Studenters helsesituasjon er et tema som har fått stadig mer oppmerksomhet de siste årene. Spesielt i lys av koronapandemien har det vært mer søkelys på hvordan studentene har det, da tiltak som nedstengning og digital undervisning har påvirket studenter og deres psykiske helse (rapport fra European Students’ Union). Den europeiske studentundersøkelsen EUROSTUDENT 8 kartlegger ulike aspekter ved studentenes helsesituasjon, som psykiske lidelser, diskriminering, ensomhet og psykisk helse.
Hva kan EUROSTUDENT-undersøkelsen fortelle oss om studentenes fysiske og psykiske helse? Og hvor godt samsvarer funnene med andre undersøkelser som kartlegger studentenes helsesituasjon? I denne artikkelen vil vi belyse ulike aspekter ved studenters helse basert på EUROSTUDENT 8, og sammenligne resultatene med Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT) 2022.
Det gjennomføres flere undersøkelser blant studentene i Norge. Undersøkelsene gjennomføres med ulik hyppighet og skiller seg også med tanke på tematikk og hvordan de gjennomføres. Formålet med EUROSTUDENT-undersøkelsen er å kartlegge den sosiale dimensjonen i høyere utdanning i Europa. Undersøkelsen kartlegger studenters levekår og studiesituasjon i ulike europeiske land og er den eneste av undersøkelsene som gjør det mulig å få sammenlignbare data fra flere land. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år og vi trekker et utvalg på 24 000 studenter i Norge. Undersøkelsen dekker både heltids- og deltidsstudenter 18 år eller eldre. Norske studenter i utlandet og inn- og utreisende utvekslingsstudenter er ekskludert, men undersøkelsen omfatter internasjonale gradsstudenter i Norge. I 2022 var det 35,3 prosent (7919 personer) som svarte. Før EUROSTUDENT ble en selvstendig undersøkelse, var EUROSTUDENT-rapporteringen en del av datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen blant studenter (LKS). LKS gir informasjon om studenters levekår og gir mulighet for å se denne i sammenheng med deres studiesituasjon. Det er delvis tematisk overlapp mellom LKS og EUROSTUDENT, og LKS dekker både deltids- og heltidsstudenter i alle aldere. I motsetning til EUROSTUDENT, omfatter LKS også studenter i høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole). LKS ble sist gjennomført i 2021, med et utvalg på 8 000 studenter, hvorav rundt 70 prosent svarte. Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som gjennomfører både EUROSTUDENT og LKS. LKS er ikke omtalt i denne artikkelen. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT) kartlegger mange aspekter ved studentenes helse- og trivselsituasjon, men omfatter også spørsmål om blant annet bolig og økonomi. Denne undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra studentsamskipnader. Det er ikke alle studenter i Norge som er i målgruppen for undersøkelsen. Den dekker kun heltidsstudenter under 35 år med norsk statsborgerskap og omfatter også norske studenter i utlandet. Undersøkelsen sendes til alle som er i målpopulasjonen, og ikke til et utvalg studenter. I 2022 var det 35 prosent (59 544 studenter) som svarte på undersøkelsen. En annen studentundersøkelse, som ikke omtales i denne artikkelen, er Studiebarometeret. Undersøkelsen gjennomføres for å fange opp studentenes syn på utdanningskvalitet og gjennomføres årlig. Den gir styringsinformasjon til institusjonene og sektoren om hvordan studentene opplever studiekvaliteten. Undersøkelsen gjennomføres av NOKUT og går til heltidsstudenter i andre og femte studieår.
3 av 4 studenter har god helse
I EUROSTUDENT-undersøkelsen blir studentene bedt om å vurdere sin egen helsetilstand, fra veldig bra til veldig dårlig helse. I europeisk sammenheng er Norge ett av landene hvor størst andel studenter oppgir å ha (veldig) god helse, med 76 prosent (rapport på EUROSTUDENT.eu, side 5).
