11 prosent av studentene som studerte vårsemesteret 2022 har hatt et studieopphold i utlandet, viser resultater fra EUROSTUDENT-undersøkelsen (tabell på eurostudent.eu). Sammenlignet med andre europeiske land, er Norge ett av landene med størst andel studenter som har hatt et utvekslingsopphold. Andelen har ikke endret seg siden 2019, da 10 prosent oppga at de hadde hatt et utvekslingsopphold.
Samtidig er det en liten nedgang sammenlignet med 2016, hvor 13 prosent hadde studert i utlandet (tabell på eurostudent.eu). Dette er i tråd med utviklingen i andre land, hvor andelen studenter på utveksling har stagnert allerede før pandemien (rapport på eurostudent.eu, side 269).
Det er altså en betydelig andel studenter som ikke har vært på utvekslingsopphold i utlandet. Hvor stor andel av studentene vurderer å ta et opphold i utlandet? Hvilke hindringer opplever studentene som ikke vurderer å dra til utlandet, og hva stopper studentene som vurderer et opphold i utlandet?
Vanlig blant unge studenter å planlegge fremtidig utvekslingsopphold
Av alle som ikke har studert i utlandet, er det 8 prosent som har konkrete planer om å reise på utveksling og som allerede forbereder et studieopphold i et annet land. Ytterliggere 22 prosent sier at de har intensjoner om et slikt opphold, men at de foreløpig ikke har konkrete planer. Nesten 70 prosent av de som ikke har vært på utveksling, har altså ingen intensjoner om å studere i utlandet. Dette er omtrent på gjennomsnittet for alle land som har deltatt i EUROSTUDENT (rapport på eurostudent.eu, side 275).
Regjeringen har et langsiktig mål om at halvparten av studentene som fullfører en grad, skal ha vært på utveksling i løpet av studiene (stortingsmelding på regjeringen.no). Studenter som er i første eller andre semester, har ikke hatt mulighet til å reise til utlandet enda, og for flere av studentene vil det være mulig å studere i utlandet i fremtiden.
Hvorvidt studenter har intensjoner om et utvekslingsopphold, varierer også med studentenes alder. Blant studenter som er yngre enn 22 år, er det 16 prosent som har konkrete planer om et utvekslingsopphold og ytterliggere 40 prosent har intensjoner. Blant eldre studenter, studenter som er 30 år eller eldre, er det kun 2 prosent som har konkrete planer om utveksling og for hele 90 prosent av studentene i denne aldersgruppen er utveksling ikke aktuelt. Blant studenter i alderen 30 år eller eldre har 7 av 10 studenter barn, mens andelen er betydelig mindre blant de øvrige aldersgruppene (tabell på eurostudent.eu). Barn og familieforpliktelser blant eldre studenter kan altså være en forklaring på aldersmønsteret vi ser.
Resultatene fra spørreundersøkelsen EUROSTUDENT viser andelen av studentene som fortsatt er under utdanning, og som har vært på et utvekslingsopphold. I Tilstandsrapporten for høyere utdanning, vises det til studenter som har oppnådd en grad, og ikke til studenter som er i gang med en utdanning, som er målgruppen i EUROSTUDENT. Ifølge Tilstandsrapporten for høyere utdanning hadde 12,3 prosent av dem som avla en grad i studieåret i 2022, samme år som EUROSTUDENT ble gjennomført, et utvekslingsopphold.
Variasjoner i intensjonene for utvekslingsopphold mellom ulike fagfelt
I tillegg til aldersforskjeller, er det også forskjeller i hvor stor andel studenter som ikke planlegger å ta et utvekslingsopphold etter hvilket fagfelt de studerer. Tidligere analyser har vist at fagfelt har betydning for om utveksling oppleves som nyttig (artikkel på ssb.no).
Det er lærerutdanning og pedagogikk og helse- og sosialfag som har størst andel studenter som ikke har vært og som ikke har intensjoner om et utvekslingsopphold, med henholdsvis 79 og 74 prosent. Begge er fagfelt med mange studenter og står til sammen for nesten 40 prosent av alle studenter (tabell på eurostudent.eu).
At studenter i disse fagfeltene i liten grad ønsker å ta et studieopphold i utlandet, kan også henge sammen med at eldre studenter i mindre grad har intensjoner om et slikt opphold. Innenfor lærerutdanning og pedagogikk er 41 prosent av studentene 30 år eller eldre, mens tilsvarende andel er 34 prosent i helse- og sosialfag (tabell på eurostudent.eu). Men også fagfeltene humanistiske fag og økonomiske og administrative fag har over 30 prosent av studentene i alderen 30 år eller eldre, og har samtidig lavere andel studenter som ikke har intensjoner om et utvekslingsopphold.
Det er også store variasjoner i andel studenter som har intensjoner, men ingen konkrete planer, når vi sammenligner de ulike fagfeltene. Andelene varierer mellom 16 prosent i lærerutdanning og pedagogikk og 29 prosent i samfunnsfag. Også i andre europeiske land er det spesielt studenter som tar lærerutdanning og pedagogikk som velger utveksling i mindre grad enn andre studenter (artikkel på eurostudent.eu).
