Dette viser resultater fra den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent VII. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2019, altså ett år før Norge og andre europeiske land ble rammet av koronapandemien.
I Eurostudent ble studentene spurt hvorvidt de opplevde vanskeligheter i sitt nåværende studieprogram grunnet ulike årsaker da undersøkelsen ble gjennomført, nemlig vårsemesteret 2019. Studierelaterte vanskeligheter er vanskeligheter som følge av: -Arbeidskravene som stilles i studieprogrammet, f.eks. krevende eksamener, oppgaver, presentasjoner osv. -Utfordringer knyttet til planlegging ved utdanningsinstitusjonen, f. eks. timeplan, plassmangel i forelesninger og seminarer osv. -Administrative utfordringer ved utdanningsinstitusjonen, f.eks. forsinkelse av karakterer, overføring av studiepoeng, registreringsprosedyre for emner og eksamener osv. -Andre studierelaterte aspekter Vanskeligheter på grunn av personlige årsaker er følgende: -Finansielle utfordringer -Forpliktelser i betalt jobb -Vanskeligheter på grunn av barn eller graviditet -Helserelaterte problemer, funksjonsnedsettelser, skader -Manglende motivasjon -Andre personlige årsaker, f.eks. familie
Som figur 1 viser, har Norge lavere andel studenter som opplever studierelaterte vanskeligheter i sitt studieprogram enn andre land. I europeisk sammenheng er det Island og Polen som skiller seg ut – her har 6 av 10 studenter studierelaterte utfordringer.
Studierelaterte vanskeligheter mest vanlig blant de yngste studentene
Andelen som har studierelaterte utfordringer varierer imidlertid med studentenes alder. I Norge er andelen som opplever slike utfordringer større i den yngste aldersgruppen (yngre enn 22 år), enn blant studentene som er 30 år eller eldre, med henholdsvis 45 og 29 prosent. Vi finner et tilsvarende mønster på Island og i Polen. I Finland og Sverige er forskjellene noe mindre utpreget, mens i Danmark og Nederland er det en noe større andel som opplever studierelaterte utfordringer blant de eldste studentene.
Høye arbeidskrav skaper vanskeligheter
Studierelaterte vanskeligheter omfatter høye arbeidskrav i studieprogrammet og organisatoriske utfordringer ved studieinstitusjonen. Andelen som oppgir at arbeidskravene skaper vanskeligheter i studiene, er lavest i Danmark, med 19 prosent, og høyest på Island, hvor 40 prosent av studentene oppgir dette.
I aldersgruppen yngre enn 22 år skaper arbeidskravene vanskeligheter for halvparten av studentene på Island. Også i Norge er høye arbeidskrav en større utfordring for de yngste studentene. Her oppgir hver tredje dette som utfordring, mot 21 prosent blant de eldste studentene.
Kun hver 10. student i Norge opplever at utfordringer knyttet til planlegging ved utdanningsinstitusjonen skaper vanskeligheter i studieprogrammet.I Polen og på Island, derimot, opplever hele 40 prosent av studentene at dette skaper vanskeligheter i studiene. At en lav andel studenter i Norge opplever slike organisatoriske utfordringer, bidrar til at Norge har en lavere andel studenter som opplever vanskeligheter på grunn av studierelaterte årsaker enn andre land.
Eldre studenter har vanskeligheter på grunn av personlige årsaker
Studenter kan også oppleve vanskeligheter i studiene på grunn av personlige årsaker, som finansielle problemer og jobbforpliktelser. I Norge skaper slike årsaker vanskeligheter i studieprogrammet for rundt 55 prosent av studentene. I Finland og Polen gjelder dette over 60 prosent av studentene, og på Island er andelen nærmere 70 prosent. I den andre enden finner vi Nederland, hvor i overkant av 40 prosent av studentene oppgir slike utfordringer.
Mens de yngste studentene i større grad har studierelaterte vanskeligheter enn studenter som har passert 30 år, er mønsteret motsatt når vi ser på vanskeligheter knyttet til personlige årsaker. Over 60 prosent av studentene i Norge i den eldste aldersgruppen oppgir å ha slike vanskeligheter, mens kun 44 prosent av de yngste studentene har slike vanskeligheter. I Finland og på Island er det hele 7 av 10 i aldersgruppen 30 år eller eldre som har vanskeligheter på grunn av personlige årsaker. Dette henger sammen med at de eldste studenter ofte har andre forpliktelser ved siden av studiene, som jobb og familie.
Dataene er hentet fra spørreundersøkelsen Eurostudent VII. Eurostudent er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i ulike europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn komparative data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer ikke bare studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon. Den syvende runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2019-2021 med 26 deltakende land. Datainnsamlingen ble i de fleste landene gjennomført våren 2019 og internasjonale resultater publiseres høsten 2021. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 46,5 prosent som svarte på undersøkelsen. I denne artikkelen ser vi kun på land som samlet inn dataene våren 2019. Vi sammenligner norske resultater med de andre nordiske landene, men inkluderer også Nederland og Polen for å analysere om de nordiske landene skiller seg fra andre europeiske land. I sammenligningen av resultater på tvers av land må en ta hensyn til hvilke studenter som er med i undersøkelsen. Danmark har for eksempel kun med heltidsstudenter, og Finland inkluderer primært bachelor- og masterstudenter. Nederland inkluderer ikke enkeltemner og private institusjoner, som utgjør kun en mindre andel av sektoren i landet. I Polen er andre studieprogrammer på masternivå («other postgraduate degrees») ikke inkludert i utvalget, noe som betyr et avvik fra EUROSTUDENT sine retningslinjer for hvilke studenter som skal inkluderes i utvalget.
Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver for undersøkelsen Eurostudent VII.
