Blant studenter i Norge og andre nordiske land er det vanlig å ha betalt arbeid ved siden av studiene. En jobb kan gi studentene relevant arbeidserfaring, men analyser fra den sjette runden av Eurostudentundersøkelsen har vist at for mye betalt arbeid går på bekostning av studietidene (artikkel på ssb.no). Studenter som brukte 10 timer eller mer på betalt arbeid i uken i 2016, brukte mindre tid på studier enn studenter som ikke jobbet i det hele tatt.
2 av 3 heltidsstudenter i Norge hadde betalt arbeid ved siden av studiene i 2022, enten gjennom hele semesteret, eller periodevis (se figur 1.). Andel studenter i Norge som jobber ved siden av studiene, har steget sammenlignet med tidligere år. I de andre landene varierer andel studenter som jobber mellom 76 prosent på Island og 46 prosent i Sverige.
Å jobbe ved siden av studiene kan være positivt med tanke på muligheter på arbeidsmarkedet etter endte studier, men en litteraturgjennomgang gjort av Lånekassen viser at flere analyser har funnet at jobb ved siden av studiene også kan påvirke utdanningen negativt (rapport på Lånekassen.no).
I denne artikkelen ser vi nærmere på tidsbruken til studenter i Norge og i andre nordiske land. Hvilke studenter jobber mest? Hvor mye kan studentene jobbe før jobben går på bekostning av studietiden? Og finner vi de samme mønstrene i alle nordiske land?
I Norge defineres en heltidsstudent som en student som planlegger å ta minst 30 studiepoeng i semesteret. Danmark og Island bruker samme definisjon, mens i Sverige, er studenter som tar minst 25 studiepoeng heltidsstudenter. I Finland er studentstatusen avhengig av hvilket studieprogram en tar. Det er kun yrkeshøgskoler som tilbyr studier på deltid og disse tas ofte ved siden av jobb.
I denne artikkelen ser vi på heltidsstudenter i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige. Artikkelen er avgrenset til studenter som tar bachelorutdanninger, masterutdanninger eller andre utdanninger på høyere nivå. I Norge og noen av de andre landene inkluderer dette 5-årige integrerte masterprogrammer og 5–6-årige profesjonsstudier som for eksempel medisinstudier. I Danmark finnes ikke kategorien «andre utdanninger på høyere nivå» og utdanninger er organisert enten som bachelorprogrammer, profesjonsbachelorutdanninger eller masterprogrammer. Danmark tilbyr også yrkesakademiutdanninger, som ikke er inkludert i denne analysen.
Studenter på Island jobber mest
Figur 2 viser hvor mye tid studenter i de ulike landene bruker på studierelaterte aktiviteter, som forelesning og egenstudier, og på betalt arbeid i løpet av en uke. Tidsbudsjettet til studentene varierer mellom landene. Studenter i Norge bruker i snitt 33 timer på studiene og 10 timer på betalt arbeid i løpet av en uke, altså 43 timer totalt på jobb og studier. Dette er mer enn studenter i Finland og Sverige, hvor den totale timebruken er i underkant av 40 timer i uken. Studenter i Danmark bruker i snitt noe mer tid på studier og jobb, med 45 timer, mens studenter på Island bruker mest tid (52 timer brukt på studier og jobb).
Det er også forskjeller i hvor mange timer studentene bruker på henholdsvis studier og jobb. Tid brukt på studiene varierer mellom 33 og 37 timer i alle landene utenom Finland, hvor studentene i snitt bruker 28 timer i uken på studier.
Når det gjelder betalt arbeid derimot, er det Island som skiller seg fra de andre landene. Studenter på Island bruker i snitt mer tid på jobb enn studenter i andre land, med 16 timer i uken. Tid brukt på jobb er ganske lik når vi sammenligner studenter i Norge, Danmark og Finland. Her jobber studentene mellom 9 og 11 timer i uken, mens studenter i Sverige i snitt jobber kun 5 timer i uken.
Det kan være mange grunner til at vi ser forskjeller i hvor mye studentene jobber. Når vi ser på gjennomsnittlig tid brukt i løpet av en uke, ser vi på alle studenter, uavhengig av hvorvidt de har jobb eller ikke. Studenter som ikke har betalt arbeid, jobber altså 0 timer i uken, og forskjellene vi ser gjenspeiler at det er mer vanlig å jobbe på Island enn i Sverige. I tillegg kan forskjellene henge sammen med forskjeller i studentdemografien. For eksempel er rundt 30 prosent av studentene 30 år eller eldre i Norge, Finland og på Island (tabell på eurostudent.eu), mens andelen er lavere i Danmark og Sverige. Jo eldre studentene er, jo vanligere er det å ha betalt arbeid og eldre studenter jobber ofte mer enn de yngste studentene.