EUROSTUDENT og SHOT dekker ulike studentgrupper. Mens EUROSTUDENT omfatter heltids- og deltidsstudenter 18 år eller eldre, omfatter SHOT heltidsstudenter i alderen 18–35 år. I sammenligningen av ulike undersøkelser er det viktig å huske at det er flere faktorer som påvirker sammenlignbarheten. Målpopulasjonen er en av disse faktorene, men også tidspunkt for gjennomføring, spørsmålsformulering, insentiver og kontaktstrategier har betydning (forskningsartikkel på springer.com), og vi må derfor ta forbehold om hvorvidt de to undersøkelsene er sammenlignbare. EUROSTUDENT og SHOT skiller seg i flere aspekter, men for å gjøre resultatene mer sammenlignbare, bruker vi i denne artikkelen samme populasjonsavgrensning som i SHOT og ser på Heltidsstudenter: Studenter som planlegger å ta 30 studiepoeng eller mer i semesteret. Rundt 80 prosent av studentene i Norge er heltidsstudenter i alderen 18–35 år. Av alle som svarte på EUROSTUDENT-undersøkelsen, er rundt 3 av 4 heltidsstudenter 18–35 år.
EUROSTUDENT viser at blant heltidsstudentene 18–35 år, er det 76 prosent som vurderer sin egen helse som svært god eller god, mens 8 prosent oppgir å ha dårlig eller veldig dårlig helse. Det er også forskjeller i hvordan kvinner og menn vurderer egen helse. Blant kvinnelige studenter er andelen med (veldig) bra helse noe mindre og andelen med (veldig) dårlig helse noe større enn blant de mannlige studentene.
Helsesituasjonen måles ikke likt i de ulike studentundersøkelsene. I EUROSTUDENT lyder spørsmålet «Hvordan er helsen din generelt», og studenter kan velge mellom kategoriene veldig bra, bra, verken bra eller dårlig, dårlig, veldig dårlig. I SHOT spør man «Hvordan er helsen din nå?» og svarkategoriene er dårlig, ikke helt god, god og svært god. Til tross for blant annet forskjeller i ordlyden og forskjeller i når undersøkelsene ble gjennomført, viser begge undersøkelsene lignende resultater, og SHOT-undersøkelsen finner at 74 prosent vurderer helsen sin som (svært) god (rapport på studenthelse.no, side 58). Resultater fra SHOT bekrefter også kjønnsforskjellene, og viser at kvinnelige studenter i noe mindre grad enn mannlige studenter oppgir å ha god helse.
Hver tiende student har psykiske lidelser
I tillegg til ens generelle helsesituasjon kan psykiske helseproblemer påvirke hvordan studentene har det. I EUROSTUDENT-undersøkelsen blir studentene bedt om å oppgi om de har ulike funksjonsnedsettelser, langvarige helseproblemer eller lærevansker. Spørsmålet inkluderer også svarkategorien «psykiske lidelser», og studenter som oppgir å ha psykiske lidelser, blir bedt om å spesifisere hvilke lidelser de har. Både i Norge og i andre europeiske land er psykiske lidelser blant de vanligste langvarige helseproblemene for studentene (rapport på EUROSTUDENT.eu, side 44).
Resultatene fra EUROSTUDENT viser at rundt 10 prosent av heltidsstudentene i alderen 18–35 år har en eller flere psykiske lidelser. Andelen er noe større blant kvinnelige studenter, med 13 prosent, mens 7 prosent av mannlige studenter oppgir å ha psykiske helseproblemer. Studenter som har psykiske lidelser ser ofte ut til å være plaget ikke bare med én, men flere lidelser. Mens 2 prosent av studentene har 1-2 psykiske lidelser, oppgir 8 prosent å ha 3 eller flere.
Det er depresjon (7 prosent) og angstlidelser (7 prosent) som er de vanligste psykiske lidelsene, fulgt av ADHD (2 prosent) og spiseforstyrrelse (2 prosent). En svensk analyse av EUROSTUDENT-resultatene finner at andel studenter som vurderer å avbryte studiene er større blant de som har psykiske lidelser enn blant de som ikke har det (rapport på uhr.se, side 9).
