Det er blant dem mellom 30 og 75 år vi finner den sterkeste nedgangen sammenlignet med forrige stortingsvalg, viser nye tall fra statistikken Valgdeltagelse. Blant de under 30 år økte deltakelsen litt fra 2017. Også blant dem over 75 år er det en liten økning i deltakelsen.
Samme mønster som tidligere
Det er blant dem mellom 60 og 70 år valgdeltakelsen er høyest, hvor opp mot 85 prosent stemte ved valget i høst. Den generelle og stabile trenden er at valgdeltakelsen er relativt høy for 18-åringer, før den faller frem til midten av 20-årene og deretter stiger jevnt og trutt opp mot 70-årene. Etter fylte 80 år faller deltakelsen betydelig igjen. Dette er det det samme mønstret vi har sett ved valg etter valg i Norge.
Svingninger i valgdeltakelsen over livsløpet kan ha sin årsak i at de yngste fortsatt går på skolen, bor hjemme hos foreldrene og har en stabil livssituasjon. I 20-årene befinner en seg i større grad i en overgangsfase i livet, mange flytter fra sitt hjemsted for å ta utdanning, arbeide osv. Slike overgangsfaser er gjerne forbundet med mindre interesse for politikk. Når de unge senere begynner å arbeide, stifter familie og blir integrert i et lokalmiljø, stiger deltakelsen igjen. Er man vant til å stemme ved valget, fortsetter en å gjøre det også når en når pensjonsalder. Den bratte nedgangen i 80-årsalderen skyldes trolig alderdommen i seg selv og sviktende helse.
I to etterfølgende stortingsvalg er ikke populasjonen helt overlappende, noen dør eller utvandrer og bytter statsborgerskap, mens andre når stemmerettsalder eller blir norske statsborgere. Ser vi på den delen av velgerskaren som hadde stemmerett ved de to siste stortingsvalgene, så stemte 78 prosent av dem i 2021 mot 79 prosent i 2017. 70 prosent stemte i begge valgene.
Figur 2 viser endringen i valgdeltakelse fra 2017 til 2021 blant dem som hadde stemmerett i begge valgene. Her holder vi fast i de samme individene og ser på hvorvidt de endret atferd fra det ene valget til det andre. Dette til forskjell fra tallene i figur 1, hvor det er aldersgruppen som holdes konstant, mens populasjonen har endret seg. Den yngste aldersgruppen her, 22-25 år, var altså førstegangsvelgere ved forrige stortingsvalg.
Selv om valgdeltakelsen er relativt lav blant de under 35, ser vi likevel at flere av disse benyttet seg av stemmeretten ved dette valget enn i 2017. Økningen er størst blant dem i slutten av 20-årene. Økningen er også tydeligst for kvinnene. Dette er som forventet, siden valgdeltakelsen svinger over livsløpet. «Normalt» går valgdeltakelsen litt ned for andregangsvelgerne, som vi ser blant mennene, kvinnenes økning i denne aldergruppen kan være en indikasjon på en viss mobilisering blant disse.
Endringen blant dem mellom 35 og 75 år er små men i de fleste tilfellene negative. Blant dem over 75 år er det klart flere som stemte i 2017 sammenliknet med 2021. At de eldste i mindre grad stemmer mor slutten av livsløpet er som forventet.
Kvinner stemmer mest frem til pensjonsalder
Valgdeltakelsen er høyere blant kvinner enn menn, med en forskjell på 3 prosentpoeng. Mønsteret gjelder frem til pensjonsalder – i gruppen mellom 67 og 79 år er deltakelsen litt høyere for menn. Fra 80 år og oppover er det menn som tar over tronen som de mest ivrige stemmerne.
Dette kan ha sammenheng med at det blant de eldste kvinnene er færre som har vært yrkesaktive, yrkesaktivitet fører ofte til økt politisk engasjement og dermed økt valgdeltakelse. Videre kan det ha sammenheng med at da disse generasjonene var unge, var det mer vanlig at menn ble sosialisert inn i politisk deltakelse og dermed var mer politisk aktive enn kvinner. Dette kjønnsrollemønsteret har holdt seg i disse generasjonene, mens kvinner født i tiårene etter krigen i større grad har blitt sosialisert inn i et kjønnsrollemønster med likestilling. Det er dermed en selvfølge at det er kvinner med i politikken.
Utdanningsnivå har også stor betydning. 90 prosent av dem med en høyere grad fra universitet eller høyskole stemte ved valget i høst, mens 60 prosent av dem med grunnskoleutdanning benyttet seg av stemmeretten.
Deltakelsen sank blant personer med innvandrerbakgrunn fra afrikanske og asiatiske land
I 2017 var deltakelsen blant innvandrere 55 prosent, mens den i 2021 var 50 prosent. Til sammenlikning var deltakelsen 80,0 prosent blant norske uten innvandrerbakgrunn i 2017, og 79,8 i 2021.
Landbakgrunn har stor betydning for valgdeltakelsen, blant innvandrere fra nordiske og vesteuropeiske land økte deltakelsen fra 71 prosent i 2017 til 74 prosent i 2021. Blant innvandrere fra afrikanske og asiatiske land sank deltakelsen fra 54 i 2017 til 48 prosent i 2021. Deltakelsen sank også blant innvandrere som har hatt stemmerett i flere valg, nedgangen skyldes altså ikke lavere deltakelse blant dem som har blitt norske borgere siden 2017.
Blant norskfødte med to innvandrerforeldre var deltakelsen 57 i 2017, den sank til 52 prosent i 2021. Nedgangen var klarest blant norskfødte med foreldre fra afrikanske og asiatiske land, 54 prosent i 2017 mot 49 prosent i 2021.