Hvor mye studentene jobber, kan også henge sammen med støtteordningene for studentene i de ulike landene. Offentlig studiestøtte, som stipend og lån fra Lånekassen i Norge, er en viktig inntektskilde for mange studenter, men på Island er det både mindre vanlig å motta studiestøtte og studiestøtten er ikke en like viktig inntektskilde for islandske studenter (artikkel på ssb.no). Studenter som mottar studiestøtte fra Lånekassen, kan tjene inntil 214 213 kroner kalenderåret 2024 (artikkel på lånekassen.no), og det finnes også inntektsgrenser i andre land. Slike regler kan også påvirke hvor mye det er vanlig å jobbe uten å få reduksjon i studiestøtten fordi studentene jobber for mye.
Kun små forskjeller mellom kvinnelige og mannlige studenter
Kvinnelige og mannlige studenter gjør ulike valg når det kommer til fagfelt (statistikkbanktabell på ssb.no) og analyser fra tidligere runder av Eurostudent-undersøkelsen har vist at det kan være store variasjoner mellom felt i hvordan tidsbruken er fordelt (artikkel på ssb.no). Figur 3 viser hvor mye tid kvinnelige og mannlige studenter bruker på jobb og studier i løpet av en uke.
Kvinner og menn bruker i snitt omtrent like mye tid på betalt arbeid ved siden av studiene, og dette mønsteret finner vi i alle de nordiske landene. Også når vi ser på hvor mye tid som brukes på studierelaterte aktiviteter i løpet av en uke, er det kun små forskjeller mellom studentene, og kvinner bruker kun noe mer tid på studier enn menn i alle landene.
Eldre studenter jobber mest
Jo eldre studentene er, jo mer vanlig er det å ha betalt arbeid ved siden av studiene (tabell på eurostudent.eu). Dette gjenspeiles også i studentenes tidsbruk. Studenter i Norge som er yngre enn 22 år bruker i snitt 7 timer i uken på betalt arbeid, mens tilsvarende antall er 14 timer for studentene som er 30 år eller eldre. Når det gjelder tid brukt på studierelaterte aktiviteter, ser vi derimot kun små forskjeller mellom aldersgruppene. Den gjennomsnittlige tiden brukt på studiene ligger mellom 32 timer blant studenter yngre enn 22 år og 34 timer blant de som er 25–29 år.
Også i de fleste andre nordiske landene bruker studenter i ulike aldersgrupper omtrent like mye tid på studiene, samtidig som tid brukt på jobb øker jo eldre studentene er. Et unntak er Danmark, hvor forskjellene i tid brukt på betalt arbeid er små. Gjennomsnittlig tid brukt på jobb varierer mellom 7 timer blant studentene yngre enn 22 år og 9 timer blant de som er 25–29 år.
Et annet land med et mønster som avviker fra de andre nordiske landene, er Island. Blant studentene på Island skiller de yngste studentene seg ut ved å bruke mest tid på studiene, i snitt 40 timer i uken. Tidsbruken i øvrige aldersgrupper er 34–37 timer. Som i de andre landene, er det imidlertid også slik at jo eldre studentene er, jo mer tid bruker de i snitt på jobb ved siden av studiene, og studenter på Island som er 30 år eller eldre, jobber i snitt over 21 timer i uken.
| Studierelaterte aktiviteter | Betalt arbeid | |
|---|---|---|
| Norge | ||
| Yngre enn 22 år | 32,3 | 6,9 |
| 22-24 år | 33,4 | 8,7 |
| 25-29 år | 34,3 | 11,1 |
| 30 år eller eldre | 33,5 | 14,0 |
| Danmark | ||
| Yngre enn 22 år | 37,7 | 6,8 |
| 22-24 år | 36,2 | 8,6 |
| 25-29 år | 36,3 | 9,4 |
| 30 år eller eldre | 39,0 | 7,9 |
| Finland | ||
| Yngre enn 22 år | 29,7 | 6,8 |
| 22-24 år | 28,2 | 8,1 |
| 25-29 år | 27,0 | 11,6 |
| 30 år eller eldre | 28,5 | 14,6 |
| Island | ||
| Yngre enn 22 år | 40,3 | 8,0 |
| 22-24 år | 37,0 | 12,3 |
| 25-29 år | 35,6 | 15,9 |
| 30 år eller eldre | 34,3 | 21,5 |
| Sverige | ||
| Yngre enn 22 år | 32,9 | 3,3 |
| 22-24 år | 34,1 | 4,3 |
| 25-29 år | 35,3 | 6,1 |
| 30 år eller eldre | 35,9 | 7,1 |
| 1Inkluderer heltidsstudenter som tar bachelorutdanninger, masterutdanninger eller andre utdanninger på høyere nivå. |
Bachelorstudenter bruker mindre tid på jobb og studier
Når vi ser nærmere på forskjeller mellom studenter som tar bachelorstudier og de som tar en masterutdanning eller andre utdanninger på høyere nivå, finner vi tydelige forskjeller i studentenes totale tidsbruk. I alle de nordiske landene har masterstudenter en høyere tidsbruk på studier og jobb kombinert. Minst er forskjellene i Finland, hvor bachelorstudenter i snitt bruker 38 timer i uken på studier og jobb, og masterstudenter bruker 40 timer.
