Innhald
Publisert:
Du er inne i ei arkivert publisering.
Veksten i sysselsetjinga held fram
Frå august til november 2006 steig talet på sysselsette med 23 000, syner nye sesongjusterte tal frå Arbeidskraftundersøkinga. Talet på arbeidslause gjekk ned med 9 000 i same periode. Arbeidsløysa utgjorde 2,9 prosent av arbeidsstyrken i november, ned frå 3,3 prosent i august.
Justert for sesongvariasjonar var det 23 000 fleire personar i arbeid i november (målt som gjennomsnitt for tremånadersperioden oktober-desember) enn i august (gjennomsnitt for tremånadersperioden juli-september). Oppgangen som starta sommaren 2005, heldt dermed fram mot utgangen av 2006.
Arbeidsløysa under 3 prosent
Talet på arbeidslause gjekk ned med 9 000 frå august (målt som gjennomsnitt for tremånadersperioden juli-september) til november (gjennomsnitt for tremånadersperioden oktober-desember). Arbeidsløysa utgjorde med det 2,9 prosent av arbeidsstyrken i november, mot 3,3 prosent i august. Nedgangen i den sesongjusterte arbeidsløysa starta sommaren 2005, då 4,9 prosent av arbeidsstyrken var utan arbeid. Det siste botnnivået var i byrjinga av 1999 då den sesongjusterte arbeidsløysa var på 2,8 prosent.
Talet på registrerte arbeidslause ved NAV gjekk ned med 6 000 personar frå august til november 2006, justert for sesongvariasjonar. Det er no færre registrerte arbeidslause enn det var i byrjinga av 1999, som var det førre botnnivået for denne tidsserien.
Arbeidsløysa vidare ned i Tyskland og Frankrike
For EU15-landa sett under eitt, gjekk arbeidsløysa ned frå 7,3 til 7,2 prosent frå august til november. Det var nedgang i arbeidsløysa i fleire store EU-land i perioden, frå 8,5 til 8,0 prosent i Tyskland og frå 8,9 til 8,6 prosent i Frankrike. I Tyskland er arbeidsløysa no 2 prosentpoeng lågare enn toppnivået våren 2005, då 10 prosent av arbeidsstyrken var utan arbeid. I Danmark fall arbeidsløysa frå 3,7 til 3,3 prosent, og i USA minka arbeidsløysa frå 4,7 til 4,5 prosent. (Alle tala er sesongjusterte, og henta frå Eurostat .)
Framleis vekst i talet på utførte vekeverk
Talet på utførte vekeverk (à 37,5 timer) auka også frå august (målt som gjennomsnitt for tremånadersperioden juli-september) til november (gjennomsnitt for tremånadersperioden oktober-desember): Samanlikna med august blei det i snitt utført 29 000 fleire vekeverk kvar veke i november, justert for sesongvariasjonar. Dette er i tråd med veksten i talet på utførte vekeverk sidan byrjinga av 2004.
Endringar i AKU frå 2006 Med verknad frå januar 2006 er det gjort nokre forbetringar i AKU. Tala for sysselsetjing og arbeidsløyse vil bli meir samanliknbare med tal frå land i EU, medan tala for utførte vekeverk vert målt meir presist. Endringane i AKU vil gje eit nivåskifte. For å kunne gje gode endringstal, har tala for månadene i 2006 vorte berekna etter gammalt opplegg der dette er mogeleg. Det er desse tala som er nytta i teksten ovanfor. For tala på sysselsette skal det difor ikkje vera brot i tidsserien som følgje av nytt opplegg i AKU. For dei arbeidslause kan ein ikkje ta omsyn til alle endringar i spørjeskjemaet i AKU. Men det verkar som at desse endringane berre fører til marginale utslag i tala. Sjå eige notat om omlegginga.
Sesongjusterte tal for utførte vekeverk er no baserte på heile utvalet i 2006, og ikkje berre den minkande delen som fekk gammalt spørjeskjema om arbeidstid. Endra spørjesekvens om arbeidstid synest ikkje å ha gitt brot i tidsserien for totaltalet på utførte vekeverk.
