Innhald
Publisert:
Du er inne i ei arkivert publisering.
Framleis betring på arbeidsmarknaden
Frå april til juli auka i år sysselsetjinga med 20 000 personar, medan talet på arbeidslause gjekk ned med 13 000, syner nye sesongjusterte tal frå Arbeidskraftundersøkinga (AKU) til Statistisk sentralbyrå. Talet på arbeidslause er endra frå publiseringa kl.10.00. 29.09.2006
Feil i tala på arbeidslause i 2006 Ved overgang til nytt spørjeskjema i AKU frå januar 2006 oppsto ein feil i datafilen. Ein spesiell gruppe av arbeidslause vart ikkje med i dei publiserte tala over arbeidslause for 2006. Gruppa var på rundt 3 000 personar i perioden januar til april og rundt 10 000 i perioden mai til august. Etter at feilen er blitt retta, blir nedgangen i talet på arbeidslause frå april til juli på 13 000 personar, og ikkje 17 000, slik tala først synte. Arbeidsløyseprosenten i perioden juni-august blir 3,4 prosent (og ikkje 3,0 prosent).
Gruppa som ved ein feil ikkje har kome med i talet på arbeidslause, er ei gruppe personar som allereie har fått jobb, men ikkje starta å arbeide i referanseveka. Denne gruppa har i staden for å bli definert som arbeidslause, blitt rekna til gruppa utanfor arbeidsstyrken. |
Tala for dei registrerte arbeidslause ved arbeidskontora synte ein sesongjustert nedgang på 5 000 personar frå april til juli 2006.
Sysselsetjinga steig med 20 000 personar frå april til juli 2006, syner sesongjusterte tal frå AKU. Dette er i tråd med veksten som har vore i talet på sysselsette sidan sommaren 2005.
Arbeidsløysa ned også i EU
Den sesongjusterte arbeidsløysa i Noreg var 3,4 prosent i juli, mot 3,9 prosent i april. I same perioden var det ein nedgang i EU15-landa frå 7,4 til 7,3 prosent, og i OECD-landa frå 6,1 til 6,0 prosent. I USA steig arbeidsløysa frå 4,7 til 4,8 prosent. Frå april til juli minka arbeidsløysa i Finland frå 7,8 til 7,7 prosent, og i Frankrike frå 9,2 til 8,9 prosent, mens talet for Tyskland var uendra på 8,2 prosent, syner tal frå OECD og Eurostat .
Frå april til juli 2006 var det ein auke på 8 000 i talet på utførte vekeverk (à 37,5 timer). Dette er innanfor feilmarginen i AKU, men likevel i tråd med auken i desse tala sidan byrjinga av 2004.
Endringar i AKU frå 2006
Med verknad frå januar 2006 er det gjort nokre forbetringar i AKU. Tala for sysselsetjing og arbeidsløyse vil bli meir samanliknbare med tal frå land i EU, medan tala for utførte vekeverk vert målt meir presist. Endringane i AKU vil gje eit nivåskifte. For å kunne gje gode endringstal, har tala for månadene i 2006 vorte berekna etter gamalt opplegg der dette er mogeleg. Det er desse tala som er nytta i teksten ovanfor. For tala på sysselsette skal det difor ikkje vera brot i tidsserien som følgje av nytt opplegg i AKU. For dei arbeidslause kan ein ikkje ta omsyn til alle endringar i spørjeskjemaet i AKU. Men det verkar som at desse endringane berre fører til marginale utslag i tala. Sjå eige notat om omlegginga.
Sesongjusterte tal for utførte vekeverk er no baserte på heile utvalet i 2006, og ikkje berre den minkande delen som fekk gamalt spørjeskjema om arbeidstid. Endra spørjesekvens om arbeidstid synes ikkje å ha gitt brot i tidsserien for totaltalet på utførte vekeverk.
Kvartalsvise AKU-tal, dvs. utan sesongjustering, blir omtala i ein eigen publisering . Tabellane i den publiseringa inneheld tal for 2. kvartal 2006, både etter gamalt og nytt opplegg. Såleis kan ein på eiga hand sjå kva slag innverknad omlegginga av AKU har på dei ulike tala.
Endring i sesongjusteringsmetoden
I samband med omlegginga i AKU er også sesongjusteringsmetoden blitt justert. Endringane i metoden består i hovudsak av at ein no sesongjusterar tidsseriar frå og med januar 1997 (tidlegare byrja tidsserien i januar 1989), og at tidsserien for arbeidslause personar under 25 år no blir sesongjustert for menn og kvinner samla for å minske utvalsuvissa. Tala for sysselsette og vekeverk vert framleis sesongjusterte separat for menn og kvinner under 25 år. Meir om metoden finst i linkane i venstre marg.
Uvisse ved dei sesongjusterte tala
Føremålet med å justera for sesongvariasjon, er å beskriva utviklinga gjennom året og gje tal på endringar for den siste tremånadsperioden, som er reinsa for normale sesongsvingingar. For å redusera utvalsuvissa, er dei publiserte AKU-tala tremånaders glidande gjennomsnitt av dei sesongjusterte tala. Til dømes er talet for juli gjennomsnittet av overslaga for juni, juli og august. Utvalsuvissa fører likevel til at ein må ta omsyn til feilmarginar når ein ser på endringstala i AKU. Ein oversikt over storleiken på feilmarginane i AKU finst i "Om statistikken", pkt. 5.3 .