Hvilke studentgrupper som bruker mest tid på studier og på jobb, varierer imidlertid mellom landene. Blant studenter i både Norge og Sverige bruker bachelorstudenter i snitt noe mindre tid på studiene enn masterstudenter og studenter som tar andre utdanninger på høyere nivå, som for eksempel medisinutdanning eller 5-årige integrerte masterprogrammer. I Danmark bruker de to gruppene omtrent like mye tid på studiene, mens både i Finland og på Island er det bachelorstudentene som bruker mest tid på studiene, og de bruker i snitt 4–5 timer mer på studierelaterte aktiviteter enn studenter på de andre studieprogrammene.
I Norge jobber bachelorstudenter og studenter som tar mastergrad eller andre utdanninger på høyere nivå omtrent like mye, i snitt 10 timer i uken. Et lignende mønster finner vi blant studenter i Sverige, hvor det er kun små forskjeller mellom gruppene. I de øvrige landene er det masterstudentene som jobber desidert mest. Masterstudenter er ofte eldre enn de som går bachelor (tabell på eurostudent.eu) og forskjellene mellom studieprogrammene kan ha sammenheng med aldersmønsteret vi har omtalt.
Studenter som ikke bor med foreldrene, jobber noe mer
De nordiske landene er blant landene i Europa som har størst andel studenter som ikke bor med sine foreldre. I underkant av 10 prosent av studentene i Norge, Danmark og Finland bor med foreldrene, mens hver tredje student på Island bor hjemme (tabell på eurostudent.eu).
Blant studenter i Norge og Sverige bruker studenter som bor med foreldre i snitt noe mindre tid på studiene enn de som bor hjemme. I både Danmark, Finland og på Island ser vi et annet mønster. Her er det studenter som ikke bor med sine foreldre som i snitt studerer noe mindre enn de som bor hjemme. I Norge og Sverige er det små forskjeller i hvor mye tid de to gruppene bruker på betalt arbeid, mens vi ser at studenter som ikke bor med sine foreldre i snitt bruker mer tid på betalt arbeid i Danmark, Finland og på Island. At studenter som ikke bor med sine foreldre jobber mer, kan henge sammen med at de har større levekostnader og i større grad trenger jobbinntektene for å dekke kostnadene.
En annen årsak kan være reglene for studiestøtte i de ulike landene. I Norge og Finland får studenter som ikke bor med sine foreldre omgjort 40 prosent av lånet til stipend og på Island kan studenter som ikke bor med foreldrene få mer lån. I Sverige skilles det ikke mellom studenter som bor med sine foreldre og de som ikke bor hjemme, mens i Danmark er størrelsen på lånet også avhengig av foreldrenes inntekt dersom studentene bor hjemme hos dem.
Forskjeller mellom ulike fagfelt
Hvor mye tid studenter bruker på jobb og studier, varierer også mellom ulike fagfelt. Tabell 2 viser studentenes tidsbruk for fagfeltene lærerutdanning og pedagogikk, humanistiske fag, naturvitenskapelige fag, og helse.
Blant studenter i Norge er det studenter innenfor lærerutdanning og pedagogikk og innenfor helse som bruker mest tid på jobb ved siden av studiene, henholdsvis 12 og 10 timer i uken. Til sammenligning er tilsvarende antall 6 timer i uken for studenter i naturvitenskapelige fag, men studenter i dette fagfeltet bruker i snitt mer tid på studiene enn studenter i de andre fagfeltene. Helse skiller seg ut ved at studentene både er blant de som jobber mest, og studerer mest. Dette fagfeltet inkluderer medisinstudier, et fagfelt som skiller seg ut ved at studenter i alle land bruker mye tid på studiene. På Island finner vi et lignende mønster som i Norge, hvor studenter i fagfelt hvor det jobbes mye, i snitt bruker mindre tid på studiene enn studenter i fagfeltene som jobber mindre ved siden av studiene.