Kvartalsvise AKU-tal, det vil seie utan sesongjustering, blir omtala i ei eiga publisering . Tabellane i den publiseringa inneheld tal for 4. kvartal 2006, både etter gammalt og nytt opplegg. Såleis kan ein på eiga hand sjå kva slag innverknad omlegginga av AKU har på dei ulike tala. |
Uvisse ved dei sesongjusterte tala Føremålet med å justera for sesongvariasjon, er å beskriva utviklinga gjennom året og gje tal på endringar for den siste tremånadersperioden, som er reinsa for normale sesongsvingingar. For å redusera utvalsuvissa, er dei publiserte AKU-tala tremånaders glidande gjennomsnitt av dei sesongjusterte tala. Til dømes er talet for november gjennomsnittet av overslaga for oktober, november og desember. Utvalsuvissa fører likevel til at ein må ta omsyn til feilmarginar når ein ser på endringstala i AKU. Ein oversikt over storleiken på feilmarginane i AKU finst i "Om statistikken", pkt. 5.3 . |
Tabeller:
Forbedringer i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)Åpne og lesLukk
Med virkning fra januar 2006 er det gjort en del endringer i AKU, i hovedsak for å bedre sammenlignbarheten med tilsvarende undersøkelser i andre land. Endringene består blant annet av noen definisjonsendringer angående arbeidsledighet.
Bakgrunnen for omleggingen er at ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) og EU har justert og presisert sine anbefalinger angående definisjonen av arbeidsledighet og sysselsetting. Det er også lagt nye føringer på hvordan man skal stille spørsmål om dette.
Om hvordan omleggingen påvirker de sesongjusterte tallene
For i størst mulig grad å unngå brudd i tidsseriene som sesongjusteres, er utvalgene i 2006 inntil videre justert til å dekke personer 16-74 år (i stedet for 15-74, som i det nye opplegget), og klassifiseringen av ufrivillig permitterte fortsetter som før. Sysselsettingstallene er derfor uten brudd.
Endringer i definisjonen på arbeidsledighet knyttet til søkeaktivitet og framtidig jobbstart gir for enkelte måneder et utslag i tallet på arbeidsledige i størrelsesorden 1-2 000. Dette utslaget er så lite at det ikke er innarbeidet i sesongjusteringsopplegget. Utenom dette kan endringen i kravet til tilgjengelighet ha redusert ledigheten noe, se nærmere omtale nedenfor.
Endringer i måling av arbeidsledighet
Definisjonen på arbeidsledighet er blitt endret som følger:
- Tilgjengelighet. Man må kunne begynne i arbeid innen to uker etter referanseuka, mot tidligere regnet to uker fra intervjutidspunktet. I den grad det påvirker ledighetstallet, vil det trolig trekke tallet noe ned, særlig for ungdom i juni.
- Søkeaktivitet. Tidligere ble kravet om å ha søkt arbeid siste 4 uker fraveket for dem som "Venter på svar fra arbeidsgiver" etter søking for 5-8 uker siden. Dette gjøres ikke lenger. For tremånedersperioden oktober-desember 2006 ga ikke dette noe utslag i ledighetstallet.
- Framtidige jobbstartere. Kravet om søkeaktivitet siste fire uker gjelder fortsatt ikke for dem som allerede har fått en jobb de skal begynne i, men unntaket begrenses nå til dem som skal starte innen tre måneder. For den siste tremånedersperioden medførte dette en reduksjon i ledigheten på om lag 1 000 personer.
- Ufrivillig permitterte (i hele referanseuka) regnes ikke lenger som arbeidsledige, men som sysselsatte. I 4. kvartal 2006 gjaldt dette 2 000 personer, som i 4. kvartal 2005. I de sesongjusterte tallene er imidlertid den gamle definisjonen blitt videreført.
I spørsmålet om arbeidssøking blir det nå presisert at man også skal medregne småjobber. Dette er for så vidt i tråd med tidligere praksis, men det var da ikke presisert i selve spørsmålsformuleringen. Presiseringen kan tenkes å gi noen flere arbeidsledige, men synes ikke å ha gitt noe utslag i tallene hittil.
Endringen i aldersavgrensning og -definisjon fører også til noen flere ledige slik det måles i AKU, siden utvalget nå utvides fra å omfatte personer i alderen 16-74 år til 15-74 år. Men det er relativt få ledige 15-åringer, anslagsvis 1 000 i 4. kvartal 2006. Aldersklassifiseringen i AKU har tidligere tatt utgangspunkt i alderen ved utgangen av året, mens Eurostat (og andre land) har brukt alder på referansetidspunktene for undersøkelsen. Fra januar 2006 gjøres dette også i Norge, men inntil videre ikke for de sesongjusterte tallene.
