63 prosent av studentene i Norge kan betale for større, uforutsette kostnader på 8 000 kroner, viser nye resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen. Ytterliggere 22 prosent oppgir at de ikke kan betale slike kostnader selv, men at familie, partner eller andre kan betale for dem. 15 prosent av studentene er altså ikke i stand til å betale slike kostnader og har heller ingen andre som kan betale for dem.
– Mange studenter klarer ikke å dekke større uforutsette kostnader og får problemer hvis de må kjøpe ny PC eller om vaskemaskinen må byttes ut, sier Anna-Lena Keute, som er seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå og ansvarlig for undersøkelsen.
Sverige er landet hvor størst andel av studentene kan betale uforutsette kostnader selv, med 75 prosent. På Island, derimot, kan kun halvparten av studentene dekke uforutsette kostnader selv, og Island er også det landet hvor størst andel, 32 prosent, oppgir at andre kan betale kostnader for dem. Ser man kun på andel studenter som ikke kan betale utforutsette kostnader selv og som oppgir at ingen andre kan betale slike kostnader for dem, varierer andelene mellom 8 prosent i Sverige og 17 prosent i Danmark og på Island.
I EUROSTUDENT-undersøkelsen spurte vi studentene «Ville du vært i stand til å betale en uventet utgift på 8 000 NOK på kort varsel?» Størrelsen på beløpet varierer i de ulike landene. Alle land har brukt beløpet som tilsvarer 60 prosent av de månedlige medianinntektene til studentene fra forrige runde av EUROSTUDENT-undersøkelsen. Dette beløpet ble i tillegg justert for inflasjon.
Kun små forskjeller mellom yngre og eldre studenter i Norge
Hvorvidt studentene kan betale uforutsette kostnader eller ikke, varierer med studentenes alder. Blant studentene i Norge, oppgir 14 prosent av studentene yngre enn 22 år at de ikke kan dekke uforutsette kostnader. Tilsvarende andel er 17 prosent blant studenter som er 30 år eller eldre.
I Norge ser vi mindre forskjeller mellom de yngste og de eldste studentene enn i andre land. Størst forskjeller finner vi blant studenter i Danmark, hvor 13 prosent av de yngste studentene ikke kan betale kostnader, mens tilsvarende andel er hele 35 prosent blant de eldste studentene. I de øvrige landene er forskjellene rundt 7 til 12 prosentpoeng i favør de yngste studentene.
– Yngre studenter har mindre utgifter enn eldre studenter, som ofte har familie og barn. I tillegg får de yngste studentene i større grad økonomisk støtte fra familien enn eldre studenter, sier Keute.
Blant eldre studenter er det en større andel som studerer deltid, i alle land utenom Danmark, hvor kun heltidsstudenter er inkludert i undersøkelsen. Deltidsstudenter har i større grad inntekter fra betalt arbeid enn heltidsstudenter, og resultatene viser også at studenter som jobber mye i mindre grad har betalingsutfordringer enn studenter som ikke jobber i det hele tatt. Til tross for dette har, som vist over, de eldste studentene i større grad betalingsutfordringer enn de yngste studentene.
Internasjonale resultater fra undersøkelsen viser også at studentenes betalingsevne varierer med foreldrenes situasjon, og jo bedre foreldrene har det økonomisk, jo lavere andel studentene oppgir at de ikke kan betale for uforutsette utgifter (rapport på EUROSTUDENT.eu, side 226).
Små forskjeller mellom studenter som er avhengige av studiestøtte og andre studenter
Yngre studenter får i større grad støtte fra familien (tabell på EUROSTUDENT.eu), og i de fleste europeiske landene er det også en større andel som får offentlig studiestøtte blant studenter yngre enn 22 år enn blant studenter i alderen 30 år eller eldre (tabell på EUROSTUDENT.eu). De fleste studenter har flere inntektskilder, men EUROSTUDENT viser at det også er forskjeller i studentenes betalingsevne når vi ser på hvilken inntektskilde de er mest avhengig av.
I mange europeiske land er det studenter som er avhengige av offentlig studiestøtte som i størst grad opplever betalingsproblemer (rapport på EUROSTUDENT.eu, side 226), men de fleste nordiske landene er et unntak. I Norge er det kun små forskjeller i andel som ikke kan betale uforutsette utgifter når vi sammenligner studenter som er avhengige av henholdsvis familiestøtte, jobbinntekter og studiestøtte fra Lånekassen.
Ett unntak er Island, men på Island er det mindre vanlig å motta studiestøtte og studiestøtte er en mindre viktig inntektskilde blant mottakerne enn i mange andre land (artikkel på ssb.no). Figur 3 viser også at det gjennomgående er lavest andel studenter som ikke kan dekke uforutsette kostnader blant de som er avhengige av jobbinntekter.
Dataene er hentet fra spørreundersøkelsen EUROSTUDENT 8. EUROSTUDENT er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i mange europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn sammenlignbare data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer ikke bare studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon. Den åttende runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2022-2024. Datainnsamlingen ble i de fleste landene gjennomført våren 2022 og internasjonale resultater publiseres våren 2024. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 35,3 prosent som svarte på undersøkelsen. I Sverige var utvalget på 40 000 studenter, hvorav 18 prosent svarte. Island gjennomførte en sensus blant alle 20 516 studentene, hvor 18,6 prosent svarte (3 817 respondenter). Finland hadde en utvalgsstørrelse på 26 000 studenter og oppnådde en svarprosent på 26,4 (6 873 respondenter). Danmark oppnådde en svarprosent på 28 prosent med en utvalgsstørrelse på 49 400 studenter (14 060 respondenter). I Nederland svarte rundt 8 840 studenter på undersøkelsen.
Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver for undersøkelsen EUROSTUDENT 8.
