Kostnadsindeks for innenriks sjøfart

Vekter, fartøygrupper og kostnadsgrupper

Kostnadsfordelingen for de ulike fartøygruppene er basert på karakteristika for representative fartøy og er utledet fra undersøkelsene nevnt i avsnitt 3.2.

Statistikken består av følgende fartøygrupper:

• Ferger
• Små hurtigbåter
• Store hurtigbåter
• Slep/havnebuksering
• Andre fraktefartøy

Foretakenes kostnader er inndelt i følgende kostnadsgrupper:

• Drivstoff
• Mannskapskostnader
• Reparasjon og vedlikehold
• Administrative kostnader
• Øvrige operasjonelle kostnader
• Kapitalkostnader - kapitalslit
• Kapitalkostnader - rentekostnad

Fra og med 4 kvartal 2021 er også altarnative drivstoff inkludert i indeksen. Disse er:

• Naturgass (LNG)
• NO1 Elektrisitet Sørøst-Norge
• NO2 Elektrisitet Sørvest-Norge
• NO3 Elektrisitet Midt-Norge
• NO4 Elektrisitet Nord_Norge
• NO5 Elektrisitet Vest-Norge

Alternative drivstoff er kun tilgjengelig i tabell 13879: Innenriks sjøfart. Kostnadsindekser med alternative drivstoffkomponenter (4. kvartal 2021=100)

Fartøygrupper

Ferger er fartøy som transporterer kjøretøy i forbindelse med det innenlandsk veinettet. Passasjerbåter er inndelt i små og store hurtigbåter. Disse fartøygruppene omfatter alle hurtigbåter som transporterer passasjerer i innenriks trafikk. Store og små hurtigbåter har ulike kostnadsfordelinger på grunn av ulike krav til blant annet avstand til nødhavn, passasjertall og hastighet. I praksis går skillet mellom små og store hurtigbåter på om fartøyer er større eller mindre enn 24 meter.

Slep/havnebuksering dekker fartøy som tilbyr tjenester i havn eller langs kysten. Andre fraktefartøy omfatter fartøy som primært transporterer gods som for eksempel tank, bulk og stykkgodsskip.

Kostnadsgrupper

Drivstoffkostnader er utgifter direkte knyttet til drivstofforbruk. Fra 2. kvartal 2009 t.o.m 4. kvartal 2016 er drivstoffkostnadene målt uten avgifter. Fra og med 1. kvartal 2017 inkluderer drivstoffkostnadene også CO2- og svovelavgift på marint drivstoff. Fra og med 4.kvartal 2021 er også drivstoffpriser for elektrisk kraft og naturgass (LNG) inkludert i indeksen. Priser for elektrisk kraft og naturgass er tilgjengelige i tabell 13879. Mannskapskostnader var fra 2. kvartal 2009 t.o.m. 1. kvartal 2017 avtalte totale utgifter til ansatte ved rederiet. Fra 2. kvartal 2017 inkluderer mannskapskostnadene flere arbeidskraftskostnadskomponenter som uregelmessige og faste tillegg, overtidsgodtgjørelse og feriepenger.

Reparasjon og vedlikehold omfatter ikke-aktiverte utgifter til reparasjon og vedlikehold. Administrative kostnader er rederiets kostnader som ikke er direkte knyttet fartøyet som for eksempel regnskapsføring. Resterende operasjonelle kostnader er samlet i gruppen øvrige kostnader.

Kapitalkostnader er kostnader ved bruk av realkapital. Ved binding av kapital i anleggsaktiva, realkapital, deles kostnadene i kapitalslit og rentekostnader.

Kapitalslit er kostnader forbundet med slitasje eller verdireduksjon av anleggsaktiva. I regnskapssammenheng tilsvarer dette avskrivninger. Rentekostnadene er den kompensasjon som ytes mot at kapital er stilt til disposisjon. Den innskutte kapital, passiva, deles opp i gjeld og egenkapital. I kostnadsindeksen er ikke kompensasjon til egenkapital inkludert og kapitalkostnader i form av rentekostnader har da sin regnskapsmessige parallell i utgifter til betjening av lån.

