut til at elbilene var overrepresentert på landsbasis gjennom hele den undersøkte perioden. I de sju største kommunene i Norge med over 100 000 innbyggere var elbilene overrepresentert i fotgjengerulykker i perioden 2018–2021. I 2022 og 2023 var elbilene fortsatt mest involvert i fotgjengerulykker av alle drivstofftyper i disse kommunene, men avviket mellom deres andel i fotgjengerulykker og i andre ulykker ble betydelig mindre.
For dødsulykker ser det ut til at elbilene var underrepresentert, både i den første og i den andre halvdelen av den undersøkte perioden, siden deres andel av personbiler involvert i dødsulykker var lavere enn for andre ulykker med personskade.
Avslutningsvis vil vi presisere at vi analyserte data kun basert på drivstofftype av personbiler involvert i ulykkene. Det kan være andre viktige faktorer enn drivstofftype som påvirker ulykkesstatistikken hvis effekt vi ikke fikk inkludert i denne analysen, for eksempel forskjellige bruksmønstre, førerens og kjøretøyets alder, kjønn, geografisk fordeling, endrede retningslinjer og kommunale tiltak med mer.
Oppdragsgiver: Samferdselsdepartementet