Hvert år avlegges det titusenvis av privatisteksamener av elever i Norge. I skoleåret 2020/2021 ble rundt 120 000 privatisteksamener avlagt i Norge (artikkel om avlagte privatisteksamener fra Utdanningsdirektoratet (udir.no)). En av fire personer som tar fag som privatist ønsker å forbedre karakter i et fag vedkommende har bestått tidligere. Denne gruppen omtales som forbedringsprivatister.
En motivasjon for å ta opp fag og forbedre karakteren, er ønsket om å komme inn på en spesifikk utdanning. Både lærerutdanningen, sykepleierutdanningen og flere andre studier krever spesifikke karakterer i fag som norsk og matematikk for å komme inn. I denne artikkelen skal vi se nærmere på forbedringsprivatister som søker lærerutdanning, sykepleierutdanning og andre studier med nivåkrav. Hvem er forbedringsprivatistene som søker disse studiene? Hvilke fag tar de og hvilke karakterer får de på privatisteksamen? Hvor mange kommer inn på studiet de søker og hva skjer med de som ikke kommer inn?
Følgende studier inngår i «studier med nivåkrav»:
Sykepleier- og lærerutdanning er populære studievalg
I denne artikkelen ser vi på personer som har vært forbedringsprivatister skoleårene 2018/2019, 2019/2020 og 2020/2021 og som har søkt studier med nivåkrav samme skoleår. Noen er forbedringsprivatister, men tar også fag en ikke har bestått tidligere samme skoleår. I denne artikkelen ser vi kun på privatisteksamener i fag privatisten har bestått tidligere.
Skoleårene 2018/2019 – 2020/2021 gjennomførte 8 417 personer privatisteksamener i fag de ønsket å forbedre karakteren fra videregående opplæring i, og hadde studier med nivåkrav som førstevalg samme skoleår som de avla privatisteksamen. Figur 1 viser at det er relativt stabile søkertall til disse studiene i perioden. Det er nesten 4 700 forbedringsprivatister som søker sykepleierutdanningen i løpet av de tre skoleårene. I 2020 var det 13 563 personer som hadde sykepleie som sitt førstevalg (faktanotat fra Samordna opptak (samordnaopptak.no, PDF s. 18)). De 1 531 forbedringsprivatistene som søkte denne utdanningen, utgjorde altså 11 prosent av alle som hadde dette studiet som sitt førstevalg.
Nest mest populært er lærerutdanningen, som står for 2 860 personer. Til sammen utgjør disse studiene rundt 90 prosent av søknadene fra forbedringsprivatistene som søker studier med nivåkrav. Sivilingeniørutdanningen ved NTNU står for 763 søknader, mens bachelorutdanningen i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen og journalistutdanningen ved OsloMet - storbyuniversitetet har til sammen fått 102 søknader fra forbedringsprivatister de tre skoleårene.
Overvekt av unge søkere, men store forskjeller mellom studieønskene
Hvem er forbedringsprivatistene som søker studier med nivåkrav? Figur 2 viser at det er store forskjeller i aldersfordelingen avhengig av studieønsket. Mens 80 prosent av forbedringsprivatistene som har søkt sivilingeniørutdanningen ved NTNU er under 22 år, er tilsvarende andel betydelig lavere for de andre studiene. Samfunnsfagene, altså journalistikkstudiet ved OsloMet og bachelor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, har den nest yngste søkermassen, med 57 prosent i den yngste aldersgruppen og 28 prosent mellom 22 og 24 år.
Både lærerutdanningen og sykepleierutdanningen har en lavere andel søkere som er 22 år eller yngre enn de andre studiene med nivåkrav, med henholdsvis 50 og 40 prosent. Sykepleierutdanningen er også studiet hvor størst andel forbedringsprivatister er 30 år eller eldre når de søker, med 7 prosent av forbedringsprivatistene som søker studiet. Når vi ser på aldersprofilen til alle som har sykepleierutdanningen som sitt førstevalg, var andelen i aldersgruppen 30 år eller eldre rundt 20 prosent (faktanotat fra Samordna opptak (samordnaopptak.no, PDF, s. 55)). Tilsvarende andel blant de som hadde lærerutdanningen som førstevalg, var 13 prosent. Forbedringsprivatister har altså en noe yngre aldersprofil enn det som er tilfelle for alle som søker disse to utdanningene.