Navn: Kostnadsindeks for innenriks sjøfart
Emne: Transport og reiseliv

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Nasjonalt nivå.

Kvartalsvis statistikk med publisering 90 dager etter utløp av perioden.

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Statistikken beskriver prisutviklingen for innsatsfaktorene i innenriks sjøtransport. I tillegg til en totalindeks for hele næringen er det presentert delindekser for 5 fartøytyper. Indeksen måler ikke endringer i produktivitet og fortjenestemargin hos rederiene.

Behovet for en kostnadsindeks for innenriks sjøtransport ble først presentert i rådgivende utvalg for sjøtransport i 2008. Indeksen inngår i SSBs arbeid med å øke antallet statistikker med høy aktualitet som igjen bidrar til bedre kvalitetssikring hos andre økonomiske statistikker.

Utviklingen av indeksen startet i 2008, med andre kvartal 2009 som første periode med ordinær datafangst.

Statistikken ble utviklet i samarbeid med Statens Vegvesen og rederier, representert ved Rederienes Landsforening (i dag NHO Sjøfart). SSB er ansvarlige for valg av metode.

Utviklingsarbeidet ble finansiert av Statens vegvesen og Rederienes Landsforening. Drift og utviklingsarbeid er finansiert av Samferdselsdepartementet.

Statistikken benyttes av rederier og offentlige myndigheter for regulering av langsiktige kontrakter for sjøtransport.

Andre brukere er nasjonalregnskapet, foretak utenfor næringen som har behov for indeksering av kostnader i forbindelse med sjøtransport samt offentlige og private organisasjoner med behov for å analysere kostnadsutviklingen i næringen. SSB bruker statistikken i kvalitetssikring av driftsundersøkelsene for sjøfart og strukturstatistikken.

Kostnadsindeks for innenriks sjøtransport er bygget etter samme mal som:

kostnadsindeks for lastebil beskriver utviklingen i kostnadsnivået for lastebiltransport.

Kostnadsindeks for buss beskriver utviklingen i kostnadsnivået for buss.

Statistikkloven av 21. juni 2019 nr. 32

Analyseenhetene består av foretak innen innenriks sjøfart. Til denne gruppen tilhører (etter standard for næringskode SN2007):

• 50.102 Innenlandske kystruter med passasjerer
• 50.109 Kysttrafikk med passasjerer ellers
• 50.202 Innenriks sjøfart med gods
• 50.203 Slepebåter

Næringen "50.204 Forsyningsskip og andre sjøtransporttjenester for offshore" er holdt utenfor.

Mannskapskostnader er innhentet av seksjon for næringslivets strukturer ved SSB. Data inngår i produksjonen av Arbeidskraftkostnadsindeksen (AKI) . Seksjon for næringslivets strukturer produserer kvartalsvise indekser på næringsundergruppenivå.

Delindeksene for ferje, liten hurtigbåt og stor hurtigbåt følger mannskapskostnadsutviklingen i næring 50.102 - Innenlandske kystruter med passasjer. Delindeksen for andre fraktefartøy følger mannskapskostnadsutviklingen i næring 50.202 Innenriks sjøfart med gods. Fartøygruppen slepebåter følger mannskapskostnadsutviklingen i næring 50.203 Slepebåter.

Den aggregerte delindeks for mannskap som publiseres på ssb.no er et aritmetisk gjennomsnitt av utviklingen i de tre næringene. Denne delindeksen kan derfor ikke benyttes ved manuell beregning av indekstall for en individuell fartøytype. Dersom man ønsker å gjøre denne typen beregninger kontakt statistikkansvarlige.

Kostnader ved reparasjon og vedlikehold er fulgt ved å innhente fakturerte priser på arbeidskraft ved norske skipsverft. Data er innhentet i egen undersøkelse . Skjema brukt for reparasjon og vedlikehold er RA-0677 Avtalt eller kontraktsfestet timespris for reparasjon og vedlikehold av skip og sendes ut etter utgangen av hvert kvartal med 1 md frist for innsending.

