Denne artikkelen ser nærmere på bruken av norske internasjonale betalingskort (Visa, MasterCard, Eurocard, American Express, Diners) både i Norge og internasjonalt, der vi særlig ser på betalinger med kortene over internett. Blant norske betalingskort er det bare internasjonale betalingskort som kan brukes over internett. Betalingene over internett omfatter ikke bare handel mot nettsteder, men også kjøp av varer og tjenester som registreres over internett når man handler på stedet (eks.: Coopay-betalinger, VIPPS-betalinger til kiosker, lag og foreninger mv.)
Stor vekst i netthandel av tjenester
I 1. kvartal 2023 brukte nordmenn internasjonale betalingskort over internett og utenfor nettet for i alt 131 milliarder kroner, dvs. en økning på 20 prosent i forhold til ett år tidligere. I de siste par årene har netthandelen med kort vært forholdsvis høy i det første kvartalet i løpet av året. I 1. kvartal 2023 ble kortene brukt over internett, medregnet En betalingsapp som brukes til å gjennomføre betalinger fra bankkonti eller med internasjonale betalingskort. Brukes i Norge til overføringer av beløp eller kjøp av tjenester og varer., for i alt 75 milliarder kroner, dvs. en økning på 17 prosent fra året før. Veksten i netthandelen skyldes først og fremst flere kjøp av tjenester; i første rekke transport- og lagringstjenester (reiser mm). Kjøp av varer på nettet har bare steget moderat, noe som nok skyldes økt varehandel utenfor nettet. Bruken av kortene i fysiske butikker steg med hele 24 prosent fra 1. kvartal 2022 til 1. kvartal 2023.
Figur 1 og 2 viser samlet bruk av norske internasjonale betalingskort i Norge og utlandet hvert kvartal fra og med 1. kvartal 2021 til og med for 1. kvartal 2023 fordelt på netthandel og annen bruk av kortene. Figur 3 viser bruken av kortene over internett i de samme periodene fordelt på varer, tjenester og Betalinger av beløp uten direkte motytelser av varer eller tjenester. Eks. Betalinger av skatter og avgifter eller pengeoverføringe. i henholdsvis Norge og utlandet.
- I 1. kvartal 2023 ble det registrert betalinger over internett med norske internasjonale betalingskort for i alt 75 milliarder kroner, mot 64 milliarder kroner i 1. kvartal 2022.
- De norske internasjonale betalingskortene omsatte for i alt 56 milliarder kroner utenfor internett i 1. kvartal 2023, mot 45 milliarder kroner i 1. kvartal 2022.
- Netthandelen utgjorde 57 prosent av den samlede omsetningen med kortene i og utenfor nettet i 1. kvartal 2023, mot 59 prosent ett år tidligere.
- Bruken av norske internasjonale betalingskort over internett fordelte seg med hhv. 38 milliarder kroner på kjøp av tjenester, 31 milliarder kroner på kjøp av varer og 13 milliarder kroner på pengeoverføringer i 1. kvartal 2023.
- Netthandelen av varer var 5 prosent høyere i 1. kvartal 2023 enn ett år tidligere, mens netthandelen av tjenester og pengeoverføringene over internett var henholdsvis 30 prosent og 16 prosent høyere.
- 57 prosent av omsetningen med kortene over internett ble registrert på norske nettsteder både i 1. kvartal 2022 og 1. kvartal 2023.
Figur 4 viser utviklingen i nordmenns netthandel med kort fordelt på grupper av varer og tjenester som ble kjøpt i 1. kvartal 2022 og 1. kvartal 2023. I lenken nedenfor finner du også en tabell med hele tidsserien som SSB har tilgjengelig for netthandel med varer og tjenester hvert kvartal fra og med 1. kvartal 2020 til og med for 1. kvartal 2023.
Økt handel i fysiske butikker
I 1. kvartal 2023 ble det netthandlet varer med norske internasjonale betalingskort for 24 millioner kroner, dvs. en økning på 5 prosent fra 1. kvartal 2022. Det ble netthandlet mindre innenfor flere grupper av varer, som hobbysaker, klær og sko og elektronikk (fysiske varer) i 1. kvartal 2023 enn ett år tidligere. Dette skyldes nok at det var en økning av handel med varer utenfor nettet. Samlet sett gikk bruken av kortene opp på kjøp av disse varene både i Norge og utlandet.
Den største gruppen av varer som blir kjøpt på nettet er digitalt utstyr. Dette er ikke fysiske varer, men strømmetjenester, spill og programvare mv. I 1. kvartal 2023 ble det netthandlet digitalt utstyr med norske kort for 5 milliarder kroner, som er 8 prosent mer enn ett år tidligere. Den nest største varegruppen er dagligvarer, som omsatte for 4,7 milliarder kroner i 1. kvartal 2023, mot 4,4 milliarder kroner ett år tidligere. Disse kjøpene omfatter også kjøp av varer i fysiske butikker som registreres over internett (som Coopay mv.).
Sterk vekst i netthandel av tjenester, spesielt reiser
Netthandelen av tjenester med norske kort beløp seg til 38 milliarder kroner i 1. kvartal 2023. Dette er 30 prosent mer enn i 1. kvartal 2022, da det ble gjort kjøp av tjenester på nettet for 29 milliarder kroner.