Flest forbedringsprivatister som søker sykepleier eller lærerutdanning er kvinner
Tabell 1 viser at kjønnsfordelingen er skjevest hos forbedringsprivatister som søker sykepleieutdanningen, hvor hele 84 prosent er kvinner. Til sammenligning har lærerutdanning en kvinneandel på 57 prosent. Sivilingeniørutdanningen ved NTNU har en overvekt av menn med en andel på nesten 70 prosent. Forbedringsprivatister som søker de to samfunnsfagene, samfunnsøkonomi og journalist, har jevnest fordeling. 54 prosent av forbedringsprivatistene som søker disse utdanningene er menn og 46 prosent er kvinner. Kjønnsfordelingen blant forbedringsprivatistene som søker sykepleieutdanningen, ligner på fordelingen blant alle som søker utdanningen. Blant alle som hadde dette som sitt førstevalg i 2019 og 2020, var rundt 84 prosent kvinner (faktanotat om hovedopptaket til høyere utdanning (samordnaopptak.no, PDF s.51)). Også når vi ser på de som er studenter i universitets- og høgskoleutdanning ser vi at lærerutdanninger og helse- sosial- og idrettsfag er kvinnedominerte fagfelt, mens det er en overvekt av mannlige studenter i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag – tilsvarende mønsteret blant forbedringsprivatistene som søker utdanningene.
Andelen Innvandrere: Personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre. er størst blant forbedringsprivatistene som søker sykepleierstudiet med en andel på 14 prosent. Innvandrerandelen ligger betydelig lavere på rundt 4 – 5 prosent i de øvrige studiene, som tabell 1 viser. Personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet. ligger jevnt på 5 – 6 prosent av søkerne og vi finner ikke store forskjeller mellom studieønskene.
Antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som ønsker å forbedre fag og søker studier med nivåkrav har økt jevnt alle tre årene, som figur 3 viser. Mens de to gruppene utgjorde 13 prosent av alle forbedringsprivatister som søkte studier med nivåkrav skoleåret 2018/2019, har andelen økt til 16 prosent skoleåret 2020/2021. Utviklingen i andel innvandrere blant forbedringsprivatistene som søkte samsvarer med andel innvandrere som tar sykepleierutdanningen, hvor 15 prosent av alle studenter høsten 2021 var innvandrere (statistikkbanktabell 09504) og innvandrerandelen har økt over tid.
Tabell 1 viser også at det er forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå når vi ser på forbedringsprivatister som søker studiene med nivåkrav. Sykepleierutdanningen skiller seg noe ut ved å ha størst andel søkere hvis foreldre har grunnskoleutdanning eller ukjent utdanningsnivå. Som vi allerede har sett, er dette studiet hvor størst andel forbedringsprivatister er innvandrere og blant denne gruppen er utdanningsnivået i større grad ukjent (artikkel om klassifisering av utdanningsnivå). I underkant av halvparten av forbedringsprivatistene som søker sykepleierutdanningen har foreldre med universitets- og høgskoleutdanning. Tilsvarende andel er betydelig større når vi ser på de andre studiene og varierer mellom 60 prosent blant de som søker lærerutdanning og hele 88 prosent blant forbedringsprivatister som søker sivilingeniørutdanningen ved NTNU.
Flest tar privatisteksamen i fag som har nivåkrav
Tabell 2 viser antall privatisteksamener som ble avlagt i ulike fag. Totalt ble det avlagt over 18 800 eksamener av forbedringsprivatistene skoleårene 2018/2019 – 2020/2021. Flesteparten av disse er eksamener i matematikk (fellesfag) og i norsk, med 6 246 og 4 251 privatisteksamener. Til sammen står begge fagene for over halvparten (55 prosent) av alle eksamener avlagt av forbedringsprivatister som søker studier med nivåkrav. Dette er ikke overraskende, ettersom alle studier med nivåkrav vi ser på, med unntak av sivilingeniørutdanningen ved NTNU, stiller karakterkrav i nettopp matematikk og norsk. Som figuren viser, er det nettopp blant privatister som søker disse studiene at det er vanlig å ta opp fag i matematikk og norsk. Ser vi kun på forbedringsprivatister som søker lærerutdanningen, står matematikk for 43 prosent og norsk for ytterliggere 22 prosent av eksamener som ble avlagt. Tilsvarende andeler for søkere til sykepleierutdanningen er 31 og 24 prosent.