Studenter som har intensjoner, men ingen konkrete planer, er altså også en stor gruppe som kan dra på utveksling, men som også kan ombestemme seg og endre opp med å la være å studere i utlandet. Hva skal til for at disse studentene faktisk drar på utveksling og hvilke hindringer opplever studentene?
Økonomisk belastning og fravær fra familie er de største hindringene
Tidligere analyser har vist at det er spesielt økonomiske og sosiale grunner som hindrer studentene i å dra på utveksling (artikkel på ssb.no), og nye resultater fra EUROSTUDENT bekrefter dette bildet.
Blant studenter som ikke har en intensjon om å ta et utvekslingsopphold, er det 56 prosent som trekker frem økt økonomisk belastning som en svært stor eller stor hindring for utveksling.
Den nest største hindringen er tap av mulighet til å ha betalt arbeid, en (svært) stor hindring for 54 prosent av studentene i denne gruppen. Også sosiale grunner veier fremdeles tungt og 36 prosent av de som ikke har intensjoner om utveksling oppgir dette som en (svært) stor hindring. I tillegg viser resultatene at denne gruppen rett og slett ikke er motivert for å ta utveksling, noe som er en (svært) stor hindring for 35 prosent av studentene.
Manglende informasjon fra studiestedet ser ikke ut til å være en stor begrensning, og trekkes frem som stor hindring av kun 15 prosent.
| Har ingen konkrete planer, men en intensjon om et utvekslingsopphold | Ingen intensjoner om et utvekslingsopphold | |
|---|---|---|
| Liten nytte av studiene i min norske utdanning | 10,8 | 20,4 |
| Jeg har ikke gode nok språkferdigheter | 15,2 | 11,2 |
| Å være borte fra samboer/ektefelle, barn eller venner | 34,5 | 35,5 |
| Økt økonomisk belastning | 56,0 | 56,2 |
| Tap av mulighet til å ha betalt arbeid | 46,0 | 53,5 |
| Manglende motivasjon | 13,3 | 34,5 |
| Manglende informasjon fra mitt studiested | 29,6 | 15,4 |
| Det passer ikke inn i mitt studieprogram i Norge | 15,3 | 21,5 |
| Det er vanskelig å få godkjent utdanning fra utlandet i Norge | 14,9 | 13 |
| Det er/var problematisk å få visum/oppholdstillatelse i landet jeg ønsker/ønsket å studere i | 6,8 | 3,9 |
| Begrenset tilgang til utvekslingsprogrammer | 16,6 | 7,5 |
| Helserelaterte årsaker | 8,2 | 8,8 |
Blant de som har intensjoner om et fremtidig utvekslingsopphold, men som foreløpig ikke har konkrete planer, er det noen av de samme faktorene som er de største hindringene.
Økt økonomisk belastning oppgis som (svært) stor hindring av 56 prosent og tap av mulighet til å ha betalt arbeid er en stor hindring for 46 prosent. Også i denne gruppen oppgir 35 prosent at å være borte fra familie, venner er en (svært) stor hindring. I motsetning til studenter som ikke har intensjoner om et utvekslingsopphold, oppgir 30 prosent av de som har intensjoner, at manglende informasjon fra studiestedet er en stor eller svært stor hindring.
Økt økonomisk belastning er en utfordring i alle aldersgrupper
Når det gjelder økonomisk belastning gjennom et utvekslingsopphold, er det små forskjeller i hvorvidt dette er en stor hindring for ulike aldersgrupper. Blant studentene som ikke planlegger et utvekslingsopphold, er andelene 56–57 prosent blant studenter i alle aldersgrupper (tabell på eurostudent.eu).
Vi finner større forskjeller blant studenter som har intensjoner om et utvekslingsopphold, men ingen konkrete planer. Her varierer andelene fra 52 prosent blant studenter i alderen 22-24 år til 63 prosent blant de som er 25-29 år. Økonomiske grunner veier altså tyngre for noen aldersgrupper, og dette kan ha sammenheng med at studenter har større utgifter jo eldre de er (tabell på eurostudent.eu), samtidig som det er forskjeller i hvor viktig enkelte inntektskilder er for studentene. Eksempelvis er studenter yngre enn 25 år i større grad avhengige av studiestøtte fra Lånekassen, mens inntekt fra betalt arbeid er hovedinntektskilden for studenter eldre enn 25 år (tabell på eurostudent.eu).
Økonomiske utfordringer er også en av de største hindringene i andre europeiske land. I motsetning til andre land, hvor andelene som opplever dette som en hindring er lavere blant de som kunne tenkt seg på utveksling enn blant de som har ingen intensjoner (rapport på eurostudent.eu, side 277), er det altså ikke store forskjeller mellom gruppene blant studenter i Norge.
Manglende informasjon en stor hindring for yngre studenter
Yngre studenter har i stor grad intensjoner om å dra på utveksling, men studenter i sine første semestre har ikke nødvendigvis rukket å samle mye informasjon om hvilke utvekslingsmuligheter som finnes.
