Om lag 65 000 elever startet i videregående opplæring for første gang høsten 2015, viser statistikken over gjennomføring i videregående opplæring for 2021. 67,7 prosent av disse elevene fullførte videregående opplæring med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse innen Tilsvarer normalt treårig opplæring for elever og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift). Enkelte programområder kan avvike fra dette. for programområdet. Dette er en økning på 1,5 prosentpoeng sammenlignet med kullet som begynte i 2014. Over en femårsperiode, det vil si sammenlignet med startkullet i 2010, er økningen på hele 5,8 prosentpoeng.
- Ytterligere 12,7 prosent fullførte på mer enn normert tid. Det vil si at fire av fem fullførte videregående innen 5/6 år, sier Daniel Instebø som er ansvarlig for statistikken.
I statistikken gjennomføring i videregående opplæring ser vi på elever som startet for første gang en gitt høst, og om de har fullført og bestått videregående opplæring innen 5/6 år. En person regnes som å ha fullført og bestått den videregående opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse når eleven/lærlingen er registrert med bestått Vg3/fag- og svenneprøve, og/eller er registrert med vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase. Personer som enten har avlagt eksamen eller er i gang med fag på universitet/høgskole, er i statistikken behandlet som at de har fullført og bestått videregående opplæring. De studieforberedende utdanningsprogrammene har alle tre år i skole og en normert tid på 3 år. De fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammer har hovedsakelig fire års normert tid med to år i skole og to år i lære, mens enkelte programområder, særlig innenfor elektrofag, har normert tid på både 4,5 og fem år. For å ta hensyn til forskjellen i lengden på normert tid ser man på en 5-årig tidshorisont for elever som startet på studieforberedende, og en 6-årig tidshorisont for elever som startet på yrkesfag.
Større andel som fullfører på normert tid blant elever på studieforberedende
82,2 prosent av elevene som startet på ett av de studieforberedende utdanningsprogrammene og 51,0 prosent av elevene som startet på ett av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fullførte på normert tid. Dette er en økning på henholdsvis 1,5 og 1,9 prosentpoeng fra fjoråret.
- Økningen i fullføring på normert tid blant elevene på studieforberedende kommer som følge av at færre fullfører på mer enn normert tid. På yrkesfag skyldes økningen delvis at færre slutter underveis, sier Instebø.
Det er en større andel innvandrere registrert på yrkesfag. Innvandrere er en gruppe som har lavere fullføring sammenlignet med befolkningen samlet sett. Blant innvandrere har det imidlertid vært størst økning i andelen som fullfører på normert tid.
- 35 prosent av innvandrerne på yrkesfag fullførte på normert tid, som er en økning på 3,2 prosentpoeng fra fjoråret. Det er også en større økning for innvandrere fem år tilbake i tid, også blant elever på studieforberedende, sier Instebø.
Elever på studieforberedende har høyere grunnskolepoeng
Det store gapet i fullføring på normert tid mellom elever på studieforberedende versus elever på yrkesfag finner vi også tilbake i tid. Det er flere faktorer som kan være med å bidra til disse forskjellene. Mange elever på yrkesfag har læretid inkludert i utdanningsløpet, men det er ikke alle som søker læreplass som ender opp med å få plass (statistikkbanktabell 12199).
Også karakterer fra grunnskolen kan til dels være med på å forklare forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfag. Nær en av fem elever som startet på studieforberedende i 2015 har 50 grunnskolepoeng eller flere, mens for yrkesfagelevene har kun 2 prosent så høye grunnskolepoeng. Blant yrkesfagelevene har hele en av fem under 30 poeng.
- I rapporten Hvordan går det med elever som ikke får læreplass? fant vi at det å få læreplass hadde sammenheng med fullføring av videregående, men også karakterer fra grunnskole og Vg2 hadde stor betydning.
I tillegg til grunnskolepoeng, er det også tydelige forskjeller etter foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå. Nær halvparten av yrkesfagelevene har foreldre med kun videregående utdanning, mens tilsvarende for elevene på studieforberedende er over en av fire.