Av alle studenter som har oppgitt at de har psykiske lidelser, er det i underkant av 40 prosent som oppgir at lidelsen har blitt diagnostisert av en lege og at de blir behandlet for den. Ytterligere 38 prosent har en diagnose, men blir ikke behandlet. Blant mannlige studenter er andel som ikke har en diagnose betydelig høyere enn blant kvinnelige studenter, med henholdsvis 36 og 18 prosent.
| Alle studenter | Kvinner | Menn | |
|---|---|---|---|
| Ja, og jeg blir behandlet for det nå | 39,3 | 41,6 | 33,2 |
| Ja, men jeg blir ikke behandlet nå | 37,8 | 40,3 | 30,9 |
| Nei | 22,9 | 18,1 | 35,9 |
Resultater fra SHOT viser et større omfang av psykiske lidelser enn EUROSTUDENT gjør. I SHOT oppga 20 prosent av studentene å ha en psykisk lidelse, men SHOT bekrefter at det er angst og depresjon som forekommer i størst grad (rapport på studenthelse.no, side 72). Forskjeller mellom EUROSTUDENT og SHOT-undersøkelsene kan skyldes forskjeller i hvordan psykiske lidelser blir kartlagt i de to undersøkelsene. I EUROSTUDENT kartlegges 9 typer psykiske lidelser, mens SHOT har en mer detaljert liste over lidelser og diagnoser. I tillegg er EUROSTUDENT en undersøkelse om studentenes studiesituasjon og levekår, mens SHOT har et tydeligere fokus på studenthelse, og tematikken i en undersøkelse kan påvirke hvor relevant undersøkelsen oppleves å påvirke hvilke studentgrupper som svarer i størst grad (artikkel på researchgate.net).
Vanligst å føle seg isolert fra andre medstudenter
Ensomhet kan føre til depresjon og angstlidelser (forskningsartikkel på mdpi.com), og vi har allerede sett at dette er de psykiske plagene som forekommer hyppigst blant studentene. EUROSTUDENT kartlegger hvor ofte studenter føler seg isolert fra medstudenter på studiet, familie/partner, vennene sine og andre personer. Resultatene viser at flesteparten av heltidsstudentene i alderen 18–35 år ikke føler seg isolert fra familie/partner, fra vennene sine eller fra andre personer. Det er imidlertid hele 36 prosent av studentene som oppgir at de føler seg isolert fra andre studenter hele tiden eller noen ganger. Kvinner har gjennomgående en noe større andel som føler seg isolert fra de ulike gruppene enn menn, men kjønnsforskjellene er små. Mønsteret vi finner i de norske resultatene ligner på andre europeiske land, hvor det også er mest vanlig at studentene føler seg isolert fra andre medstudenter (rapport på eurostudent.eu, side 7).
Også SHOT viser at studenter kan oppleve en følelse av å være isolert, selv om ensomhet måles på andre måter enn i EUROSTUDENT. I SHOT blir studentene spurt hvor ofte de 1) føler at de savner noen å være sammen med, 2) føler seg utenfor og 3) føler seg isolert fra andre. Referanseperioden for spørsmålene er de siste 12 månedene. SHOT viser at 29 prosent av studentene (svært) ofte savner noen å være med, at 20 prosent føler seg isolert fra andre (rapport på studenthelse.no, side 83) og at ensomhet i størst grad er en utfordring blant yngre studenter.
13 prosent ble diskriminert i forbindelse med studiene
En annen utfordring blant studentene som kan påvirke deres psykiske helse, er følelsen av å bli diskriminert av andre. En svensk studie har funnet at studenter som blir diskriminert, i større grad vurderer å avslutte studiene og droppe ut (rapport på uhr.se, side 14). EUROSTUDENT kartlegger om studentene, i forbindelse med studiene, har følt seg diskriminert på grunn av ulike årsaker. Undersøkelsen kartlegger også hvorvidt en ble diskriminert av andre studenter, forelesere eller andre universitets- og høgskoleansatte.
