Tidligere undersøkelser viser at blant aksjeselskaper (AS), så står foretak eid av personer med innvandrerbakgrunn for en uforholdsmessig liten andel av omsetning, sysselsetting, lønnskostnader og bearbeidingsverdi, sett i forhold til deres andel av foretakspopulasjonen.
En ny SSB-rapport «Verdiskaping og sysselsetting i flerkulturelle foretak», studerer forskjellene i omsetning, sysselsetting, bearbeidingsverdi, lønn og produktivitet i et utvalg av Selskaper med få og store eiere i motsetning til aksjeselskaper med godt spredt eierskap. Stor eieren kan være aksjonær direkte i foretaket eller via et annet foretak (i inntil 3 ledd). aksjeselskaper og viser at selv om man kontrollerer for bakgrunnsvariabler som påvirker egenskaper ved foretakene, så består forskjellene (om enn i mindre grad).
– Det er flere mulige årsaker til at flerkulturelle foretak driver i mindre omfang enn andre foretak. Det kan handle om hvilke bransjer slike foretak typisk etablerer seg innenfor, samt hvilken evne og motivasjon de har til å vokse, sier Erik Fjærli, seksjonssjef i SSB, som også er en av forfatterne bak rapporten.
Foretakets alder er en enkeltfaktor som har stor betydning for forskjellene
Den enkeltfaktor som har størst betydning for å forklare forskjellene mellom de to hovedgruppene, er foretakenes alder.
– Forskjellene i virksomhetenes omfang er relativt små eller helt ubetydelige blant nyetablerte foretak, men de øker med alderen. Det blir også færre foretak hvor store eiere har innvandrerbakgrunn blant de aller eldste foretakene. Dette er en hovedforklaring på hvorfor flerkulturelle foretak er mindre enn andre foretak i gjennomsnitt, sier Fjærli.
Langt færre flerkulturelle foretak blant de største foretakene
Rapporten undersøker videre i detalj egenskaper ved de respektive fordelingene av foretak etter størrelse og finner at forskjellene som er observert i tall for gjennomsnittlig størrelse er drevet av forskjeller aller øverst i fordelingene. Andelen flerkulturelle foretak er økende i desil 5-9, men går kraftig ned i desil 10 (som har svært mye større omsetning og bearbeidingsverdi enn de nederste 90 prosent) og fortsetter å falle når det gjelder de øverste 5 og 1 prosent av «nært eide» aksjeselskapene (se figur 1).
I regresjonsanalyser der vi tar bort de 5 prosent største foretakene, blir forskjellene i størrelse mye lavere for omsetning, ubetydelige for bearbeidingsverdi, og til og med positive i favør av flerkulturelle foretak for sysselsetting og lønnskostnader.
– Vi finner at flerkulturelle foretak er mer produktive, men i snitt er lønningene lavere hos dem. Det gjelder uavhengig av om vi har med de 5 prosent største foretakene eller ikke, fortsetter Fjærli.
Største forskjeller i mest sentrale områder
Ser vi på omsetning, bearbeidingsverdi og lønn per ansatt er forskjellene størst i de mest sentrale områder:
- Flerkulturelle foretak har ca. 1,3 mill. NOK mindre i omsetning i gjennomsnitt (faste 2017-priser)
- ca. 600.000 kroner lavere gjennomsnittlig bearbeidingsverdi;
- ca. 20 prosent lavere gjennomsnittlig årslønn per ansatt dersom de befinner seg i områder med sentralitet 1.
Disse forskjellene går mot null i de minst sentrale områder (med sentralitet 5-6). Samtidig viser flerkulturelle foretak seg å være mer produktive i verdiskaping per sysselsatt i mest sentrale områder. Også disse forskjellene er igjen borte i de minst sentrale områdene. Forskjellene i sysselsetting er ikke signifikante uansett sentralitet.
– Det viser seg at flerkulturelle aksjeselskaper i distriktene er mer like andre AS enn i de store byene, kommenterer Fjærli.
Hvem er de store eierne med innvandrerbakgrunn?
Figur 2 viser at de fleste flerkulturelle aksjeselskapene i analyseutvalget har en stor eier med opprinnelsen fra Asia. I 2021 var det 36,6 prosent av flerkulturelle foretak med stor eier fra Asia. Rundt 22 prosent hadde en stor eier fra Øst-Europa og på tredje plass var foretak med en stor eier fra Norden.
– Det er viktig å påpeke at vårt utvalg består av «nært eide» aksjeselskaper, dvs. selskaper der det er én eller flere store eiere som man kan forvente har kontroll eller innflytelse på drift og valg av strategi. I vår kontekst er dette et naturlig valg, men innebærer at noen foretak med bredt eierskap ikke er med i analysen, understreker Fjærli.
«Suksessfaktorer» for flerkulturelle foretak
Rapporten undersøker også suksessfaktorer ved å identifisere grupper flerkulturelle foretak som har høyere sannsynlighet for å havne blant de 10 prosent største foretakene, og hva som kjennetegner disse gruppene. Her brukes en enda bredere sett av indikatorer for store eiere basert på deres innvandringsbakgrunn.
– Et interessant funn her er at flerkulturelt foretak med blandet eierskap har større sannsynlighet for å havne blant de 10 prosent største foretakene. Disse har flere store eiere, der noen er innvandrere og noen er norskfødte, men som har én av foreldrene som er innvandrer, sier Erik Fjærli.
Andre grupper flerkulturelle foretak som er ikke store i størrelse, men som leverer godt på produktivitet og betaler høy lønn til sine ansatte er kompetansekrevende foretak innenfor næringsgruppene Informasjon og kommunikasjon og Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Store eiere av disse foretakene har ofte en opprinnelse fra gamle EU-land, USA og Oseania.
Flerkulturelle foretak innenfor næringsgruppene Annen personlig tjenesteyting og Helse- og sosialtjenester og som har en kvinne med innvandrerbakgrunn som en stor eier, har mye lavere sannsynlighet for å være blant de 10 prosent største foretakene. Disse har som oftest en stor eier med opprinnelse fra Latin-Amerika og Karibia eller Asia. Flerkulturelle foretak i oppstartsfasen (under 5 år gamle) har i likhet med andre nyetablerte foretak liten sannsynlighet for å være blant de største.