Blant studenter som ikke har intensjoner om å dra på utveksling, er det 22-23 prosent av studentene i alderen yngre enn 22 år og 22-24 år som opplever manglende informasjon som en stor begrensning. Blant studenter i alderen 30 år eller eldre, derimot, er tilsvarende andel kun 8 prosent (tabell på eurostudent.eu).
Blant studenter som har en intensjon, men ingen konkrete planer, finner vi et lignende mønster, hvor studenter i de yngste aldersgruppene skiller seg ut ved å oppleve manglende informasjon som en utfordring i større grad enn studenter i alderen 30 år eller eldre. Mens manglende informasjon er en (svært) stor hindring for 32 prosent av studentene yngre enn 22 år, er tilsvarende andel 19 prosent blant studenter som er 30 år eller eldre.
Også i internasjonal sammenheng er manglende informasjon i større grad en utfordring for de som har noen intensjoner om et utvekslingsopphold enn for de som ikke har intensjoner i det hele tatt (rapport på eurostudent.eu, side 276).
Manglende informasjon er en stor utfordring i enkelte fagfelt
Tidligere analyser har vist at det er forskjeller mellom læresteder når det gjelder hvorvidt manglende informasjon er en stor begrensning (artikkel på ssb.no).
Ulike institusjoner har ulike studietilbud og det kan også tenkes at det er variasjoner mellom ulike fagfelt i hvor godt studentene er informert om utvekslingstilbudet og hvorvidt et slikt tilbud er en integrert del av studieprogrammet. Vi har allerede sett at studenter i fagfeltene lærerutdanning og pedagogikk samt helse- og sosialfag i mindre grad ønsker å ta et utvekslingsopphold enn studenter i andre fagfelt.
Blant studenter som ikke har intensjoner om et utvekslingsopphold, er det studenter i samfunnsfag og helse- og sosialfag som har størst andel som opplever manglende informasjon som en stor hindring, med 18 prosent i begge fagfeltene (tabell på eurostudent.eu). Blant studenter som studerer økonomiske og administrative fag er tilsvarende andel kun 12 prosent.
Igjen er det større forskjeller mellom gruppene når en ser på studenter som har intensjoner om utveksling, men ingen konkrete planer. I denne gruppen er det studenter som tar lærerutdanning og pedagogikk, samt helse- og sosialfag som i størst grad oppgir manglende informasjon som en svært stor hindring, med 35 prosent. Den laveste andelen finner vi i fagfeltet økonomiske og administrative fag, hvor 24 prosent anser manglende informasjon som en stor hindring.
Hva kan gjøres for at flere studenter velger utveksling?
En betydelig andel studenter i Norge har ikke intensjoner om å ta et utvekslingsopphold, eller har ikke konkrete planer om utveksling. Hvorvidt studenter reiser på utveksling, kan henge sammen med mange faktorer. Analyser har blant annet vist at studenter hvis foreldre har god økonomi, i større grad deltar på utvekslingsopphold enn studenter hvis foreldre har dårlig økonomi (rapport på eurostudent.eu, side 272). Det er derfor ikke overraskende at økt økonomisk belastning gjennom et utvekslingsopphold er en stor barriere – både for studenter som har intensjoner om et opphold, men også for de som ikke har intensjoner om utveksling.
For noen av hindringene studentene opplever, kan det tenkes at insentiver vil kunne bidra til å få flere til å dra på utveksling i fremtiden. Blant annet vil økonomiske insentiver, eller bedre informasjon om muligheter for å få lån og stipend for utveksling, kunne bidra til at utveksling ikke oppleves som en så stor økonomisk belastning.
Betydningen av manglende informasjon varierer både mellom ulike fagfelt og studenter i ulike aldre. EU-kommisjonen lanserte strategien «Europe on the move» i 2024, og har som mål at 25 prosent av de som avslutter en grad skal ha vært på utveksling. En sentral del av strategien er å minske hindringene for utveksling, og i strategien trekkes også mer informasjon om mulighetene for utveksling frem som et viktig tiltak (PDF på erasmus-plus.ec).
Blant studenter i Norge er det enkelte studentgrupper som i større grad enn andre opplever manglende informasjon som barriere: de yngste studentene, samt studenter i fagfeltene lærerutdanning og pedagogikk og helse- og sosialfag. Et bedre informasjonstilbud tilpasset aldersgrupper og fagfelt vil potensielt kunne bidra til å få flere til å velge utveksling.
I tillegg til studier i utlandet, kan studenter samle erfaring fra utlandet gjennom praksisopphold, kortere opphold som språkkurs eller forskning-/feltarbeid. Av alle studenter som studerte våren 2022, har rundt 1 av 5 noe erfaring fra utlandet gjennom disse aktivitetene (tabell på eurostudent.eu).
Dataene er hentet fra spørreundersøkelsen EUROSTUDENT 8. EUROSTUDENT er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i mange europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn sammenlignbare data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer ikke bare studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon. Den åttende runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2022-2024. Datainnsamlingen ble i de fleste landene gjennomført våren 2022 og internasjonale resultater publiseres våren 2024. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 35,3 prosent som svarte på undersøkelsen.
Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver for undersøkelsen EUROSTUDENT 8.
