Nye tall fra den årlige statistikken Gjennomføring ved universiteter og høgskoler viser at 71 prosent av bachelorstudentene fullførte utdanningen innen fem år, det vil si innen 2 år etter Normert tid refererer til forventet varighet på en utdanning. Normert tid for en bachelorutdanning (180 studiepoeng) er for eksempel tre år..
Blant studenter ved 1½- og 2-årige masterutdanninger gjelder dette 68 prosent. Studenter ved 5-årige masterutdanninger har lavest andel som fullfører innen 2 år etter normert tid, med 66 prosent.
I statistikken over gjennomføring ved universiteter og høgskoler ser vi på gjennomføringsgraden hos studenter som begynte i en gradsutdanning for første gang i et gitt år og deres status for fullføring en viss tid etter start. Vi følger studentene fra deres startår i utdanningen, og frem til 2 år etter forventet fullføring på normert tid. En bachelor har en forventet varighet på 3 år (180 studiepoeng), og dette omtales som normert tid. Det vil si at nyeste årgang bachelorstudenter følges fra de begynte i 2017, og frem til 2022, som er 2 år etter normert tid. I denne artikkelen ser vi på gjennomføring hos studenter på 3-årige bachelorutdanninger (2017-2022), 5-årige masterutdanninger (2015-2022), 1½- og 2-årig masterutdanninger (2018-2022) og 6-årige profesjonsutdanninger (2014-2022). Tidsperiodene for alle utdanningene tilsvarer normert tid pluss to år. Samlebetegnelsen «fullført» brukes når man fullfører utdanningen innen normert tid eller normert tid pluss to år, mens samlebetegnelsen «ikke fullført» brukes dersom man ikke har fullført en viss type utdanning innenfor denne tidsperioden.
Bachelorstudenter fullfører oftest på normert tid
36 550 studenter begynte for første gang i en bachelorutdanning i 2017. 54 prosent av disse fullførte utdanningen på normert tid. Blant 16 200 studenter som var nye ved 1½- og 2-årige masterutdanninger i 2018 fullførte halvparten innen normert tid.
Ved 5-årige masterutdanninger er det færrest studenter, og i 2015 var det 6 100 personer som begynte på denne utdanningen for første gang. Blant disse er det en noe lavere andel som fullførte utdanningen på normert tid, med 49 prosent.
Andelen som gjennomfører innen 2 år etter normert tid er derimot tilnærmet lik for alle tre gruppene (17-18 prosent). Andelen som ikke fullførte utdanningen innen to år etter normert tid er høyest blant de 5-årige masterstudentene (34 prosent), etterfulgt av studentene ved 1½- og 2-årig master (32 prosent) og 3-årig bachelor (29 prosent).
Flere kvinner gjennomfører utdanningen
Kvinneandelen blant studentene på bachelor- og masterutdanninger er på 57 prosent.
Blant kvinner ved 3-årige bachelorutdanninger fullførte 76 prosent innen to år etter normert tid, mot 65 prosent blant menn. Ved 5-årige masterutdanninger fullførte 69 prosent av kvinnene innen 2 år etter normert tid og 62 prosent av mennene. Ved 1½- og 2-årige masterutdanninger fullførte 62 prosent blant både menn og kvinner.
– Ikke bare er det høyere kvinneandel i universitets- og høgskoleutdanning fra før, men kvinner gjennomfører også utdanningen sin i større grad enn menn. Dette kan være problematisk fordi vi over tid får en ubalanse i hvem som har universitets- og høgskoleutdanning i samfunnet, sier Stian Rørheim som er ansvarlig for statistikken.
Enda flere kvinner gjennomfører 6-årige utdanninger
I 2014 begynte henholdsvis 311, 613 og 84 nye studenter i profesjonsutdanningene psykologi, medisin og veterinærmedisin.
Innenfor de 6-årige profesjonsutdanningene er kvinneandelen svært høy, med 74 prosent kvinner. Særlig veterinærmedisin skiller seg ut med en kvinneandel på 84 prosent. Dette er vesentlig høyere enn ved bachelor- og masterutdanninger (57 prosent).
– Dette er typiske utdanninger som krever høyt karaktersnitt fra videregående, og kvinner har i snitt høyere karakterer enn menn fra videregående, påpeker Rørheim.
Den skjeve kjønnsfordelingen er også tydelig når vi ser til gjennomføring av utdanningen. Igjen skiller veterinærmedisin seg ut ved at hele 93 prosent av kvinnene fullfører innen to år etter normert tid mot bare 61 prosent av mennene. Innenfor psykologi fullfører 86 prosent av de kvinnelige studentene og 81 prosent av de mannlige studentene. Det er tilnærmet ingen forskjell i andelen som fullfører medisin mellom kjønnene, med 90 prosent av kvinnene og 89 prosent av mennene.
– Kjønnsforskjellene i disse 6-årige profesjonsutdanningene har vært gjeldende de siste 20 årene, og hvert år uteksamineres det klart flest kvinner innenfor psykologi, medisin og veterinærmedisin, avslutter Rørheim.