Priser på drivstoff er innhentet av seksjon for prisstatistikk. Prisene er hentet hos de største aktørene innen omsetning av marine drivstoff. Data inngår i produksjon av Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands . Fra 1. kvartal 2009 t.o.m. 4. kvartal 2016 er prisene ekskl. avgifter på marine drivstoff. Fra 1. kvartal 2017 er prisene målt inkl. CO2- og svovelavgifter. Andre relevante avgifter på marint drivstoff, som f. eks. NOx-avgiften, er ikke inkludert i drivstoffprisene. For mer informasjon om CO2- og svovelavgiften, se mer informasjon om CO2- og svovelavgiften (regjeringen.no),.

Priser for elektrisk kraft er hentet fra kraftbørsen NordPool. Prisene som benyttes er «day-ahead priser» for det norske kraftmarkedet fordelt etter prisområdene NO1 Sørøst-Norge, NO2 Sørvest-Norge, NO3 Midt-Norge, NO4 Nord-Norge og NO5 Vest-Norge. Prisene som brukes for elektrisk kraft i indeksen inneholder ikke nettleie eller offentlige avgifter.

Priser for flytende naturgass (LNG) er hentet fra ICE Endex - Dutch TTF Natural Gas Futures. Prisene som brukes i beregningen av indeksen er inkludert CO₂-avgift og et fast påslag på 14 euro pr/MWh. Påslaget representerer transportkostnader.

Administrative kostnader er målt ved å følge utviklingen i arbeidskraftkostnader innen næringer som bedriver faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Også denne statistikken er utarbeidet av Seksjon for næringslivets strukturer. Se lenke under mannskapskostnader.

Øvrige operasjonelle kostnader er fra 2. kvartal 2009 t.o.m. 4. kvartal 2016 fulgt ved å bruke konsumprisindeksen (KPI). Fra 1. kvartal 2017 følger delindeksen konsumprisindeksen uten energivarer (KPI-JE).

Kapitalkostnader i form av kapitalslit måles ved bruk av produsentprisutviklingen for varetypen investeringsvarer som publisert av seksjon for prisstatistikk i produsentprisindeksen.

kapitalkostnader i form av rentekostnader

For perioden 2. kvartal 2009 - 4 kvartal 2016 ble rentekostnader målt ved 3-mndr nominell NIBOR publisert av Norske finansielle referanserenter AS og endringer i prisnivå gitt av konsumprisindeksen (KPI). Dette ble ilagt et fast påslag på renta lik differansen mellom NIBOR og utlånsrenter til ikke-finansielle private foretak gitt av rentestatistikk fra SSB i årene 2006 og 2007.

For perioden 1. kvartal 2017 til 4. kvartal 2021 ble rentekostnader målt ved 3-mnd nominell NIBOR og endringer i prisnivå gitt av konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og ekskludert energivarer (KPI-JAE). Rentepåslaget ble målt på samme måte som tidligere, men ble oppdatert kvartalsvis.

Fra og med 1 kvartal 2022 er rentekostnader målt ved 3-mndr nominell NIBOR publisert av Norske finansielle referanserenter AS. Endring i prisnivå er ikke lenger en del av beregningen. Rentepåslaget måles på samme måte som tidligere.

Kontroll av prisdata foregår ved sammenstilling. Store avvik mellom perioder blir bekreftet med statistikkprodusent for de interne prismålingene og med oppgavegiver for skjemainnhentingen i reparasjon og vedlikehold.

Vekter

Fartøytypene i indeksen har ulike kostnadsprofiler. Det betyr at betydningen av hver enkelt kostnadsgruppe er ulik innad i hver enkelt fartøygruppe. Egne vekter for kostnadsgruppene i hver fartøygruppe gjør det mulig å lage egne indekser for hver enkelt fartøytype.