Blant de som søker sivilingeniørutdanningen ved NTNU, er det mer vanlig å ta eksamen i matematikk R2 enn blant de andre gruppene, da det er et karakterkrav knyttet til akkurat dette faget. Selv om det er mest vanlig å ta eksamen i norsk og matematikk når man søker studier med nivåkrav, er det heller ikke uvanlig at man også tar opp andre felles- eller programfag. En vanlig grunn til dette er at man ønsker å forbedre ytterliggere karakterer for å ha et bedre karaktersnitt og dermed øke sjansen for å komme inn på studier som har høye poenggrenser. Blant de som søker journalistikk ved OsloMet eller bachelor i samfunnsøkonomi ved UiB er det over 38 prosent av privatisteksamener som avlegges i andre fellesfag. Studiene hadde i 2022 poenggrenser på henholdsvis 49,4 og 50,9 på ordinært opptak (oversikt fra Samordna opptak (samordnaopptak.no)).
Variasjon i tidligere karakter og karakter på privatisteksamen
Hvilke karakterer privatistene hadde i faget fra før, og hvilken karakter en får på privatisteksamen, varierer både etter hvilke fag som tas opp og hvilken utdanning en søker. Tabell 3 viser at gjennomsnittskarakteren fra videregående var 2,8 og at privatistene i snitt fikk 3,6 på privatisteksamen. De som i snitt hadde best karakterer i fagene som ble tatt opp, er søkere til sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Blant alle som tok opp matematikkfag (fellesfag), var snittkarakteren fra videregående 2,5. På privatisteksamen var tilsvarende snitt 3,2. Sykepleierutdanningen krever karakter 3 i matematikk, men de som tok opp matematikkfag og søkte denne utdanningen, hadde en samlet snittkarakter på 2,9.
Vi ser også store variasjoner i hvilken karakter privatistene får i norskfagene. Mens de som søker sykepleier- og lærerutdanningen begge får 3,3 i snitt, er snittet høyere, 4,0, blant de som søker sivilingeniørutdanningen. Blant søkere til alle utdanninger er det andre fellesfag som får de beste eksamenskarakterene, med mellom 4,2 blant de som søker sykepleierutdanning og 5,1 blant de som søker sivilingeniørutdanningen.
6 av 10 som søker lærerutdanning er kvalifisert
Vi har allerede sett at gjennomsnittskarakteren på privatisteksamen er bedre enn snittkarakteren i faget fra videregående. Dette betyr imidlertid ikke at alle som tar opp fag klarer å forbedre karakteren og får karakteren eller karakterene de trenger for å komme inn på utdanningen de søker og er kvalifiserte søkere.
Blant alle forbedringsprivatister som søker studier med nivåkrav, er det to av tre som innfrir nivåkravene studiet de søker har, som figur 4 viser. Det er store forskjeller i hvorvidt en er kvalifisert når vi ser på hvilke studier forbedringsprivatistene søker. Blant de som søker sivilingeniørstudier ved NTNU og blant de som søker journalistutdanningen ved OsloMet eller bachelor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, er størst andel kvalifisert, med henholdsvis 82 og 79 prosent. Andelen er betydelig lavere for de som søker sykepleierutdanningen og lærerutdanningen. Blant søkere til lærerutdanning er det kun 61 prosent som er kvalifiserte søkere. Av de 2 860 forbedringsprivatistene som søkte studiet, er det altså over 1 100 personer som ikke klarer kravene, selv om de har tatt opp fag.
