Velgervandringene mellom de siste to stortingsvalgene var høy i en historisk kontekst. Ser vi på velgervandringene inkludert dem som vandret mellom partiene og hjemmesittergruppen og som stemte i minst ett av valgene, er det kun halvparten som tar det samme valget to ganger.
Andelen blant dem som stemte i begge valgene som byttet parti var 37 prosent, det er en økning sammenliknet med de siste valgene, men går vi tilbake til 2001-2005 var den på 40 prosent.
Andelen lojale velgere sier hvor stor prosent av velgerne som holdt fast på samme parti ved stortingsvalget i 2021 som fire år tidligere. Her er det betydelige forskjeller mellom partiene. Venstre, som fikk en oppslutning på 4,6 prosent ved valget i høst, beholdt 40 prosent av velgerne fra fire år tidligere. For Miljøpartiet De Grønne (MDG) gjaldt dette 42 prosent av velgerne fra 2017.
Allikevel gikk disse partiene litt frem siden de også tar velgere fra andre partier og gjør det relativt godt blant førstegangsvelgerne. Arbeiderpartiet og Senterpartiets velgere er de som i størst grad oppgir å ha stemt samme parti to ganger henholdsvis 64 prosent.
I analysene av velgervandringene mellom to stortingsvalg benytter vi paneldata, der vi intervjuer de samme velgerne ved to valg. Dette motvirker feilen som introduseres ved at noen ikke husker hvilket parti de stemte på for fire år siden, eller av andre grunner oppgir feil parti. Ved de siste valgene har utvalget økt betraktelig sammenliknet med tidligere. Vi har også nå langt bedre data om hjemmesittergruppen. Dette fører til litt endring i beregningene, sammenliknet med tidligere, i figur 1 tar vi nå kun med dem som stemte i minst ett valg.
Senterpartiet og Rødt var dem som gikk mest frem i valget, tallene viser at disse partiene blant annet mobiliserte en relativt større andel blant «Hjemmesitterne» er en betegnelse på dem som har stemmerett i et valg men som unnlater å stemme. sammenliknet med oppslutningen ellers. Blant dem som satte seg på gjerdet og ikke stemte i 2021 ser vi en større andel som stemte Frp, Høyre og Ap i 2017.
Videre er det et mønster at velgerne som bytter parti mellom de to valg bytter i stor grad til partier som ligger nær hverandre i partisystemet. Det er for eksempel svært få som stemmer Rødt eller SV i et valg og Frp i et annet, selv om også det forekommer.
Rødgrønne gjør det best blant kvinner i offentlig sektor
Det er klare skiller mellom hvilke partier vi foretrekker avhengig av om vi er kvinner eller menn, arbeider i offentlig eller privat sektor, er gamle eller unge.
Når vi ser på oppsluttingen om de rødgrønne partiene innenfor kjønn og sektor, viser det seg at oppslutningen om disse er jevnt over større blant kvinnene sammenliknet med mennene uavhengig av sektor.
Støtten til høyresidens partier og spesielt Høyre er størst blant dem som arbeider i private foretak, det gjelder både menn og kvinner. Blant dem som arbeider i statsforvaltningen og Kommunal og fylkeskommunal forvaltning omfatter alle som har kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver uavhengig av om de arbeider i administrasjon, helse, undervisning osv. er støtten til de rødgrønne partiene større. Det arbeider flere menn enn kvinner i privat sektor, mens blant spesielt sysselsatte i kommunal forvaltning er en overvekt av kvinner.
Samtidig ser vi at de rødgrønne i 2021 går frem i alle sektorer uavhengig av kjønn sammenliknet med 2017.
Unge velger partier med klar miljøprofil
I de siste valgene har vi sett at partiene med miljøprofil som MDG, SV og Venstre gjør det godt blant de yngre. Denne trenden viste seg også i 2021. SV fikk for eksempel 17 prosent oppslutning blant dem under 35 år, blant velgere over 50 år er det 5 prosent som oppgir å ha stemt SV.
Eldre velger Ap og Høyre
Arbeiderpartiet og Høyre har motsatt profil, de gjør det best blant de eldste velgerne. Men også med hensyn til utdanningsnivå er det forskjeller. Ser vi kun på dem som kan ha rukket å avslutte et utdanningsløp som inkluderer lengre høyere utdanning er tendensen klar. Også her er partiene med miljøprofil størst blant dem med lang universitetsutdanning. Fremskrittspartiet gjør det best blant dem med grunnskole og videregående utdanning.
Velgere med bakgrunn fra Afrika og Asia har gått lenger til venstre
De fleste av velgerne i med innvandrerbakgrunn som kan stemme i stortingsvalget er fra afrikanske og asiatiske land. Arbeiderpartiet har tradisjonelt hatt stor oppslutning blant disse. I 2017 stemte mellom 50 og 60 prosent av dem på Arbeiderpartiet. I 2021 er oppslutningen sunket med 10 prosentpoeng for innvandrerne fra disse landene og 20 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre. I første rekke har oppslutningen om SV og Rødt økt, men også Senterpartiet og Venstre går frem.
