Det viser SSB-rapporten Frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning. Rapporten følger studentkullet som begynte på en Gradsutdanninger forstås her som utdanninger som fører til en fullført grad, med en varighet på minst to år. Det inkluderer 2-årige masterutdanninger, 3-årige bachelorutdanninger, 5-årige integrerte masterutdanninger samt 5,5-6 årige profesjonsutdanninger. i 2012 fram til 2020, og kartlegger kjennetegn og adferd blant studentene som forlot utdanningen.
I rapporten antas det at en student har falt fra når vedkommende har vært fraværende i ett år eller mer. Det regnes ikke som frafall dersom studenter bytter studieprogram i en sømløs overgang mellom to utdanninger.
Les også: 1 av 5 studenter bytter utdanning
7 av 10 som faller fra, fullfører aldri
Av de som falt fra utdanningen, var det 38 prosent som aldri returnerte til universitets- og høgskolesektoren. 32 prosent returnerte, men falt fra på nytt og endte aldri med å fullføre. Det betyr totalt sett at 7 av 10 som på et tidspunkt falt fra, aldri oppnådde en grad.
– Dette kan påvirke den enkeltes fremtidige jobbmuligheter og livsinntekt. For samfunnet som helhet kan det bety tapt kunnskap og kompetanse som kunne blitt nyttiggjort i arbeidslivet, sier Maj-Lisa Lervåg, en av forfatterne bak rapporten.
På den andre siden var det en betydelig andel (totalt 27 prosent) av studentene som returnerte og til slutt fullførte enten den opprinnelige gradsutdanningen eller en ny utdanning. For denne gruppen betød frafallet fra utdanningen derfor ikke et permanent frafall fra sektoren.
– Det er bra at mange studenter returnerer. Kostnadene av frafall er betydelig mindre både for den enkelte og for samfunnet om studenten lykkes med å returnere og fullføre en annen utdanning, sier Maj-Lisa Lervåg.
Resultatene stammer fra SSB-rapporten Frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning (2022), som kartlegger omfanget av frafall og bytter blant de som startet på en gradsutdanning i 2012. Rapporten presenterer deskriptiv statistikk som belyser kjennetegn ved studentene, når frafallet og byttene skjer, samt hva studentene gjør i etterkant, herunder hvilke eventuelle utdanningsendringer de gjør.
Foreldrenes utdanning har mye å si for om studentene returnerer
Vi vet at foreldrenes utdanningsnivå fremdeles betyr mye for studenters risiko for frafall. Resultatene fra rapporten viser at samme tendenser gjør seg gjeldende når vi ser på hvem som returnerer til høyere utdanning i etterkant av et frafall.
De som returnerte og fullførte en utdanning i etterkant av et frafall hadde i større grad foreldre med høyere utdanning enn dem som ikke returnerte til høyere utdanning.
– Vi ser altså fortsatt sosiale forskjeller og variasjon i frafallet etter foreldrenes utdanning. Det er urovekkende at studenter som har foreldre med lavt utdanningsnivå oftere har et permanent frafall fra høyere utdanning, sier Maj-Lisa Lervåg.
De som studerte lenger, gikk oftere ut i jobb
Generelt ser vi en tendens til at studenter som falt fra senere i studieforløpet noe oftere gikk ut i jobb sammenlignet med studenter som falt fra de første studieårene.
Under 29 prosent av studentene som hadde et frafall i løpet av 1. studieår var i heltidsjobb mot slutten av studieåret etter. Dette gjaldt for 39 prosent av studentene som falt fra etter 5. studieår og 49 prosent for dem som falt fra i løpet av 6. studieår eller senere.
– De samfunnsmessige kostnadene vil være mindre i tilfeller hvor studentene forlater en gradsutdanning til fordel for å gå rett ut i en jobb, sier Maj-Lisa Lervåg.