For perioden 2. kvartal 2009 til 4. kvartal 2016 er vektene utarbeidet med utgangspunkt i Driftsundersøkelsen for nærsjø- og innenriksfart 2006 . Data har vært supplert og konsultert mot senere års driftsundersøkelser, årsregnskap og historiske kostnadsdata fra Statens vegvesen og diverse fylkeskommuner.

For perioden 1. kvartal 2017 til 4 kvartal 2021 tar vektene utgangspunkt i næringsoppgaver supplert av skjemaundersøkelser til de største foretakene i næringa.

Fra og med 1 kvartal 2022 er vektene beregnet ved en prisjustering av vektene fra 1 kvartal 2017. En oversikt over gjeldende vekter og flere detaljer er gitt i "datainnsamling, editering og beregninger".

Vektene for fartøytypene brukt fra og med 2. kvartal 2009 t.o.m 4. kvartal 2016:

Vekter for aggregering til totalindeks brukt fra 2. kvartal 2009 t.o.m 4. kvartal 2016:

Vektene for fordelingen av kostnader hos de ulike fartøytypene benyttet fra 1. kvartal 2017 til 4 kvartal 2021 er utarbeidet med utgangspunkt i næringsoppgaver supplert av skjemabaserte undersøkelser til de største foretakene i næringa. Data herfra ble brukt til å estimere operasjonelle kostnader for et representativt fartøy i fartøygruppen. De operasjonelle kostnadene ble supplert med modellbaserte kapitalkostnader. Kapitalkostnadene ble beregnet gjennom en modell som tok utgangspunkt i nypris på fartøy, levetid, restverdi og realrenter. Kapitalslit ble beregnet ved å anta lineære avskrivinger av nypris på fartøy. Et serielån med lånebeløp lik nypris minus restverdi, beregnet ved bruk av realrenter, gir gjennomsnittlig årlig rentekostnad.

Vektene for fartøytypene brukt fra 1. kvartal 2017 til 4 kvartal 2021:

Fra 1. kvartal 2017 publiserer SSB også delindekser for alle fartøytyper uten drivstoffkomponenten. Det medfører at alle de andre kostnadsgruppene får en høyere vektandel enn i den ordinære kostnadsindeksen.

Vektene for fartøytypene uten drivstoffkomponent brukt fra 1. kvartal 2017 til 4 kvartal 2021:

Vekter for aggregering til totalindeks brukt fra 1. kvartal 2017:

Vektene for fartøytypene gjeldende fra 1 kvartal 2022:

Vektene for fartøytypene uten drivstoffkomponent gjeldende fra 1 kvartal 2022:

Indeksberegningen består av flere trinn:

1. Fastsettelse av vekter
2. Innhenting av priser
3. Beregning av elementærindekser
4. Aggregering på fartøy, kostnad eller totalindeks

Elementærindeksene beregnes som geometrisk gjennomsnitt av prisrelativene i kostnadsgruppen. Med 5 fartøygrupper og 7 kostnadsgrupper har vi 35 elementærindekser. Aggregering til delindekser og totalindeks for næringen er foretatt etter Laspeyres metode.

Merk at aggregering av de publiserte delindeksene på kostnadsgrupper med det formål å lage en totalindeks på fartøy ikke vil gi det samme indekstall som er publisert for aktuelle fartøy for perioder før 1 kvartal 2022. Dette henger sammen med metoden som ble brukt for kjeding av indeksen for perioden før 2022.

Merk også at de publiserte mannskapskostnadene er et aritmetisk gjennomsnitt av utviklingen for passasjerfartøy slepefartøy og fraktefartøy. Denne delindeksen kan derfor ikke benyttes ved manuell beregning av totalindeks for fartøy. Dersom man ønsker å gjøre denne typen beregninger ta kontakt statistikkansvarlig.

Ingen data kan tillegges et bestemt foretak fordi:

1. Vektene for kostnadsfordeling gjenspeiler et representativt fartøy.
2. Kapitalkostnadsvektene er modellbasert og er ikke lik de en finner i regnskap.