Varierende andel som får tilbud om studieplass
Hvor stor andel av forbedringsprivatistene som klarer nivåkravene, varierer altså etter hvilke studier de søker. Noen studier har imidlertid flere søkere enn studieplasser og dermed blir hele karaktersnittet avgjørende for om en søker får plass eller ikke. Av alle forbedringsprivatister som søker studier med nivåkrav og som er kvalifiserte søkere, får rundt halvparten tilbud om studieplass. Igjen er det store forskjeller etter hvilke studier en søker. Størst andel kvalifiserte forbedringsprivatister, får tilbud om å begynne på lærerutdanningen, med over 70 prosent. Samtidig er dette, som vi allerede har sett, studiet hvor størst andel forbedringsprivatister ikke klarer nivåkravene.
Blant de øvrige studiene er andelen kvalifiserte søkere som får plass, betydelig lavere. 52 prosent av kvalifiserte søkere til sivilingeniørutdanningen ved NTNU får plass. Blant de som søker sykepleierutdanningen eller de to samfunnsvitenskapelige utdanningene, er tilsvarende andeler 38 og 33 prosent. Det er altså en betydelig andel som ikke kommer inn selv om de er kvalifiserte søkere. Som vi allerede har sett, har disse studiene poenggrenser 49,4 og 50,9 for å komme inn og krever dermed også gode karakterer i andre fag.
De fleste takker ja til tilbud om studieplass
Blant de som får tilbud om studieplass, takker de aller fleste ja til plassen, men noen søkere takker nei. Dette gjelder alle studier. Andel kvalifiserte søkere som faktisk begynner på utdanningen, er altså enda lavere enn andelen som har fått tilbud om en studieplass. Ser vi på kvalifiserte forbedringsprivatister som søker lærerutdanning, er det 64 prosent som begynner på studiet. 34 prosent av kvalifiserte søkere til sykepleierutdanningen og 31 prosent av de som søkte de to samfunnsvitenskapelige utdanningene begynner på studiet de hadde på førstevalget.
Det er også noen forbedringsprivatister som begynner på et annet studium fordi de ikke kom inn på studiet de hadde på førstevalget sitt. Av alle kvalifiserte søkere er andelen som ikke begynner i universitets- og høgskoleutdanning lavest blant de som søker lærerutdanningen, med 16 prosent, mens eksempelvis 36 prosent av kvalifiserte søkere til sykepleierutdanningen ikke begynner å studere. Tidligere analyser har vist at selv om en får tilbud om en plass på et annet studium, er det lagt fra alle som begynner å studere. Jo mindre prioritert studieønsket en får tilbud om studieplass på, jo lavere andel begynner på studiet (SSB-rapport om søkere som ikke benytter studieplassen, (PDF s.15)).
I opptak til universitets- og høgskoleutdanning blir karaktersnitt fra videregående opplæring ganget med 10. I tillegg får søkere poeng dersom de har tatt utvalgte realfag eller fremmedspråk. For enkelte studier gis det også kjønnspoeng. Blant annet får mannlige søkere til profesjonsutdanninger i psykologi og kvinnelige søkere til enkelte ingeniørutdanninger ett ekstrapoeng. Summen av disse poengene utgjør kvoten for de som søker for førstegangsvitnemål. For ordinær kvote, kommer tilleggspoeng for blant annet militærtjeneste og alderspoeng i tillegg. Les mer om poengberegningen (informasjon om poengberegningen hos Samordna opptak (samordnaopptak.no).
Ikke mange som tar opp fag året etter
Som vi ser i tabell 4 er det er relativt få forbedringsprivatister som ikke består nivåkravene og tar opp samme fag året etter for så å igjen søke samme studie som førstevalg. Blant alle de over 2 770 forbedringsprivatistene som har søkt studier med nivåkrav skoleåret 2018/2019 var det 922 som ikke var kvalifiserte søkere. 201 personer, altså 22 prosent av alle ikke-kvalifiserte søkere, tar opp fag og har samme førstevalg også skoleåret etter. I all hovedsak er det de som søkte på sykepleie og lærerutdanning som tar opp fag og prøver igjen, mens ingen av de som ikke bestod nivåkravene på samfunnsøkonomi og journalistutdanningen tok opp fagene og søkte utdanningen igjen.
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