Sammenlignet med andre land er Norge ett av landene hvor studentene i minst grad opplever å ha blitt diskriminert (rapport på EUROSTUDENT.eu, side 4). Resultatene viser at 13 prosent av heltidsstudentene i alderen 18–35 år har følt seg diskriminert i sammenheng med studiene. Andelen er noe høyere blant kvinner enn blant menn, med henholdsvis 14 og 11 prosent som har følt seg diskriminert. At kvinner i større grad føler seg diskriminert, er et mønster man også ser i andre land (rapport på EUROSTUDENT.eu, side 9). Det er vanligst å bli diskriminert av andre studenter. 10 prosent oppgir dette, mens 4 prosent ble diskriminert av foreleser og 3 prosent av andre universitets- og høgskoleansatte.
De vanligste grunnene for diskriminering er kjønn (4 prosent), etnisitet/nasjonalitet (3 prosent), alder (3 prosent) og vekt (2 prosent). Kvinner oppgir i noe større grad å ha blitt diskriminert på grunn av kjønn, mens det er mindre kjønnsforskjeller for de andre indikatorene.
| Alle studenter | |
|---|---|
| Blitt diskriminiert for minst ett av forholdene | 12,8 |
| Kjønn | 4,2 |
| Etnisitet/nasjonalitet | 2,6 |
| Alder | 2,2 |
| Vekt | 2,0 |
| Religion | 1,9 |
| Hudfarge | 1,6 |
| Psykisk helse | 1,9 |
| Inntekt | 1,5 |
| Seksualitet | 1,1 |
| Funksjonsnedsettelse | 1,1 |
| Foreldres utdanning | 1,1 |
SHOT kartlegger også om studenter har blitt diskriminert. Mens EUROSTUDENT kartlegger diskriminering i forbindelse med studier, kartlegger SHOT følelse av diskriminering eller trakassering, og det oppgis ikke spesifikt at det gjelder kun i forbindelse med studiene. EUROSTUDENT kartlegger om studentene noensinne har blitt diskriminert i forbindelse med studiene, mens SHOT kartlegger diskriminering de siste 12 månedene. SHOT viser at 14 prosent av studentene har blitt diskriminert på grunn av kjønn, 5 prosent på grunn av alder og 4 prosent på grunn av etnisk opprinnelse. Metoden som er brukt for å måle diskriminering, er altså forskjellig i de to undersøkelsene, og dette kan forklare hvorfor SHOT viser en større andel studenter som har blitt diskriminert på grunn av ulike årsaker (rapport på studenthelse.no, side 88). Til tross for at andelen studenter som har blitt diskriminert er gjennomgående større i SHOT enn i EUROSTUDENT, viser begge undersøkelsene at kjønn og alder er blant de vanligste grunnene for diskriminering.
47 prosent har dårlig psykisk helse
Vi har sett på fysisk helse, psykiske lidelser, ensomhet og diskriminering. Alle disse faktorene kan påvirke hvordan studentene har det og kan påvirke deres psykiske helse. Psykisk helse handler om tanker og følelser og hvordan en har det med seg selv i møte med andre og i hverdagen (artikkel på helsenorge.no). Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er psykisk helse mer enn fraværet av psykiske lidelser, og psykisk helse defineres som "a state of mental well-being that enables people to cope with the stresses of life, realize their abilities, learn well and work well, and contribute to their community” (artikkel på who.int).
I Eurostudent måles psykisk helse med WHO-5 mental well-being scale, et sett med fem spørsmål som måler hvordan studentene har følt seg de siste fire ukene. En skår på lavere enn 50 kategoriseres som dårlig psykisk helse. 47 prosent av heltidsstudentene 18–35 år er i denne kategorien.
Blant kvinnelige studenter har over halvparten dårlig psykisk helse, mens tilsvarende andel er 42 prosent hos menn. Internasjonale sammenligninger viser at yngre studenter har dårligere psykisk helse enn eldre studenter og at psykisk helse også varierer med ens økonomi. Studenter med økonomiske problemer har dårligere psykisk helse enn de som har en god økonomisk situasjon (rapport på eurostudent.eu, side 11). I flere land har studenter som bruker mye tid på studiene i snitt dårligere psykisk helse enn de som studerer mindre, men i Norge er forskjellene små (rapport på eurostudent.eu, side 138).
