31 prosent av studentene i Norge oppgir å ha en funksjonsnedsettelse, som for eksempel kroniske sykdommer, psykiske problemer eller lærevansker. Dette viser nye tall fra EUROSTUDENT-undersøkelsen, en spørreundersøkelse som gjennomføres i flere europeiske land. Ulike funksjonsnedsettelser kan begrense studiene i ulik grad. 21 prosent av studentene oppgir at de har en funksjonsnedsettelse som de opplever som begrensende i studiene.
– En student kan ha én eller flere funksjonsnedsettelser, og det varierer i hvor stor grad funksjonsnedsettelser er en begrensning i hverdagen og i studiene, sier Anna-Lena Keute, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå og ansvarlig for undersøkelsen.
Over 30 prosent av studentene i Sverige og Finland en funksjonsnedsettelse som de opplever som begrensende i studiene. I alle land er det en større andel med funksjonsnedsettelser blant kvinnelige studenter enn blant mannlige studenter (tabell på eurostudent.eu).
Spørsmål om funksjonsnedsettelser ble stilt på samme måte i alle land. Også den europeiske levekårsundersøkelsen EU-SILC viser store forskjeller i andel personer 16 – 29 år med helseproblemer når man sammenligner resultater på tvers av land (tabell på europa.eu). Forskning viser imidlertid at en bør være forsiktig i sammenligningen av omfanget på funksjonsnedsettelser mellom ulike land (forskningsartikkel på BMC medical research methology).
I Eurostudent spør man om respondenten har «en funksjonsnedsettelse, et langvarig helseproblem eller lærevansker». I denne artikkelen inkluderer begrepet «funksjonsnedsettelser» altså både funksjonsnedsettelser, langvarige helseproblemer og lærevansker. Funksjonsnedsettelsen ses på som langvarig dersom den har vart i 6 måneder eller mer, og følgende helseproblemer og lærevansker inngår i begrepet «funksjonsnedsettelse»: Opplysningene er selvrapportert av studentene og dekker et stort spekter av funksjonsnedsettelser. Kategoriene er ikke gjensidig utelukkende, og studentene hadde mulighet til å oppgi at de har flere funksjonsnedsettelser.
Psykiske lidelser er den mest utbredte funksjonsnedsettelsen
I alle land er det psykiske lidelser som er den vanligste funksjonsnedsettelsen. Blant alle studenter i Norge med en begrensende funksjonsnedsettelse, er det 44 prosent som oppgir å ha psykiske problemer. Til sammenligning har henholdsvis 67 og 77 prosent av studentene med funksjonsnedsettelser i Finland og Sverige psykiske lidelser. Blant kvinnelige studenter er psykiske lidelser mer utbredt enn blant mannlige studenter og dette gjelder alle land (tabell på eurostudent.eu).
– En forklaring på den store forekomsten av psykiske lidelser kan være koronapandemien. Tiltak som kontaktrestriksjoner og digital undervisning har endret studiehverdagen og skapt utfordringer for studenter i alle land, og disse utfordringene kan også vedvare etter pandemien, sier Anna-Lena Keute.
Forskjeller mellom landene kan også henge sammen med at det er kulturelle forskjeller og forskjeller i bevisstheten rundt mental helse og psykiske problemer (rapport på eurostudent.eu). Andre vanlige funksjonsnedsettelser er lærevansker og kroniske sykdommer, og hvor stor andel av studentene som oppgir disse funksjonsnedsettelsene, varierer mellom landene.
Forskjeller i hvordan støtten evalueres
Universiteter og høgskoler har ulike tilbud rettet mot studenter med funksjonsnedsettelser. Studenter som opplever funksjonsnedsettelsene som begrensende i studiene ble bedt om å evaluere støtten de får fra institusjonen og fra det offentlige for å takle begrensningene.
I Nederland anser størst andel, 28 prosent av studentene med begrensende funksjonsnedsettelser, støtten som tilstrekkelig. Tilsvarende andel er noe lavere i de andre landene og varierer mellom 20 prosent i Norge og 17 prosent i Finland. I alle land er det 28 – 40 prosent av studentene som mener at støtten de får ikke er tilstrekkelig. Dette er en betydelig andel, men resultatene må også ses i sammenheng med at andel studenter som ikke trenger eller ikke vil ha støtte, varierer mellom land. 13 prosent av studenter i Finland med begrensende funksjonsnedsettelser vil ikke har støtte, mens dette gjelder 40 prosent av studentene i Sverige.
Dataene er hentet fra spørreundersøkelsen EUROSTUDENT 8. EUROSTUDENT er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i mange europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn sammenlignbare data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer ikke bare studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon. Den åttende runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2022-2024. Datainnsamlingen ble i de fleste landene gjennomført våren 2022 og internasjonale resultater publiseres våren 2024. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 35,3 prosent som svarte på undersøkelsen. I Sverige var utvalget på 40 000 studenter, hvorav 18 prosent svarte. Island gjennomførte en sensus blant alle 20 516 studentene, hvor 18,6 prosent svarte (3 817 respondenter). Finland hadde en utvalgsstørrelse på 26 000 studenter og oppnådde en svarprosent på 26,4 (6 873 respondenter). Danmark oppnådde en svarprosent på 28 prosent med en utvalgsstørrelse på 49 400 studenter (14 060 respondenter). I Nederland svarte rundt 8 840 studenter på undersøkelsen.
Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver for undersøkelsen EUROSTUDENT 8.
