– Verdien av Norges eksport av våpen og ammunisjon økte med 43 prosent fra 2022 til 2023. Krigen i Ukraina har ført til at mange land har donert fra egne våpenlagre. Dette har igjen ført til økt etterspørsel etter norskproduserte våpen og ammunisjon, sier seniorrådgiver Jan Olav Rørhus.

Økningen i norsk våpeneksport er fordelt mellom de ulike varegruppene innen våpen og ammunisjon. Den største varegruppen, «Våpen og våpendeler», økte fra 2,2 milliarder kroner i 2022 til 3,2 milliarder kroner i 2023. Eksporten av varer i varegruppen «Bomber, granater, torpedoer, miner, raketter o.l. krigsmateriell samt deler» endte på 2,6 milliarder kroner i 2023, en økning på 642 millioner kroner fra året før.

Figur 1. Eksport av våpen og ammunisjon, ifølge tolldeklarasjoner, etter varegruppe, 2019-2023. Millioner kroner

Kilde: Utenrikshandel med varer, Statistisk sentralbyrå.

Tallgrunnlaget i artikkelen baserer seg på Tolletatens utførselsdeklarasjoner og tar for seg våpen og ammunisjon med unntak av krigsfartøy og kampfly.

Kraftig økning i våpeneksporten til NATO

Eksportverdien av våpen og ammunisjon til NATO-landene økte til 4,3 milliarder kroner i 2023, og utgjorde 63 prosent av den totale våpeneksporten. Det tilsvarende beløpet for 2022 var 1,8 milliarder kroner.

– Eksporten til NATO-landene har mer enn doblet seg fra 2022. Størst økning var det i eksporten til Ungarn som økte med 761 millioner kroner fra året før, sier Jan Olav Rørhus.

I tallene for NATO er Finland medregnet for hele 2023, selv om landet først ble medlem 4. april 2023. Finlands våpenimport fra Norge utgjorde 147 millioner kroner i 2023.

Sammenlignet med tidligere år, importerte USA færre våpen fra Norge i året som gikk. I 2023 ble det utført våpen for 833 millioner kroner til USA, et beløp som ikke har vært lavere siden 2018. Til tross for dette er USA fremdeles den største importøren av norske våpen i NATO.

Til de fleste NATO-landene i Europa var det en markant økning i eksportverdien av våpen, sammenlignet med 2022. Blant disse var Storbritannia, Polen og Tyskland de største mottakerne etter Ungarn, målt i verdi.

Redusert våpeneksport til land utenfor NATO

Til land som ikke er medlem i NATO, sank våpeneksporten til 2,5 milliarder kroner i 2023, en reduksjon på 447 millioner kroner fra 2022.

– Som i 2022 var Qatar, etterfulgt av Ukraina, de landene som importerte mest våpen fra Norge i 2023, sier Jan Olav Rørhus.

Eksportverdien til Qatar utgjorde i underkant av 1,1 milliarder kroner, ned 249 millioner kroner fra 2022. Hele denne verdien tilhører varegruppen «Våpen og våpendeler». Våpeneksporten til land i Midtøsten gikk i all hovedsak til Qatar, men det ble også eksportert for marginale summer til Oman, Jordan og Saudi-Arabia.

Til Ukraina ble det utført våpen og ammunisjon for 917 millioner kroner i 2023, en økning fra 795 millioner kroner i foregående år. Den største andelen av eksporten hører inn under varegruppen «Bomber, granater, torpedoer, miner, raketter o.l. krigsmateriell samt deler», til en verdi på 400 millioner kroner. Donasjoner til Ukraina er inkludert i eksportverdien. Mer informasjon om regjeringens donasjoner finnes her (regjeringen.no).

På grunn av våpenavtaler og sporadisk store våpenleveranser varierer eksporten til enkeltland mye fra ett år til et annet. 

Figur 2. Eksport av våpen og ammunisjon, ifølge tolldeklarasjoner, etter NATO-medlemskap, 2000-2023. Millioner kroner

Stortinget publiserer årlig en stortingsmelding om norsk eksport av forsvarsmateriell (regjeringen.no). Tallene avviker noe fra SSBs statistikk fordi Utenriksdepartementet inkluderer flere varer enn våpen og ammunisjon som kan brukes militært, såkalt B-materiell, og dessuten eksport av tjenester. I stortingsmeldingen oppgis det at det i 2022 ble eksportert forsvarsmateriell og flerbruksvarer for militært sluttbruk til en verdi av 7,7 milliarder kroner, en oppgang på 22 prosent fra 2021.

Ifølge Comtrade, FNs statistikkdatabase for utenrikshandel (comtradeplus.un.org), var Norge blant verdens 14 største våpeneksporterende land i 2022. Disse dataene er imidlertid lite sammenlignbare fordi landene har svært ulike regler med hensyn til registrering av våpenhandel. SIPRI, Stockholms internasjonale forskningsinstitutt (sipri.org), beregner og rangerer internasjonal våpenhandel på et bredere grunnlag.

Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter tolldeklarasjoner for å utarbeide statistikk om eksport av varer. Eksport av våpen omfatter følgende varer: Stridsvogner og andre motordrevne, pansrede stridskjøretøyer, også utstyrt med våpen, samt deler til slike kjøretøyer (Varegruppe 87.10).

Våpen og ammunisjon; deler og tilbehør dertil, alle varenumre i kapittel 93.

Sammen utgjør disse varenumrene gruppen for våpen og ammunisjon (891) i FNs inndeling av varer etter bearbeidingsgrad, SITC. Rev. 4. Dette innebærer at krigsfartøy og kampfly ikke er tatt med, det er imidlertid vanligvis ubetydelig eksport av disse varene fra Norge.

Statistikken inkluderer ordinært salg fra norske eksportører til utlandet. Utstyr som blir levert mellom norsk og utenlandsk forsvar som følge av militæravtaler, blir ikke deklarert, og faller dermed utenfor den offisielle statistikken. Dette gjelder også utstyr til bruk av norske forsvarsstyrker i utlandet.

Det foreligger ingen konfidensialitet i tallene på våpeneksport slik de publiseres på ssb.no.