Både i Danmark, Finland og Sverige, er det kun små forskjeller i tid brukt på jobb ved siden av studiene når vi sammenligner fagfelt. I Finland bruker studenter i ulike fagfelt også omtrent like mye tid på studierelaterte aktiviteter, mens i Danmark og Sverige er forskjellene større. Som blant studenter i Norge, er det også i Danmark og Sverige studentene i naturvitenskapelige fag og helse som i snitt bruker mest tid på studierelaterte aktiviteter.
| Studierelaterte aktiviteter | Betalt arbeid | |
|---|---|---|
| Norge | ||
| Lærerutdanning og pedagogikk | 27,8 | 11,8 |
| Humanistiske fag | 31,1 | 9,5 |
| Naturvitenskapelige fag | 37,1 | 6,1 |
| Helse | 36,1 | 10,1 |
| Danmark | ||
| Lærerutdanning og pedagogikk | 32,3 | 7,4 |
| Humanistiske fag | 33,3 | 7,2 |
| Naturvitenskapelige fag | 39,4 | 7,1 |
| Helse | 39,2 | 7,5 |
| Finland | ||
| Lærerutdanning og pedagogikk | 29,8 | 8,5 |
| Humanistiske fag | 27,6 | 8,7 |
| Naturvitenskapelige fag | 30,3 | 7,1 |
| Helse | 32,3 | 8,9 |
| Island | ||
| Lærerutdanning og pedagogikk | 28,4 | 25,4 |
| Humanistiske fag | 32,1 | 14,7 |
| Naturvitenskapelige fag | 40,3 | 10,0 |
| Helse | 40,9 | 12,6 |
| Sverige | ||
| Lærerutdanning og pedagogikk | 31,4 | 6,6 |
| Humanistiske fag | 30,4 | 5,3 |
| Naturvitenskapelige fag | 37,8 | 3,0 |
| Helse | 39,3 | 4,0 |
| 1Inkluderer heltidsstudenter som tar bachelorutdanninger, masterutdanninger eller andre utdanninger på høyere nivå. |
Tid brukt på jobb fører til mindre studietid …
Som vi har sett, er det forskjeller i studenters tidsbruk når vi sammenligner ulike studentgrupper og vi finner også forskjellige mønstre når vi sammenligner de nordiske landene. Sammenhengen mellom tidsbruk på betalt arbeid og tid brukt på studier er undersøkt nærmere gjennom lineære regresjonsmodeller.
I den første modellen ser vi på hvor mye 1 time brukt på betalt arbeid i uken reduserer tiden studentene bruker på studierelaterte aktiviteter når vi samtidig tar høyde for flere andre kjennetegn ved studentene. Resultatene viser at for hver time brukt på betalt arbeid, studerer studentene i Norge i snitt 0,24 timer, altså 14 minutter, mindre. En student som jobber 20 timer i uken, vil i snitt bruke 5 timer mindre på studiene enn en student som ikke jobber ved siden av studiene. Reduksjonen i studietiden per time brukt på jobb, er omtrent like stor i Finland (-0,27 timer eller -16 minutter), Sverige (-0,21 timer eller -13 minutter) og på Island (-0,3 timer eller -18 minutter). I Danmark derimot, bruker studentene i snitt kun -0,13 timer (8 minutter) mindre på studiene for hver time de jobber i uken.
Resultatene viser også at tid brukt på studiene henger sammen med andre kjennetegn, som bekrefter mønstrene vi har sett så langt i artikkelen. I alle land bortsett fra Finland er det signifikante kjønnsforskjeller og kvinner bruker i snitt noe mer tid på studiene enn menn. Studenter som tar en master eller andre utdanninger på høyere nivå, bruker mer tid på studiene enn bachelorstudenter i Norge og Sverige, mens mønsteret er motsatt i Finland og på Island. Tar man hensyn til hvorvidt studenter tar en bachelorgrad eller andre utdanninger, finner man heller ikke forskjeller mellom alle aldersgrupper. I alle landene bruker studenter i alderen 30 år eller eldre mest tid på studiene, men det er kun i Sverige at vi finner signifikante forskjeller mellom studenter i alderen 22-24 år og de øvrige aldersgruppene.