Målet “WHO-5 mental well-being scale” er utviklet av Verdens Helseorganisasjon. Det består av fem spørsmål som måler hvordan en person har følt seg de siste to ukene på en skala fra 0 (aldri) til 5 (hele tiden). Spørsmålene er: Skårene på de fem spørsmålene summeres og gir en skår mellom 0 og 25. Denne summeres med 4 for å måle psykisk helse på en skala fra 0 – 100, hvor 100 betyr veldig bra psykisk helse.
SHOT kartlegger psykiske plager. Mens psykiske lidelser er langvarige, kan psykiske plager være midlertidige og kortvarige problemer en kan oppleve. I SHOT brukes «Hopkins Symptom Check List (HSCL-25)» til å kartlegge psykiske plager. HSCL kartlegger ved hjelp av spørsmål om utvalgte følelser og opplevelser (for eksempel nervøsitet eller indre uro, stadig redsel og engstelse) siste 14 dager, hvorvidt en har symptomer på psykiske plager. SHOT viser at 42 prosent av studentene har moderat eller høy grad av psykiske plager (rapport på studenthelse.no, side 71) og at det har vært en økning i rapporterte psykiske plager over tid. SHOT bekrefter også at psykiske plager er mer utbredt blant kvinner enn blant menn.
Konseptene som måles i EUROSTUDENT og SHOT er ikke de samme, og det er også forskjell i hvilke måleinstrumenter man bruker. EUROSTUDENT bruker færre spørsmål og kartlegger psykisk helse mindre detaljert enn SHOT-undersøkelsen. Til tross for ulik metodikk, tyder begge undersøkelsene på at psykiske plager og psykiske lidelser er en utfordring blant studentene.
Psykisk helse er sammensatt
Vi har sett at nesten halvparten av studentene har dårlig psykisk helse og at en betydelig andel studenter har opplevd å bli diskriminert, å føle seg ensom eller å slite med psykiske plager. Hvordan påvirker diskriminering, ensomhet og psykiske lidelser studentenes psykiske helse?
For å undersøke dette spørsmålet bruker vi regresjonsmodeller. Det kan tenkes at psykisk helse påvirkes både av personlige opplevelser og ressurser og av kravene studiene stiller til studentene, men det kan også tenkes at psykisk helse varierer for ulike studentgrupper. I modellene inkluderer vi både kjennetegn ved studentene (alder, kjønn, studieprogram), indikatorer på helse (generell helsesituasjon, psykiske lidelser), personlige opplevelser (diskriminering, ensomhet, finansielle utfordringer) og aspekter ved studiene (tidsbruk på studier og betalt arbeid).
I modell 1 ser vi kun på kjennetegn ved studentene og deres generelle helsesituasjon. Kvinner har i snitt 4 poeng dårligere skår på skalaen for psykisk helse fra 0–100. Sammenlignet med bachelorstudenter har studenter på annen utdanning på høyere nivå eller årsstudium/enkeltemner i snitt bedre psykisk helse, men vi finner ingen forskjeller mellom bachelor- og masterstudenter. Studenter i alderen 25–29 år har dårligere psykisk helse enn studenter som er 22–24 år gamle. Modellen viser også at generell helsetilstand henger sterkt sammen med psykisk helse. De som har (veldig) god helse, har i snitt 16 poeng høyere skår på skalaen enn de som ikke har god helse.
I neste modell tar vi med personlige opplevelser og ressurser til studentene. Kontrollert for disse variablene er det ikke lenger forskjeller mellom aldersgrupper. De som har (veldig) god generell helse, har fremdeles mye bedre psykisk helse enn de som ikke har god helse, men koeffisienten er tydelig redusert sammenlignet med forrige modell. Resultatene viser at diskriminering, det å oppleve finansielle utfordringer og det å ofte føle seg isolert fra medstudenter er faktorer som påvirker psykisk helse negativt. Spesielt stor er effekten av det å ha én eller flere psykiske lidelser. De som har psykiske lidelser, har i snitt 9 poeng lavere skår enn de som ikke har psykiske lidelser.
