Arbeidskraftundersøkinga, sesongjusterte tal, september 2006

Med virkning fra januar 2006 er det gjort en del endringer i AKU, i hovedsak for å bedre sammenlignbarheten med tilsvarende undersøkelser i andre land. Endringene består i noen mindre definisjonsendringer angående arbeidsledighet, justeringer av spørresekvensene, noen nye spørsmål, endret aldersdefinisjon og senking av nedre grense for å inngå i undersøkelsen fra 16 til 15 år.

Bakgrunnen for omleggingen er at ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) og EU har justert og presisert sine anbefalinger angående definisjonen av arbeidsledighet og sysselsetting. Det er også lagt nye føringer på hvordan man skal stille spørsmål om dette.

Om hvordan omleggingen påvirker de sesongjusterte tallene

For i størst mulig grad å unngå brudd i tidsseriene som sesongjusteres, er utvalgene i 2006 inntil videre justert til å dekke personer 16-74 år (i stedet for 15-74, som i det nye opplegget), mens klassifiseringen av ufrivillig permitterte fortsetter som før. Sysselsettingstallene er derfor uten brudd.

Endringer i definisjonen på arbeidsledighet knyttet til søkeaktivitet og framtidig jobbstart, gir for enkelte måneder et utslag i tallet på arbeidsledige i størrelsesorden 1-2 000. Dette utslaget er så lite at det ikke er innarbeidet i sesongjusteringsopplegget. Utenom dette kan endringen i kravet til tilgjengelighet ha redusert ledigheten noe, se nærmere omtale nedenfor.

Endringer i måling av arbeidsledighet

Definisjonen på arbeidsledighet er blitt endret som følger:

• Tilgjengelighet. Man må kunne begynne i arbeid innen to uker etter referanseuka, mot tidligere regnet to uker fra intervjutidspunktet. I den grad det påvirker ledighetstallet, vil det trolig trekke tallet noe ned, særlig for ungdom i juni.
• Søkeaktivitet. Tidligere ble kravet om å ha søkt arbeid siste 4 uker fraveket for dem som "venter på svar fra arbeidsgiver" etter søking for 5-8 uker siden. Dette gjøres ikke lenger. For tremåneders-perioden august-oktober 2006 ga ikke dette noe utslag i ledighetstallet.
• Framtidige jobbstartere. Kravet om søkeaktivitet siste 4 uker gjelder fortsatt ikke for dem som allerede har fått en jobb de skal begynne i, men unntaket begrenses nå til dem som skal starte innen tre måneder. Dette ga ikke noe utslag i ledighetstallet for den siste tremånedersperioden.
• Ufrivillig permitterte (i hele referanseuka) regnes ikke lenger som arbeidsledige, men som sysselsatte. I 3. kvartal 2006 gjaldt dette 1 000 personer, mot 3 000 i 3. kvartal 2005. I de sesongjusterte tallene er imidlertid den gamle definisjonen blitt videreført.

I spørsmålet om arbeidssøking blir det nå presisert at man også skal medregne småjobber. Dette er for så vidt i tråd med tidligere praksis, men det var da ikke presisert i selve spørsmålsformuleringen. Presiseringen kan tenkes å gi noen flere arbeidsledige, men synes ikke å ha gitt noe utslag i tallene hittil.

Endringen i aldersavgrensning og -definisjon fører også til noen flere ledige slik det måles i AKU, siden utvalget nå utvides fra å omfatte personer i alderen 16-74 år til 15-74 år. Men det er relativt få ledige 15-åringer, anslagsvis 2 000 i 3. kvartal 2006. Aldersklassifiseringen i AKU har tidligere tatt utgangspunkt i alderen ved utgangen av året, mens Eurostat (og andre land) har brukt alder på referansetidspunktene for undersøkelsen. Fra januar 2006 gjøres dette også i Norge, men inntil videre ikke for de sesongjusterte tallene.

Endret definisjon på sysselsetting

Definisjonen på sysselsetting er også blitt endret, i og med at de som var ufrivillig permitterte nå regnes som sysselsatte (midlertidig fraværende) og ikke som arbeidsledige. Ifølge AKU dreide det seg om 1 000 personer i 3. kvartal 2006, mot 3 000 i 3. kvartal 2005. Også endringen i aldersdefinisjon og senkingen av nedre aldersgrense for å være med i AKU fra 16 til 15 år, gir høyere sysselsettingstall, anslagsvis 7 000 personer for 3. kvartal 2006. Alt i alt ble dermed 8 000 flere personer regnet som sysselsatte i 3. kvartal 2006 med det nye opplegget enn med det gamle. Som nevnt innvirker ikke dette på de sesongjusterte tallene.