Endret definisjon på sysselsetting
Definisjonen på sysselsetting er også blitt endret, i og med at de som var ufrivillig permitterte nå regnes som sysselsatte (midlertidig fraværende) og ikke som arbeidsledige. Ifølge AKU dreide det seg om 2 000 personer i 4. kvartal 2006, som i 4. kvartal 2005. Også endringen i aldersdefinisjon og senkningen av nedre aldersgrense for å være med i AKU fra 16 til 15 år, gir høyere sysselsettingstall, anslagsvis 8 000 personer for 4. kvartal 2006. Alt i alt ble dermed 10 000 flere personer regnet som sysselsatte i 4. kvartal 2006 med det nye opplegget enn med det gamle. Som nevnt innvirker ikke dette på de sesongjusterte tallene.
Forbedret kartlegging av faktisk arbeidstid, overtid og fravær i deler av uka
Sekvensen for å kartlegge faktisk arbeidstid, inklusive overtid og fravær i deler av uka, er nå bygd opp noe annerledes. Formålet er å bedre kvaliteten på data for faktisk arbeidstid (utførte timeverk) og for fravær i deler av uka, særlig med tanke på datagrunnlaget for nasjonalregnskapet. Tidligere ble det først spurt om avtalt (eventuelt vanlig) arbeidstid, deretter om faktisk arbeidstid i referanseuka, for så å kartlegge fravær og overtid. I det nye skjemaet kommer spørsmålene om fravær og overtid før spørsmålet om hvor mange timer man arbeidet i referanseuka.
Erfaringer fra andre land tyder på at dette vil bedre datakvaliteten på utførte timeverk, fordi man blir mer oppmerksom på avvik fra normalsituasjonen i den aktuelle uka. For å få et anslag på betydningen av bruddet, har deler av utvalget i 2006 fått den gamle versjonen av spørreskjemaet på dette punktet. Svarene antyder at det ikke blir noen nevneverdig forskjell i totaltallene på grunn av denne endringen. Det kan likevel ha blitt en kvalitetsforbedring i målingen av overtid og fravær i deler av uka hver for seg, selv om det ikke slår ut i antallet ukeverk samlet sett.
Brudd i tidsserien for kvartalstallene
Endringene i AKU har samlet sett resultert i en forbedret undersøkelse. Samtidig innebærer det noen brudd i tidsserien for de ordinære, ikke-sesongjusterte kvartalstallene. To av endringene, endret aldersdefinisjon og senkning av nedre aldersgrense for å bli med i undersøkelsen, påvirker i teorien alle størrelsene i AKU, mens andre gjelder spesifikke variabler. For de sesongjusterte tallene blir inntil videre det gamle opplegget videreført for å unngå brudd i tidsserien.
For bedre å kunne sammenligne tallene for 4. kvartal 2006 med samme kvartal året før, er det for 4. kvartal 2006 også lagt inn tall basert på det gamle opplegget så langt det lar seg gjøre, det vil si uten noen endring i aldersgrense, aldersdefinisjon og i klassifiseringen av de ufrivillig permitterte.
Nye spørsmål
Som følge av krav fra Eurostat har vi også tatt inn noen nye spørsmål i den norske AKU. Det gjelder ledelsesoppgaver, bruk av den offentlige arbeidsformidling, om man er ansatt via et vikarbyrå, grunn til å arbeide deltid (istedenfor heltid), spørsmål til alle om man ønsker endret arbeidstid, hvordan man eventuelt ønsker å få seg lengre arbeidstid, og behov for tilsyns-/pleieordninger for barn eller andre familiemedlemmer.
Bedre registrering av ansatte i utleienæringen (vikarbyrå o.l.)
AKU har underestimert sysselsettingen i utleienæringen ved at mange oppgir den bedriften man var utleid til i referanseuka istedenfor utleiefirmaet. De har dermed fått feil næringskode. Problemet vil trolig bli mindre etter noen endringer i denne spørresekvensen og en klarere instruks til intervjuerne. I det nye skjemaet vil vi i tillegg også kartlegge hvilke næringer vikarer er utleid til.
Struktur- og kjernevariabler
De mest sentrale spørsmålene (kjernevariablene) stilles til hele utvalget, mens andre spørsmål (strukturvariabler) bare går til en fjerdedel av utvalget, det vil si til dem som er med i undersøkelsen for 1. og 8. gang. Strukturvariabler vil normalt bare bli publisert som årsgjennomsnitt. Det gjelder blant annet spørsmål om arbeidstidsordninger som skift- og turnusarbeid, kvelds- og nattarbeid.
Statistikken blir no publisert saman med Arbeidskraftundersøkelsen.
Kontakt
-
Arbeidsmarked og lønn
E-post: arbeidsmarked@ssb.no
-
Erik Herstad Horgen
E-post: erik.horgen@ssb.no
tlf.: 93 08 68 62