Det er også forskjeller i fagfeltenes betydning på tvers av de nordiske landene. I Norge bruker studenter som tar utdanning innen lærerutdanning- og pedagogikk eller innen samfunnsfag i snitt mindre tid på studiene enn studenter i bedriftsøkonomiske og administrative fag. Studenter innen naturvitenskaplige fag, innen tekniske fag, ingeniørfag, innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og innen helse studerer i snitt mer en studenter innen bedriftsøkonomiske og administrative fag. Også i de andre landene finner vi blant annet at studenter innen lærerutdanning- og pedagogikk bruker i snitt mindre tid på studiene enn studenter i bedriftsøkonomiske og administrative fag, mens for eksempel og helsestudentene bruker mer tid på studiene.
Sammenhengen mellom tidsbruk på betalt arbeid og tid brukt på studier er undersøkt nærmere gjennom en lineær regresjonsmodell. Timene brukt på studierelaterte aktiviteter per uke er den avhengige variabelen i analysen. I denne modellen kontrollerer vi også for effekten av kjønn, alder, studieprogram, fagfelt og andre variabler. Resultatene i tabellene 3 og 4 viser effekten av en variabel på tiden brukt på studierelaterte aktiviteter kontrollert for alle andre variabler i modellen. Tabellen viser også om sammenhengene er statistisk signifikante. En sammenheng betegnes som statistisk signifikant dersom det er stor sannsynlighet for at den ikke skyldes tilfeldigheter.
… men ikke all jobb går på bekostning av studiene
I modellen over har vi sett på hvor mye 1 time brukt på betalt arbeid reduserer tid brukt på studierelaterte aktiviteter. Funn fra Eurostudent VI har vist at ikke all tid brukt på jobb slår negativt ut og at studenter som jobber inntil 10 timer i uken ikke bruker mindre tid på studiene enn de som ikke jobber i det hele tatt (artikkel på ssb.no). Vi skal derfor se på en regresjonsmodell hvor vi har gruppert tid brukt på jobb gruppert i ulike kategorier.
Modell 2 viser at studenter i Norge som jobber 1-5 timer i uken i snitt bruker noe mindre tid på studiene enn studenter som ikke har betalt arbeid. Samtidig finner vi ingen forskjeller mellom de som jobber 6-10 timer i uken og de som ikke jobber, så vi kan ikke konkludere med at jobbing opp til 10 timer i uken resulterer i en stor nedgang i tid brukt på studiene blant studentene i Norge. Studenter som jobber 11-15 eller 16-20 timer i uken bruker i snitt rundt 2,5 timer mindre på studiene og jo mer studentene jobber, jo større er reduksjonen i antall timer brukt på studiene.
Også i Finland ser det ut som om jobb inntil 10 timer i uken ikke fører til at studentene studerer mindre enn de som ikke jobber. Blant studentene på Island, derimot, finner vi ikke forskjeller i tidsbruken til studentene som jobber 0-20 timer i uken og de som ikke jobber. Det er først når studenter jobber mer enn 20 timer i uken at vi ser en tydelig reduksjon i hvor mange timer de bruker på studiene. Mens studenter på Island kan jobbe mer før jobben går på bekostning av studiene, er mønsteret annerledes i både Danmark og Sverige hvor jobben går på bekostning av studiene tidligere enn på Island. I Danmark ser jobb opp til 5 timer i uken ikke ut til å resultere i mindre studietid og studenter som jobber 6-10 timer i uken jobber kun 1 time mindre i uken enn de som ikke jobber i det hele tatt. I Sverige, derimot, slår all jobb ut i mindre studietid, og selv når studentene jobber kun 1-5 timer i uken bruker de mindre tid på studierelaterte aktiviteter.
Dataene er hentet fra spørreundersøkelsen Eurostudent 8. Eurostudent er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i mange europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn sammenlignbare data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer ikke bare studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon. Den åttende runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2022-2024. Datainnsamlingen ble i de fleste landene gjennomført våren 2022 og internasjonale resultater publiseres våren 2024. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 35,3 prosent som svarte på undersøkelsen. I Sverige var utvalget på 40 000 studenter, hvorav 18 prosent svarte. Island gjennomførte en sensus blant alle 20 516 studentene, hvor 18,6 prosent svarte (3 817 respondenter). Finland hadde en utvalgsstørrelse på 26 000 studenter og oppnådde en svarprosent på 26,4 (6 873 respondenter). Danmark oppnådde en svarprosent på 28 prosent med en utvalgsstørrelse på 49 400 studenter (14 060 respondenter).
