Den europeiske studentundersøkelsen

Den europeiske studentundersøkelsen kartlegger studenters studiesituasjon, boforhold og økonomiske situasjon. I denne artikkelserien presenteres artikler og analyser om hvordan studenter i Norge har det, sammenlignet med studenter i andre europeiske land.

Artikler, analyser og publikasjoner

2024

  1. 3 av 4 studenter oppgir å ha god helse. Likevel har en betydelig andel studenter psykiske lidelser eller føler seg isolert fra medstudenter. Kvinnelige studenter har i snitt dårligere fysisk og psykisk helse enn mannlige studenter.

  2. Psykiske lidelser er den vanligste funksjonsnedsettelsen blant studenter i Norge og i flere andre europeiske land.

  3. De fleste studenter planlegger ikke å dra på utveksling i løpet av studietiden. Økonomiske og sosiale grunner er de største hindringene.

  4. Blant kvinnelige studenter er det mer vanlig med praksis enn blant mannlige studenter. Flere land har større andel studenter som har hatt praksis enn Norge.

  5. I Norge og i andre europeiske land opplever en betydelig andel studenter å ikke kunne dekke større uforutsette utgifter. I motsetning til andre land, er det små forskjeller mellom yngre og eldre studenter i Norge.

  6. Det er vanlig blant studenter i de nordiske landene å jobbe ved siden av studiene. Jo mer studentene jobber, jo mindre tid bruker de på studiene. Hvilke studentgrupper som jobber mest og hvor mye studentene kan jobbe uten å bruke mindre tid på studier, varierer mellom landene.

2023

  1. 42 prosent av studentene oppgir at korona har påvirket deres motivasjon til å studere negativt. Blant studenter som tar profesjonsstudier er det en større andel som er mindre motiverte enn blant studenter på kortere studier.

2021

  1. Statistisk sentralbyrå (SSB) legger frem resultatene fra den europeiske studentundersøkelsen EUROSTUDENT VII. Se direkte fra klokken 11.00-11.45.

  2. En av fire studenter i Norge har barn. Norge har større andel studenter med barn enn mange andre land – også når vi tar hensyn til studentenes alder.

  3. Studenter som har hatt praksisopphold eller en studierelevant jobb under studiene føler seg bedre forberedt på arbeidslivet enn de som ikke har hatt det. Studenter som tar en profesjons- eller integrert masterutdanning føler seg også oftere godt forberedt på arbeidsmarkedet enn andre studenter.

  4. I europeisk sammenheng er Norge blant landene med størst andel studenter som finansierer studieoppholdet i utlandet ved offentlig studiestøtte, og lavest andel som bruker midler fra foreldre eller EU-stipend.

  5. Studenter i Norge tjente i snitt 9 950 kroner i måneden fra betalt arbeid i 2019. Det utgjorde over halvparten av studentenes totale inntekter, og er en økning fra 45 prosent i 2016.

  6. 4 av 10 studenter i Norge opplever studierelaterte vanskeligheter, som høye arbeidskrav og organisatoriske utfordringer, i studieprogrammet sitt. Dette gjelder spesielt de yngste studentene.

Artikkel / 25. januar 2021

Praksisopphold i utlandet – forskjeller og likheter i Norden

Blant studenter i de nordiske landene i vårsemesteret 2019 hadde kun en liten andel hatt et praksisopphold i utlandet. Masterstudenter har større sannsynlighet for å ha hatt et slikt opphold enn bachelorstudenter i samtlige nordiske land. Betydningen av fagfelt varierer imidlertid på tvers av landegrensene.

Eldre artikler i samme serie.