1092_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvarbl/arkiv
1092
Svak nedgang i ledighet blant innvandrere
statistikk
2004-11-25T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvarbl, Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), arbeidsmarkedstiltak, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botidArbeid og lønn, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå)3. kvartal 2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Svak nedgang i ledighet blant innvandrere

Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned med 0,2 prosentpoeng, fra 11,0 prosent i 3. kvartal 2003 til 10,8 prosent i 3. kvartal 2004. I hele befolkningen var nedgangen i prosentpoeng den samme, fra 4,3 til 4,1 prosent, alt regnet som andel av arbeidsstyrken.

Som innvandrer regnes her en person født i utlandet av utenlandsfødte foreldre (også kalt førstegenerasjonsinnvandrer).

Innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania og Vest-Europa (utenom Norden) hadde størst nedgang i den registrerte ledigheten med respektive 0,7 og 0,6 prosentpoeng. Innvandrere fra Norden og de ikke-vestlige verdensregionene hadde en nedgang på henholdsvis 0,2 og 0,3 prosentpoeng.

20 prosent ledige blant de fra Afrika

Innvandrere fra Afrika ligger høyest når det gjelder registrert arbeidsledighet med 20,1 prosent. Ellers finner vi en arbeidsledighet på 14,4 prosent blant innvandrere fra Asia, mens de fra Øst-Europa og Sør- og Mellom-Amerika lå omtrent på samme nivå, henholdsvis 11,6 og 11,5 prosent. Nordiske innvandrere hadde lavest arbeidsledighet med 4,5 prosent, tett etterfulgt av de fra resten av Vest-Europa med 4,7 prosent. Den tredje vestlige innvandrergruppen, fra Nord-Amerika og Oseania, hadde en registrert ledighet på 5,6 prosent i august 2004. Dette er den minste innvandrergruppen med kun 227 registrerte ledige.

Noe økning blant de fra nye EU-land

Når det gjelder innvandrere fra de nye EU-landene i Øst-Europa, hadde denne gruppen samlet en registrert ledighet på 7,1 prosent ved utgangen av august 2004, mens de fra øvrige østeuropeiske land hadde en ledighet på 13,2 prosent. Med andre ord ligger ledigheten for innvandrerne fra de nye EU-landene i Øst-Europa nærmere nivået for de vestlige innvandrerne enn de ikke-vestlige. Imidlertid gikk ledigheten i denne gruppen "mot strømmen" i form av en oppgang på 0,4 prosentpoeng fra august i fjor.

Nedgang kun blant menn

I hele befolkningen var det i august 2004 en registrert arbeidsledighet på 4,1 prosent både blant menn og kvinner. For innvandrerne var tallene henholdsvis 11,2 og 10,4 prosent. Det var kun blant menn at det fremkom nedgang i ledigheten. Både i hele den mannlige befolkningen og blant innvandrermenn var nedgangen på 0,4 prosentpoeng. Blant kvinner totalt var ledigheten uendret, mens den gikk litt opp blant innvandrerkvinner med 0,2 prosentpoeng.

Flest arbeidssøkende etter fire års botid

Fordelinger etter botid viser høyest registrert ledighet i gruppen med botid på mellom fire og seks år. Ledigheten ligger her 3,0 prosentpoeng høyere enn blant de med kortest botid på under fire år (7,2 kontra 10,2 prosent). I gruppen med syv års botid og mer ser vi at den registrerte ledigheten går ned igjen - fra 10,2 til 6,0 prosent. Denne tendensen gjør seg gjeldende i alle innvandrergrupper, men er sterkest blant de ikke-vestlige. Dette henger høyst sannsynlig sammen med at mange nyankomne innvandrere - som regel flyktninger - går gjennom en periode med både norskopplæring og eventuelle kvalifiseringstiltak før de opptrer som arbeidssøkere.

Ser vi på innvandrerne med lengst botid, det vil si syv år og mer, kan vi imidlertid ikke konstatere noen tendens til utjevning gruppene imellom. Fortsatt går det et klart hovedskille mellom vestlige og ikke-vestlige, og forskjellene mellom de ikke-vestlige gruppene er mye de samme med høyest registrert ledighet blant de fra Afrika.

Ikke-vestlige innvandrere registrert arbeidsledige eller på ordinære arbeidsmarkedstiltak i prosent av personer i alt 16-74 år, etter bostedsfylke. Utgangen av august 2004

Høyest arbeidsledighet i Finnmark og Møre og Romsdal

Finnmark og Møre og Romsdal hadde i august 2004 den høyest registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere, med henholdsvis 9,9 og 8,7 prosent målt i forhold til innvandrerbefolkningen 16-74 år. Finnmark var også det fylket som hadde høyest ledighet i hele befolkningen. Når befolkningen benyttes som nevner gjør vi oppmerksom på at prosentandelene blir noe lavere enn de som bygger på arbeidsstyrken. Den laveste arbeidsledigheten blant innvandrere finner vi i Akershus og Troms, med henholdsvis 5,1 og 5,4 prosent.

Målt i prosent av befolkningen var ledigheten på 3,0 prosent for alle bosatte og 6,8 prosent for alle innvandrere. Det var ellers små endringer i registrert ledighet blant innvandrere på fylkesbasis. Den største økningen fremkom i Finnmark med 1,3 prosentpoeng, mens Østfold hadde størst nedgang med 0,9 prosentpoeng.

27 prosent av de på ordinære tiltak er innvandrere

Antall innvandrere som deltok på ordinære arbeidsmarkedstiltak, gikk ned fra 3 527 i august 2003 til 2 753 i august 2004. Disse utgjorde 27 prosent av alle deltakerne, og de bestod i alt vesentlig av ikke-vestlige innvandrere. Målt i prosent av innvandrerbefolkningen, gikk deltakerandelen ned fra 1,4 til 1,1 prosent. I hele befolkningen lå denne andelen uendret på 0,3 prosent. Innvandrere fra Afrika og Asia hadde de høyeste deltakerandelene med respektive 1,8 og 1,4 prosent.

De fylkesvise tallene viser ellers at Hordaland og Nord-Trøndelag hadde høyest deltakerandel blant innvandrere, begge med 2,7 prosent. Dernest kom Hedmark med 2,3 prosent.

Vi gjør oppmerksom på at gruppen yrkeshemmede som deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak, ikke lenger inngår i denne statistikken. Av den grunn vil de foreliggende tallene for tidligere kvartal være noe lavere enn de som er blitt publisert før.

Tabeller: