Det er en betydelig gruppe voksne som ikke har gjennomført høyere utdanning og som står med videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning. Nærmere 997 000 personer i alderen 25–66 år hadde videregående skolenivå som høyeste fullførte utdanning i 2021. Dette utgjorde 33 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen.
Det viser nye tall fra den årlige statistikken Befolkningens utdanningsnivå.
Innenfor videregående opplæring er det i all hovedsak to overordnede utdanningsmuligheter; studieforberedende – og yrkesfaglige utdanningsprogram. Figur 1 viser hvordan denne todelingen differensierer bildet man får ved kun å se på videregående som et samlet nivå.
24 prosent av befolkningen i alderen 25–66 år hadde yrkesfaglig utdanning på videregående skolenivå som høyeste fullførte utdanningsnivå i 2021. Dette er markant høyere enn tilsvarende andel for studieforberedende utdanningsprogram på videregående skolenivå, hvor rundt 8 prosent av befolkningen hadde dette som høyeste fullførte utdanningsnivå.
Bakgrunnen for denne forskjellen må ses i sammenheng med at studiekompetanse er den vanligste veien til en universitets- og høgskoleutdanning, og det er derfor naturlig at mange med studiekompetanse ender med en utdanning på universitets- og høgskolenivå som høyeste fullførte utdanningsnivå. I tillegg vet vi at mange med en yrkesfaglig utdanning på videregående nivå går rett ut i jobb i stedet for å ta videre utdanning.
2 prosent av de med videregående utdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå hadde uoppgitt utdanningsprogram. Denne kategorien vil bestå av en del som har tatt videregående utdanning utenfor Norge, da Statistisk sentralbyrå (SSB) har mangelfulle data for utdanning fullført i utlandet.
Fullført utdanning grupperes etter en internasjonal statistisk standard for klassifisering av fullførte utdanninger, International Standard Classification of Education (ISCED)-2011-A Educational Attainment. Dersom en person har fullført både yrkesfaglig og studieforberedende utdanning på videregående nivå, beholdes yrkesfaglig utdanning framfor studieforberedende selv om den er tatt på et senere tidspunkt. Dette gjøres ut fra faste kriterier for hvordan en person som har fullført flere utdanninger på samme nivå kategoriseres i statistikken om Befolkningens utdanningsnivå. Hva vi betegner som yrke/studiekompetanse varierer for ulike tidsperioder avhengig av hvordan utdanningssystemet har endret seg. Tidligere hadde Norge to adskilte skoler; yrkesskoler og gymnas, hvor sistnevnte tilsvarer det vi i dag kaller studieforberedende program. Med Lov om videregående opplæring i 1974 ble studieforberedende og yrkesfag slått sammen til en og samme skole. Etter Reform 1994 ble det innført studieretninger som ga hhv. studiekompetanse og yrkeskompetanse, og med Kunnskapsløftet i 2006 skiftet det som tidligere het allmennfag navn til studiespesialisering. For å avspeile de ulike måtene dette klassifiseres i ulike tidsperiodene, brukes flere betegnelser i kategoriene i inndelingen i figurene (hhv. yrkeskompetanse/yrkesfag og studiekompetanse/studieforberedende/allmennfag).
En todeling av videregående nivå beskrives gjennom en slik ISCED-2011-A-utdanningskode, hvor 1. siffer angir nivå for utdanningen, og 2. siffer angir orientering (hhv. ‘General’ versus ‘Vocational’).
87 prosent med yrkesfaglig utdanning hadde foreldre uten universitets- og høgskoleutdanning
Sosial bakgrunn, målt som foreldres utdanningsnivå, blir i forskningslitteraturen ofte fremhevet som utslagsgivende for oppnådd utdanningsnivå. Vi skal nå se på hvorvidt foreldrenes utdanningsnivå er ulikt fordelt blant personer med studieforberedende versus yrkesfaglig videregående som høyeste fullførte utdanning.
Blant befolkningen i alderen 25-66 år med yrkesfaglige utdanning på videregående skolenivå som høyeste fullførte utdanningsnivå, hadde 87 prosent foreldre uten utdanning på universitets- og høgskolenivå. For personer med studieforberedende videregående som høyeste fullførte utdanningsnivå var tilsvarende andel i underkant av 62 prosent.
Bare 2 prosent med yrkesfaglig videregående utdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå hadde foreldre med en Omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.. Dette gjaldt for 11 prosent av de med studieforberedende videregående utdanning.
Hva som betegnes som videregående skolenivå i statistikken over Befolkningens Utdanningsnivå er ulikt tilbake i tid. Det omfatter: (i) alle som har fullført videregående utdanning uansett utdanningens lengde til og med skoleåret 1974/75. (ii) alle som har fullført videregående utdanning av en varighet på to år eller mer fra og med skoleåret 1975/76 og til skoleåret 1994/95, dvs. hovedsakelig videregående kurs I- og videregående kurs II-utdanninger. Utdanninger fullført etter innføring av Reform 94: (iii) alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på tre år eller mer fra og med skoleåret 1995/96, dvs. hovedsakelig videregående kurs II-/Vg3-utdanninger.
Utdanninger fra før Lov om videregående opplæring (1974) ble vedtatt:
Utdanninger fra perioden mellom innføring av Lov om videregående opplæring og Reform 94:
Flest menn med yrkesfaglig videregående som høyeste fullførte utdanningsnivå
Menn dominerer i gruppen av voksne i alderen 25–66 år med yrkesfaglig utdanning på videregående skolenivå som høyeste fullførte utdanning. I 2021 var 61 prosent i denne gruppen menn og 39 prosent kvinner. For gruppen med studieforberedende utdanning på videregående skolenivå som høyeste fullførte utdanning var andelen menn og kvinner jevnere fordelt, med henholdsvis 51 og 49 prosent.
Vi vet at sammenlignet med andre OECD-land er Norge blant landene med størst grad av kjønnsdeling i videregående opplæring (Education at a Glance 2021). Resultatene gjenspeiler således den generelle kjønnssegregeringen vi ser i det norske utdanningssystemet, hvor gutter i større grad enn jenter velger yrkesfaglig utdanning på videregående nivå, og hvor kvinner dominerer blant gruppen med en universitets- og høgskoleutdanning.