Tabeller:
Forbedringer i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)Åpne og lesLukk
Med virkning fra januar 2006 er det gjort en del endringer i AKU, i hovedsak for å bedre sammenlignbarheten med tilsvarende undersøkelser i andre land. Endringene består i noen mindre definisjonsendringer angående arbeidsledighet, justeringer av spørresekvensene, noen nye spørsmål, endret aldersdefinisjon og senkning av nedre grense for å inngå i undersøkelsen fra 16 til 15 år.
Bakgrunnen for omleggingen er at ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) og EU har justert og presisert sine anbefalinger angående definisjonen av arbeidsledighet og sysselsetting. Det er også lagt nye føringer på hvordan man skal stille spørsmål om dette.
Om hvordan omleggingen påvirker de sesongjusterte tallene
For i størst mulig grad å unngå brudd i tidsseriene som sesongjusteres, er utvalgene i 2006 inntil videre justert til å dekke personer 16-74 år (i stedet for 15-74, som i det nye opplegget), og klassifiseringen av ufrivillig permitterte fortsetter som før. Sysselsettingstallene er derfor uten brudd.
Endringer i definisjonen på arbeidsledighet knyttet til søkeaktivitet og framtidig jobbstart fører imidlertid til om lag 1 000 færre arbeidsledige i gjennomsnitt for månedene juni-august 2006 enn om ikke omleggingen hadde skjedd. Dette utslaget er så lite at det ikke er innarbeidet i sesongjusteringsopplegget. Utenom dette kan endringen i kravet til tilgjengelighet ha redusert ledigheten noe, se nærmere omtale nedenfor.
Endringer i måling av arbeidsledighet
Definisjonen på arbeidsledighet er blitt endret som følger:
1. Tilgjengelighet. Man må kunne begynne i arbeid innen to uker etter referanseuka man spør om, mot tidligere regnet to uker fra intervjutidspunktet. I den grad det påvirker ledighetstallet, vil det trolig trekke tallet noe ned, særlig for ungdom i juni.
2. Søkeaktivitet. Tidligere ble kravet om å ha søkt arbeid siste 4 uker fraveket for dem som "Venter på svar fra arbeidsgiver" etter søking for 5-8 uker siden. Dette gjøres ikke lenger. For tremåneders-perioden juni-august 2006 ga ikke dette noe utslag i ledighetstallet.
3. Framtidige jobbstartere. Kravet om søkeaktivitet siste 4 uker gjelder fortsatt ikke for dem som allerede har fått en jobb de skal begynne i, men unntaket begrenses nå til dem som skal starte innen tre måneder. Dette ga en reduksjon i ledighetstallet på om lag 1 000 personer for den siste tremånedersperioden.
4. Ufrivillig permitterte (i hele referanseuka) regnes ikke lenger som arbeidsledige, men som sysselsatte. I 2. kvartal 2006 gjaldt dette 1 000 personer, mot 2 000 i 2.kvartal 2005. I de sesongjusterte tallene er imidlertid den gamle definisjonen blitt videreført.
I spørsmålet om arbeidssøking blir det nå presisert at man også skal medregne småjobber. Dette er forsåvidt i tråd med tidligere praksis, men det var da ikke presisert i selve spørsmålsformuleringen. Presiseringen kan tenkes å gi noen flere arbeidsledige, men synes ikke å ha gitt noe utslag i tallene hittil.
Endringen i aldersavgrensning og -definisjon fører også til noen flere ledige slik det måles i AKU, siden utvalget nå utvides fra å omfatte personer i alderen 16-74 år til 15-74 år. Men det er relativt få ledige 15-åringer, anslagsvis 3 000 i 2. kvartal 2006. Aldersklassifiseringen i AKU har tidligere tatt utgangspunkt i alderen ved utgangen av året, mens Eurostat (og andre land) har brukt alder på referansetidspunktene for undersøkelsen. Fra januar 2006 gjøres dette også i Norge, men inntil videre ikke for de sesongjusterte tallene.
De faktorene som det hittil er gitt anslag på angående brudd i tidsserien for arbeidsledighet, ga til sammen ikke noen nettovirkning for 2. kvartal 2006 (ikke-sesongjusterte tall). Utenom dette vil endringen i kravet til tilgjengelighet kunne trekke ledighetstallet noe ned. Enkelte faktorer lar seg relativt enkelt beregne, mens andre er mer usikre. Utvalgsusikkerheten gjør at det virkelige tallet kan ligge litt over eller under det publiserte tallet.