Bruk av innsamlede data skjer i samsvar med krav i Statistikkloven.

Endringer fra 2017

Beregningen av kostnadsindeksen ble oppdatert med nye vekter fra og med 1. kvartal 2017. Indeksen skiftet da referansemåned til 4. kvartal 2016. Kjeding av indeksen ble utført ved at den gamle indeksserien ble revidert bakover i tid. Mer informasjon om dette finnes i dokumentasjonsnotatet 2018/9.

Indekstallene for 4. kvartal 2018 og 1. kvartal 2019 ble korrigert 20. september 2019. Korrigeringen skyldes feil i beregningene som oppstod i forbindelse med omlegging av internt produksjonssystem i SSB. Informasjon om hvilke delindekser som ble korrigert ligger i fotnoter under statistikkbanktabellene 11585 og 11586.

Endringer fra 2021

Indekstallene for 3. kvartal 2020 ble korrigert 24. mars 2021. Korrigeringen skyldes feil i beregningen av rentekostnader. Feilen resulterte i lavere indekstall for samtlige fartøygrupper i begge kostnadsindeksene. I kostnadsindeksen hvor drivstoffkostnader er inkludert fikk totalindeksen og alle fartøygrupper ved unntak av slep og havnebuksering en reduksjon i indekstallet på 0,2 etter rettingen trådte i kraft. Slep og havnebuksering hadde en nedgang på 0,4. I indeksen hvor drivstoff ikke er inkludert fikk totalindeksen og fartøytypen store hurtigbåter en reduksjon på 0,3 i indekstallet. Fartøytypene ferge, små hurtigbåter og andre fraktefartøy fikk en reduksjon på 0,2, mens slep og havnebuksering fikk en reduksjon på 0,5. Indekstallet for kostnadsgruppen kapital – rente gikk ned 3,5.

Endringer fra 2022

Beregningen av kostnadsindeksen ble oppdatert med nye vekter fra og med 1. kvartal 2022. Indeksen skiftet da referansemåned til 4. kvartal 2021. Gamle indeksverdier er revidert og tilpasset til den nye referansemåneden. Fra og med 1. kvartal 2022 vil indeksen kjedes mot referanseperioden i stedet for å kjedes med forrige kvartal slik som er gjort tidligere. Dette er mer korrekt ettersom man i teorien kun skal kjede indeksen dersom man oppdaterer vektgrunnlaget. Fra og med 1 kvartal 2022 vil ikke kostnadsgruppen for rentekostnader inneholde et inflasjonsledd. Indeksen bruker dermed nominell rente + utlånsmargin ved beregning av rentekostnader.

Målefeil må sees opp mot den forenkling som valg av fartøy- og kostnadsgrupper representerer.

Bearbeidingsfeil ansees som liten.

Ved partielt frafall eller ved andre feil, blir oppgavegiveren kontaktet.

Utvalget for beregning av kostnader for reparasjon og vedlikehold er trukket fra næringskode (Sn2007 33.150 - reparasjon og vedlikehold av skip). Utvalget er trukket med vekt på å dekke de største bedriftene der disse er dominerende. Varians beregnes ikke. Utvalget av bedrifter rulleres hvert andre år. En kilde til skjevhet kan være at store enheter er overrepresentert i utvalget.

For utvalgsfeil i statistikk som brukes direkte henvises det til "Om Statistikken" for disse. Dette gjelder:

• Mannskapskostnader - Arbeidskraftkostnadsindeksen
• Drivstoff - Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands
• Administrative kostnader - Arbeidskraftkostnadsindeksen
• Øvrige operasjonelle kostnader - Konsumprisindeksen
• Kapitalslit - Produsentprisindeksen
• Rentekostnader - Norges Bank og Konsumprisindeksen

Over tid vil det kunne skje endringer i kostnadsstrukturen hos foretak i sjøtransportnæringen. For å vekte prisendringer riktig i kostnadsindeksen bør vektgrunnlaget derfor oppdateres med 5 års mellomrom.