Halvparten av studentene som byttet endret både studieprogram og lærested, og den andre halvparten endret kun studieprogram.
Det viser SSB-rapporten Frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning. Rapporten følger studentkullet som begynte på en Gradsutdanninger forstås her som utdanninger som fører til en fullført grad, med en varighet på minst to år. Det inkluderer 2-årige masterutdanninger, 3-årige bachelorutdanninger, 5-årige integrerte masterutdanninger samt 5,5-6 årige profesjonsutdanninger. i 2012, og kartlegger kjennetegn og adferd blant studentene som forlot utdanningen.
– Den høye andelen som bytter til en ny universitets- og høgskoleutdanning gjenspeiler fleksibiliteten i det norske utdanningssystemet. Studenter kan bytte utdanning uten store økonomiske konsekvenser, og det er gode muligheter for å ta med seg studiepoeng over i en ny utdanning, sier Sophia Mai Andresen, en av forfatterne bak rapporten.
Studentene som bytter utdanning er i tillegg en svært sammensatt gruppe, bestående både av de typisk ressurssterke studentene og de mindre ressurssterke.
Les også: 1 av 4 studenter sluttet på utdanningen
De yngre studentene bytter oftere
24 prosent av studentene som var yngre enn 22 år gjorde et bytte. Blant studentene som var eldre enn 30 år gjaldt dette kun 8 prosent. Jo eldre studentene var, jo lavere andel byttet til et nytt studieprogram eller lærested.
Mens de to yngste aldersgruppene hadde like andeler som byttet studieprogram som lærested, var det blant de eldre studentene størst andel som kun byttet studieprogram.
– Dette kan trolig forklares med studentenes livssituasjon. De eldre studentene er ofte mer etablerte, mens de yngre studentene i større grad er villige til å flytte på seg og bytte lærested, sier Sophia Mai Andresen.
Resultatene stammer fra SSB-rapporten Frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning (2022), som kartlegger omfanget av frafall og bytter blant de som startet på en gradsutdanning i 2012. Rapporten presenterer deskriptiv statistikk som belyser kjennetegn ved studentene, når frafallet og byttene skjer, samt hva studentene gjør i etterkant, herunder hvilke eventuelle utdanningsendringer de gjør.
Byttene skjer tidlig i studieløpet
Over halvparten av studentene som byttet gjorde dette i løpet av første studieår. Blant dem som byttet lærested hadde 64 prosent gjennomført byttet i løpet av første studieår. Samme andel er på 50 prosent blant dem som kun byttet studieprogram.
I løpet av de tre første studieårene hadde 90 prosent av byttene skjedd. Dette forteller at det store flertallet av studentene som byttet gjorde dette i løpet av de tre første studieårene.
Halvparten fullfører etter et bytte
Bytter fører til at det tar lengre tid før en student er ferdig utdannet og kan ta del i arbeidslivet. Bytter har likevel mindre konsekvenser enn frafall, fordi studentene kan bytte til en utdanning de finner mer interessant, som igjen kan øke sjansen for å fullføre.
Blant studentene som byttet, klarte 52 prosent å fullføre utdanningen de byttet til. Dette er lavere enn snittet for 2012-populasjonen, hvor 55 prosent fullførte utdanningen.
– En forklaring kan være at studentene bytter av ulike grunner. Mens noen har funnet en ny utdanning som interesserer dem, kan noen bytte utdanning i mangel på motivasjon eller fordi de har vanskeligheter med å tilpasse seg studiehverdagen, sier Sophia Mai Andresen.
Studentene som bare byttet studieprogram fullførte oftere enn studentene som også byttet lærested.
– Når man bytter lærested må man ofte flytte, bygge nye relasjoner, samt tilpasse seg andre rutiner. Å bytte lærested er altså mer opprivende for studentene, og kan tenkes å påvirke studiekapasiteten og også evnen til å fullføre, sier Sophia Mai Andresen fra Statistisk Sentralbyrå.