Endret definisjon på sysselsetting
Definisjonen på sysselsetting er også blitt endret, i og med at de som var ufrivillig permitterte nå regnes som sysselsatte (midlertidig fraværende) og ikke som arbeidsledige. Ifølge AKU dreide det seg om 1 000 personer i 2. kvartal 2006 (mot 2 000 i 2. kvartal 2005). Også endringen i aldersdefinisjon og senkningen av nedre aldersgrense for å være med i AKU fra 16 til 15 år, gir høyere sysselsettingstall, anslagsvis 6 000 personer for 2. kvartal 2006. Alt i alt ble dermed 7 000 flere personer regnet som sysselsatte i 2. kvartal 2006 med det nye opplegget enn med det gamle. Som nevnt innvirker dette ikke på de sesongjusterte tallene.
Forbedret kartlegging av faktisk arbeidstid, overtid og fravær i deler av uka
Sekvensen for å kartlegge faktisk arbeidstid, inklusive overtid og fravær i deler av uka, er nå bygd opp noe annerledes. Formålet er å bedre kvaliteten på data for faktisk arbeidstid (utførte timeverk) og for fravær i deler av uka, særlig med tanke på datagrunnlaget for Nasjonalregnskapet. Tidligere ble det først spurt om avtalt (eventuelt vanlig) arbeidstid, deretter om faktisk arbeidstid i referanseuka, for så å kartlegge fravær og overtid. I det nye skjemaet kommer spørsmålene om fravær og overtid før spørsmålet om hvor mange timer man arbeidet i referanseuka.
Erfaringer fra andre land tyder på at dette vil bedre datakvaliteten på utførte timeverk, fordi man blir mer oppmerksom på avvik fra normalsituasjonen i den aktuelle uka. Det slår ut i form av et lavere tall på utførte timeverk. For å få et anslag på betydningen av bruddet, har halve AKU-utvalget i 1. kvartal 2006 fått den gamle versjonen av spørreskjemaet på dette punktet (og 3/8 av utvalget i 2. kvartal). Svarene hittil antyder at den nye spørresekvensen medførte en nedgang i tallet på utførte ukeverk med anslagsvis 25 000 ifølge 1. kvartalstallene, mens det ifølge 2. kvartalstallene ikke var noen nevneverdig forskjell. Det kan likevel ha blitt en kvalitetsforbedring i målingen av overtid og fravær i deler av uka hver for seg, selv om det ikke slår ut i antallet ukeverk samlet sett. Brudd i tidsserien vil bli undersøkt nærmere, og resultatene komme i en egen rapport.
Brudd i tidsserien for kvartalstallene
Endringene i AKU har samlet sett resultert i en forbedret undersøkelse. Samtidig innebærer det noen brudd i tidsserien for de ordinære, ikke-sesongjusterte kvartalstallene. To av endringene, endret aldersdefinisjon og senking av nedre aldersgrense for å bli med i undersøkelsen, påvirker i teorien alle størrelsene i AKU (selv om utslagene i de fleste tabellene blir svært små), mens andre gjelder spesifikke variable. For de sesongjusterte tallene blir inntil videre det gamle opplegget videreført for å unngå brudd i tidsserien.
For bedre å kunne sammenligne tallene for 2. kvartal 2006 med samme kvartal året før, er det for 2. kvartal 2006 også lagt inn tall basert på det gamle opplegget, så langt det lar seg gjøre, dvs. uten noen endring i aldersgrense, aldersdefinisjon og i klassifiseringen av de ufrivillig permitterte. For faktisk arbeidstid (utførte timeverk) videreføres den gamle spørresekvensen for deler av utvalget i 2006.
Nye spørsmål
Som følge av krav fra Eurostat har vi også tatt inn noen nye spørsmål i den norske AKU. Det gjelder ledelsesoppgaver, bruk av den offentlige arbeidsformidling, om man er ansatt via et vikarbyrå, grunn til å arbeide deltid (istedenfor heltid), spørsmål til alle om man ønsker endret arbeidstid, hvordan man eventuelt ønsker å få seg lengre arbeidstid, og behov for tilsyns-/pleieordninger for barn eller andre familiemedlemmer.
Bedre registrering av ansatte i utleienæringen (vikarbyrå o.l.)
AKU har underestimert sysselsettingen i utleienæringen ved at mange oppgir den bedriften man var utleid til i referanseuka istedenfor utleiefirmaet. De har dermed fått feil næringskode. Problemet vil trolig bli mindre etter noen endringer i denne spørresekvensen og en klarere instruks til intervjuerne. I det nye skjemaet vil vi i tillegg også kartlegge hvilke næringer vikarer er utleid til.
Struktur- og kjernevariable
De mest sentrale spørsmålene (kjernevariablene) stilles til hele utvalget hvert kvartal, mens andre spørsmål (strukturvariable) bare går til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal, dvs. til dem som er med i undersøkelsen for 1. og 8. gang. Strukturvariable vil normalt bare bli publisert som årsgjennomsnitt. Det vil blant annet gjelde spørsmål om arbeidstidsordninger som skift- og turnusarbeid, kvelds- og nattarbeid.
Statistikken blir no publisert saman med Arbeidskraftundersøkelsen.
Kontakt
-
Arbeidsmarked og lønn
E-post: arbeidsmarked@ssb.no
-
Erik Herstad Horgen
E-post: erik.horgen@ssb.no
tlf.: 93 08 68 62