I siste modell ser vi også på kravene som stilles i studier og betalt arbeid. Verken tiden brukt på studier eller jobb ser ut til å påvirke psykisk helse i stor grad. Selv om analyser viser at det å jobbe mer enn 10 timer i uken fører til mindre studietid (artikkel på ssb.no), kan vi ikke se at jobb har sammenheng med psykisk helse. Studenter som bruker mer enn 40 timer i uken på studier, har riktignok noe lavere psykisk helse enn de som studerer mindre, men forskjellene er små.
Sammenhengen mellom tidsbruk på betalt arbeid og mental helse er undersøkt nærmere gjennom en lineær regresjonsmodell. Psykisk helse på WHO-5 skalaen er den avhengige variabelen i analysen. I denne modellen kontrollerer vi for effekten av kjønn, alder, studieprogram, helse og andre variabler. Resultatene viser effekten av en variabel på psykisk helse kontrollert for alle andre variabler i modellen. Koeffisientene kan tolkes som endringen i skåren for WHO-5 well-being indeks på skalaen fra 0 – 100. Tabellen viser også om sammenhengene er statistisk signifikante. En sammenheng betegnes som statistisk signifikant dersom det er stor sannsynlighet for at den ikke skyldes tilfeldigheter.
Oppsummering
EUROSTUDENT-undersøkelsen viser at selv om de fleste studentene har god fysisk helse, er det en betydelig andel studenter som har dårlig psykisk helse. Psykisk helse påvirkes av mange ting. Krav ved studiene og betalt arbeid ser ut til å ha lite å si for psykisk helse når det kontrolleres for andre forhold, som studentenes generelle helse, opplevelser og ressurser. Særlig det å ha opplevd diskriminering, å føle seg isolert fra medstudenter og ha psykiske lidelser påvirker den psykiske helsen til studentene. Studentenes generelle helsesituasjon har også en tydelig sammenheng med deres psykiske helse målt på WHOs well-being indeks.
I denne artikkelen har vi sammenlignet funn fra EUROSTUDENT med en annen studentundersøkelse, SHOT. De to undersøkelsene skiller seg i hvordan de gjennomføres og har blant annet ulike målgrupper. Ved å se på heltidsstudenter 18–35 år i EUROSTUDENT gjør vi populasjonen mer sammenlignbar med SHOT. Artikkelen viser at de to undersøkelsene begge tyder på at det er en betydelig andel studenter som har dårlig psykisk helse eller som føler seg ensomme. At flere undersøkelser viser det samme bildet, bekrefter at dårlig psykisk helse og ensomhet er en utfordring blant studentene. I tillegg viser begge undersøkelser at flere studenter har opplevd diskriminering, og selv om diskriminering måles ulikt på tvers av undersøkelsene, er det de samme årsakene for diskriminering som trekkes frem i både EUROSTUDENT og i SHOT.
Det er likevel viktig å understreke at det må tas forbehold om sammenlignbarheten av resultatene fra de to undersøkelsene. I tillegg til forskjeller i avgrensningen av studentpopulasjonene er måleinstrumentene utformet ulikt og spørsmålslyden er ikke den samme i de to undersøkelsene. Spørreundersøkelser har ulike feilkilder. Hvordan, når og av hvem datainnsamlingen gjennomføres, hvordan studenter kontaktes og hvilke insentiver studenter har for å delta, kan påvirke en undersøkelse (forskningsartikkel på springer.com). Et annet viktig moment er når i skjemaet ulike spørsmål stilles, og hvilke spørsmål studenten har svart på tidligere. For eksempel stilles helsespørsmål i siste del av skjemaet i EUROSTUDENT etter spørsmål om studentenes levekår, mens helsespørsmål kommer tidligere i SHOT. I tillegg kan det ha betydning hvordan undersøkelsene er presentert. Mens EUROSTUDENT kartlegger studenters levekår og studieforhold og skal gi sammenlignbare tall for flere europeiske land, er SHOT en undersøkelse nettopp om studentenes helse og trivsel.
Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver for undersøkelsen EUROSTUDENT 8.
