Sysselsatte er personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka. Det gjelder også personer som var midlertidig fraværende grunnet sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte. i næringen offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring deltok mest i Ikke-formell opplæring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedmålet med deltagelse, samt privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning. opplæring i 2021. 52 prosent hadde deltatt på kurs og konferanser de siste 12 månedene. Også i næringene undervisning og finansiering og forsikring var det høye deltakerandeler, henholdsvis 50 og 47 prosent.
Blant næringene med lavest deltakelse finner vi overnattings- og serveringsvirksomhet. Her hadde 25 prosent av de sysselsatte deltatt i ikke-formell opplæring. Også i jordbruk, skogbruk og fiske samt varehandel, reparasjon av motorvogner var deltakelsen lav. Førstnevnte hadde en deltakerandel på 32 prosent og sistnevnte 35 prosent.
Det er verd å merke seg at næringene som har de høyeste deltakerandelene i ikke-formell opplæring er næringer som i nokså stor grad krever høyere utdanning.
Ikke-formell opplæring følger et kjent næringsmønster også under pandemien
Grunnet omlegging av AKU (se boks nedenfor) er det brudd i tidsseriene som gjør det vanskelig å si om deltakelsen i opplæring har økt eller minket under pandemien. Det er imidlertid mulig å se på om det har vært endring i hvilke næringer som har mye eller lite opplæring sammenlignet andre næringer. Har noen næringer i større grad lykkes med omstilling til en mer digital læringshverdag? Når vi sammenligner tall fra Lærevilkårsmonitoren 2021 (under pandemien) med tall fra 2020 (før pandemien) finner vi en stabilitet i forskjellene mellom næringer. De samme næringene som hadde høy og lav deltakelse i 2021 hadde også det i 2020.
Det at vi ser lignende forskjeller mellom næringene under pandemien som før pandemien gjør at vi ikke, basert på denne statistikken, kan konkludere med at noen næringer i større grad har klart å omstille seg til å ta i bruk digitale former for ikke-formell opplæring.
Lærevilkårsmonitoren (LVM) er en tilleggsundersøkelse av AKU som har gått siden 2008. Fra og med 2022 går LVM annethvert år i partallsår. AKU ble fra og med 2021 lagt om. Det betyr at det er brudd i tidsseriene, også for LVM.
Størst andel deltakere i formell videreutdanning i undervisningsnæringen
Organisert kompetanseutvikling skjer ikke bare på kurs og konferanser, men også i form av såkalt En person deltar i formell videreutdanning om hen er i alderen 35-59 og deltar i formell utdanning, eller om hen er i alderen 22-34 og har hatt en treårs pause i studier før man studerer igjen.. Deltakelsen i formell videreutdanning siste 12 måneder etter næring følger et mønster i 2021 med klare likhetstrekk til deltakelsen i ikke-formell opplæring. Flere av næringene som har høye deltakerandeler i ikke-formell opplæring har også høy deltakelse i formell videreutdanning. For eksempel har undervisning og offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring høye deltakerandeler også i formell videreutdanning, med henholdsvis 11 og 8 prosent. Blant næringene med lavest andel deltakere i formell videreutdanning finner vi bygge- og anleggsvirksomhet og bergverks mv., industri, elektrisitet, vann og renovasjon. I begge næringene deltok kun 3 prosent av de sysselsatte i slik utdanning.
Sysselsatte i undervisning har over en tid hatt en høy deltakerandel i formell videreutdanning, blant annet knyttet til satsninger på videreutdanning i fag hvor lærere mangler fordypning
I motsetning til i ikke-formell opplæring er det for formell videreutdanning enkelte endringer i næringsmønsteret fra 2020 og 2021. Blant annet har helse- og sosialtjenestenæringen og offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring nærmet seg aktivitetsnivået til undervisningsnæringen.
Formell videreutdanning omfatter offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. All formell videreutdanning er også formell utdanning, men ikke omvendt. Formell videreutdanning vil ofte være en spesialisering/påbygging av en grunnutdanning. I denne statistikken defineres formell videreutdanning som formell utdanning tatt av følgende grupper: 1) alle personer i alderen 35-59 år som på intervjutidspunktet oppgir at de har deltatt i formell utdanning de siste 12 månedene, og 2) personer i alderen 22-34 år som på intervjutidspunktet oppgir at de har deltatt i formell utdanning de siste 12 månedene, og som før dette har hatt et sammenhengende opphold i sitt utdanningsløp på minst 3 år. Deltakelse i formell videreutdanning omfatter her personer i aldersgruppen 22-59 år.
