Det egen- og legemeldte Sykefraværet (sykefraværsprosenten) måles som antall sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk. var på 1,0 og 5,5 prosent i 1. kvartal 2023, viser tall fra sykefraværsstatistikken. Nedgangen i den totale sykefraværsprosenten i 1. kvartal skyldes at det egenmeldte sykefraværet sank med 20,8 prosent. Det legemeldte sykefraværet økte samtidig moderat med 0,7 prosent.

- I løpet av 2022 så vi det høyeste sykefraværet vi har registrert siden svineinfluensaen, så selv om vi ser en nedgang fra forrige kvartal er sykefraværet fortsatt på et høyt nivå historisk sett, forteller Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.  

Figur 1. Sykefraværsprosent, ujustert og sesongjustert

Kilde: Sykefravær, Statistisk sentralbyrå og NAV

Fall i egenmeldt sykefravær for begge kjønn

Det sesongjusterte egenmeldte sykefraværet falt kraftig mellom 4. kvartal 2022 og 1. kvartal 2023, for begge kjønn. Egenmeldt sykefravær for menn og kvinner hadde en nedgang på 20,2 og 21,2 prosent. Samtidig var det legemeldte fraværet for menn uendret, mens det for kvinner økte med 1,1 prosent. Dette medførte at sykefraværsprosenten samlet for menn og kvinner var på 5,0 og 8,2 prosent.

Figur 2. Sesongjustert sykefraværsprosent, etter type sykefravær og kjønn

Kilde: Sykefravær, Statistisk sentralbyrå og NAV.

Nedgang i sykefravær i alle næringer

Alle næringer hadde en nedgang i sykefraværet siste kvartal. De sesongjusterte tallene for sykefravær fordelt på næring viser at sykefraværet i de ulike næringene fortsatt ligger noe høyere enn i tiden før korona. Hvis vi sammenligner sykefraværet i 1. kvartal 2023 med det siste kvartalet som ikke er påvirket av korona, 4. kvartal 2019, viser tallene en økning i sykefraværsprosenten i samtlige næringer, bortsett fra finansierings- og forsikringsvirksomhet. Her var sykefraværsprosenten så å si uendret. Det er de samme næringene som hadde høyest sykefravær før korona som i 1. kvartal 2023:

  • Helse- og sosialtjenester, 9,3 prosent (8,5 i 4. kvartal 2019)
  • Forretningsmessig tjenesteyting 6,9 prosent (6,2 i 4. kvartal 2019)
  • Undervisning 6,8 prosent (5,8 i 4. kvartal 2019)
  • Transport og lagring 6,8 prosent (6,2 i 4. kvartal 2019)

Høyest sykefravær i jobber innen omsorg uten botilbud og barnehager 

Videre ser vi på detaljerte næringstall som kun er tilgjengelig for legemeldt sykefravær og ikke sesongjustert. Næringen helse- og sosialtjenester omfavner mange ulike virksomheter og yrker og mer enn 20 prosent av alle lønnstakere jobber her. Det er også en del variasjoner i sykefraværet innad i denne næringen.

Vi kan dele opp helse- og sosialtjenester i tre undergrupper og se på tilhørende legemeldt sykefraværsprosent i 1. kvartal 2023:

  • Helsetjenester (omfatter blant annet sykehus, lege- og tannlegetjenester og hjemmesykepleie): 7,7 prosent
  • Pleie og omsorg i institusjon (omfatter blant annet sykehjem og bofellesskap): 9,7 prosent
  • Omsorg uten botilbud, barnehager mv. (omfatter blant annet hjemmehjelp, eldresenter, barnehager og skolefritidsordninger): 9,9 prosent

Helsetjenester er næringen med flest lønnstakere og har den laveste sykefraværsprosenten. Næringen bidrar dermed til å trekke ned det gjennomsnittlige sykefraværet for helse- og sosialtjenester totalt, som er 8,9 prosent.  

Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

For i størst mulig grad å kunne følge den underliggende utviklingen i sykefraværet, har vi i de sesong- og influensajusterte tallene også korrigert for koronadiagnoser. Disse tallene korrigerer derfor for den direkte effekten av legemeldinger med koronadiagnoser. I tolkningen av de sesong-, influensa- og koronajusterte tallene må man ta forbehold om hvordan bruken av ulike diagnoser har blitt praktisert under koronakrisen. Det har vært en stor økning også i andre diagnoser enn influensa/korona, som sannsynligvis henger sammen med koronautbruddet. Dette blir det ikke justert for.

Det finnes ikke diagnoser knyttet til det egenmeldte sykefraværet. I sesong-, influensa- og koronajusteringen av det egenmeldte sykefraværet benyttes derfor legemeldte korona- og influensadiagnoser. I justeringen antas det at andelen influensa- og koronadiagnoser er den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær, som kanskje ikke treffer så godt på grunn av koronaepidemien. De sesong-, influensa- og koronajusterte tallene for det egenmeldte sykefraværet er derfor noe mer usikre enn normalt og kan fange opp litt for mye eller litt for lite egenmeldt sykefravær som følge av korona.