Transport og lagringstjenester (reiser mv.) utgjorde den klart største gruppen blant tjenestene. Netthandelen av disse tjenestene med norske kort var hele 57 prosent høyere i 1. kvartal 2023 enn ett år tidligere, og beløpet, 18,3 milliarder kroner, er det høyeste som har vært registrert i vår tidsserie siden 1. kvartal 2020. Netthandelen var også høyere i 1. kvartal 2023 enn ett år tidligere for de fleste andre tjenester, spesielt kultur, underholdning og fritidstilbud, som beløp seg til 6,4 milliarder kroner i 1. kvartal 2023 mot 5,4 milliarder kroner ett år tidligere.
Artikkelen baserer seg på statistikk om bruk av internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge og brukt i Norge og utlandet fra og med 1. kvartal 2020 til og med 1. kvartal 2023. Det finnes lengre tidsserier med tall per år for bruk av slike kort totalt og over internett på https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/betalingsstatistikk/ Statistikken viser all bruk av norske internasjonale betalingskort, medregnet bruk av kortene virtuelt i betalingsapper som VIPPS, Apple Pay mv der kortene er kilde til betalinger. Internasjonale betalingskort: Kort som er utstedt med bakgrunn i en direkte lisens fra internasjonalt kortselskap (Visa/Eurocard/MasterCard/American Express mv.) og kan brukes verden over i internasjonale kortnettverk. Det er bare disse kortene som brukes over landegrensene. Fra og med 2. kvartal 2021 er det også bare disse norske kortene som brukes over internett. De fleste kort i Norge er kombinerte slik at de både er BankAxept-kort og internasjonale betalingskort. Kortene har da to spor. Det er sporet for det internasjonale betalingskortet, og ikke BankAxept-sporet, som brukes over internett. Begge sporene i kombinerte kort kan brukes utenom internett, det vil si, til uttak av kontanter over skranke og fra minibanker og til kjøp i betalingsterminaler i fysiske butikker. BankAxept står for de fleste av transaksjonene utenfor nettet. I 2021 og 2022 ble henholdsvis 80 prosent og 73 prosent av kontantuttakene og betalingene utenfor nettene utført med BankAxept. Resten ble utført med internasjonale betalingskort. Merk at denne statistikken ikke omfatter bruk av BankAxept. Statistikken har fokus på å vise bruken av internasjonale betalingskort over internett, men ikke alle betalinger over internett skjer med betalingskort. Statistikken har ikke informasjon om netthandel uten bruk av kort, som betalinger med fakturaer (Klarna, Collector, Svea mv.), Paypal-konti mv. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norges Bank våren 2023 dekker kortbetalingene (inklusive kortbetalingene gjennom apper) vel 70 prosent av all netthandelen av varer og tjenester: Se figur i Kunderetta betalingsformidling 2022 som gjelder «betalingsmåtar ved netthandel. Resultat frå spørjeundersøkingar», som er lagt ut på https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/betalingsstatistikk/. Merk at tallene for netthandel av varer i denne statistikken vil avvike fra tall for netthandel av varer i SSB-statistikken «Omsetning i varehandel» på https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/varehandel/statistikk/omsetning-i-varehandel . Avvikene skyldes at tall for netthandel i statistikken «Omsetning i varehandel» gjelder total omsetning, herunder alle norske og utenlandske kunders netthandel på brukersteder med NACE-kode 47.91 som netthandelsforetak eks MVA mens denne statistikken omfatter betalinger med norske kort over internett i Norge og utlandet på alle brukersteder.- inkl. MVA.
Betalinger over internett: Transaksjoner merket med «card not present». Merk at betalinger kan finne sted på nettet selv om varer og tjenester kjøpes på stedet, som ved kjøp ved skanning av QR-koder i butikker (Eks.: Coopay) og på restauranter, og når penger VIPPSes til kiosker, lag og foreninger. Skille mellom Norge og utlandet: Norske nettsteder skilles fra utenlandske etter om butikken/eieren av nettstedet er norsk og har en norsk adresse og skatter til Norge, eller om eieren er utenlandsk. Dette eierskapet kan være uavhengig av domenet, herunder om nettstedets adresse er norsk (en ,no-side) eller utenlandsk. Registreringer av betalinger vs. tilbakeføringer av beløp: I 1. og 2. kvartal 2020 tilbakebetalte norske og utenlandske nettsteder henholdsvis 1 milliard kroner og 1,8 milliarder kroner til norske husholdninger. Tilbakebetalingene gikk via norske internasjonale betalingskort og skyldtes kanselleringer av kjøp av reiser, konsertbilletter mm. Tilbakebetalinger av beløp på grunn av kanselleringer av kjøp var inkludert i tallene som ble publisert for netthandel i 1. kvartal 2020. Tall for netthandel fra og med 2. kvartal 2020 viser bare betalinger, men ikke tilbakeføringer av beløp. Tall for bruk av kort utenom internett avviker fra opprinnelige publiserte tall for periodene 4. kvartal 2021 – 3. kvartal 2022 på grunn av reviderte tall som har blitt rapportert i etterkant.. Du finner mer informasjon om datagrunnlaget i avsnitt 2.1 og 3.1 i rapporten «På nett med betalingskort over landegrensene»