Forbedret kartlegging av faktisk arbeidstid, overtid og fravær i deler av uka

Sekvensen for å kartlegge faktisk arbeidstid, inklusive overtid og fravær i deler av uka, er nå bygd opp noe annerledes. Formålet er å bedre kvaliteten på data for faktisk arbeidstid (utførte timeverk) og for fravær i deler av uka, særlig med tanke på datagrunnlaget for nasjonalregnskapet. Tidligere ble det først spurt om avtalt (eventuelt vanlig) arbeidstid, deretter om faktisk arbeidstid i referanseuka, for så å kartlegge fravær og overtid. I det nye skjemaet kommer spørsmålene om fravær og overtid før spørsmålet om hvor mange timer man arbeidet i referanseuka.

Erfaringer fra andre land tyder på at dette vil bedre datakvaliteten på utførte timeverk, fordi man blir mer oppmerksom på avvik fra normalsituasjonen i den aktuelle uka. Det slår ut i form av et lavere tall på utførte timeverk. For å få et anslag på betydningen av bruddet, har halve utvalget i 1. kvartal og 3/8 av utvalget i 2. kvartal 2006, fått den gamle versjonen av spørreskjemaet på dette punktet. Svarene antyder at den nye spørresekvensen medførte en nedgang i tallet på utførte ukeverk med anslagsvis 25 000 ifølge 1. kvartalstallene, mens det ifølge 2. kvartalstallene ikke var noen nevneverdig forskjell. Det kan likevel ha blitt en kvalitetsforbedring i målingen av overtid og fravær i deler av uka hver for seg, selv om det ikke slår ut i antallet ukeverk samlet sett.

Brudd i tidsserien for kvartalstallene

Endringene i AKU har samlet sett resultert i en forbedret undersøkelse. Samtidig innebærer det noen brudd i tidsserien for de ordinære, ikke-sesongjusterte kvartalstallene. To av endringene, endret aldersdefinisjon og senking av nedre aldersgrense for å bli med i undersøkelsen, påvirker i teorien alle størrelsene i AKU, mens andre gjelder spesifikke variable. For de sesongjusterte tallene blir inntil videre det gamle opplegget videreført for å unngå brudd i tidsserien.

For bedre å kunne sammenligne tallene for 3. kvartal 2006 med samme kvartal året før, er det for 3. kvartal 2006 også lagt inn tall basert på det gamle opplegget, så langt det lar seg gjøre, det vil si uten noen endring i aldersgrense, aldersdefinisjon og i klassifiseringen av de ufrivillig permitterte.

Nye spørsmål

Som følge av krav fra Eurostat har vi også tatt inn noen nye spørsmål i den norske AKU. Det gjelder ledelsesoppgaver, bruk av den offentlige arbeidsformidling, om man er ansatt via et vikarbyrå, grunn til å arbeide deltid (istedenfor heltid), spørsmål til alle om man ønsker endret arbeidstid, hvordan man eventuelt ønsker å få seg lengre arbeidstid, og behov for tilsyns-/pleieordninger for barn eller andre familiemedlemmer.

Bedre registrering av ansatte i utleienæringen (vikarbyrå o.l.)

AKU har underestimert sysselsettingen i utleienæringen ved at mange oppgir den bedriften man var utleid til i referanseuka istedenfor utleiefirmaet. De har dermed fått feil næringskode. Problemet vil trolig bli mindre etter noen endringer i denne spørresekvensen og en klarere instruks til intervjuerne. I det nye skjemaet vil vi i tillegg også kartlegge hvilke næringer vikarer er utleid til.

Struktur- og kjernevariable

De mest sentrale spørsmålene (kjernevariablene) stilles til hele utvalget hvert kvartal, mens andre spørsmål (strukturvariabler) bare går til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal, det vil si til dem som er med i undersøkelsen for første og åttende gang. Strukturvariable vil normalt bare bli publisert som årsgjennomsnitt. Det vil blant annet gjelde spørsmål om arbeidstidsordninger som skift- og turnusarbeid, kvelds- og nattarbeid.