Det var litt over 47 000 Personer som er født i utlandet av utenlandskfødte foreldre, og som er registrert bosatt i Norge ifølge folkeregisteret. Norskfødte med innvandrerforeldre regnes ikke som innvandrere. fra Ukraina i alderen 20–66 år bosatt i Norge i juni 2024. Totalt sett er det liten forskjell mellom menn og kvinner i andelen lønnstakere blant innvandrere fra Ukraina. Men blant de som har kommet etter krigen er forskjellene merkbare. Blant de som har Botid oppgis her i hele år fra man ble registrert som bosatt i Norge. For eksempel 1 år betyr at man har vært bosatt mellom 1 og 2 år. i Norge i omtrent ett år, er det henholdsvis 44 og 34 prosent menn og kvinner som er i jobb. Etter omtrent to år er de tilsvarende tallene 57 og 46 prosent. Sammenlignet med andre grupper av flyktninger, blir de fra Ukraina raskere sysselsatt. Nederst i denne artikkelen sammenlignes resultatene med flyktninger fra Syria, Eritrea og Afghanistan.
Større kjønnsforskjeller på arbeidsmarkedet i Ukraina
I Ukraina var de totale sysselsettingsandelene for menn og kvinner omtrent 70 og 61 prosent i 2021. Det er altså lavere nivå og større forskjeller mellom kjønnene enn i det norske arbeidsmarkedet, her var de tilsvarende tallene 81 og 76 prosent, ifølge gjennomsnittet fra 2021. Statistikkbyrået i Ukraina jobber med å tilpasse arbeidskraftundersøkelsene slik at man kan sammenligne tallene med andre europeiske land, men det er naturligvis vanskelig å lage statistikk mens krigen pågår.
Fire av ti er midlertidig ansatt
Blant lønnstakere fra Ukraina var om lag 40 prosent midlertidig ansatt i juni 2024. Det vil si at arbeidsgiver har rapportert at jobben er tidsbegrenset, i motsetning til såkalte faste stillinger, der det ikke er avtalt en varighet. SSB produserer ikke statistikk over hvor lenge hver jobb faktisk varer, og midlertidige stillinger trenger ikke nødvendigvis være kortvarige. Det er en sammenheng mellom hvor lenge man har bodd i Norge og andelen midlertidig ansettelse. Blant kvinner fra Ukraina som har kommet de siste par årene, ligger andelen med midlertidig ansettelse på godt over 50 prosent, mens den blant menn er lavere og synker raskere med økende botid.
Generelt er det høyere andel midlertidig ansatte blant de som jobber deltid, altså har kortere avtalt arbeidstid. Både arbeidstid og ansettelsesform varierer mellom yrker.
Vanligste yrker er innen renhold, butikk, og barnehage
Blant lønnstakere fra Ukraina er de vanligste yrkene renholdere, butikkmedarbeidere, og barnehage- og skoleassistenter. Nærmere 24 prosent jobber i akademiske yrker, lederyrker, og lignende. Dette er yrker med krav til kompentanse tilsvarende høyskole- og universitetsutdanning. Andelen i slike yrker mye lavere blant de ukrainere som har kommet de siste par årene, men er generelt høyere blant kvinner enn menn.
Hvor lang tid tar det å komme i arbeid?
25 prosent av ukrainske innvandrere som ankom etter Russlands invasjon av Ukraina er i jobb i juni 2024. Hvor lenge de har bodd i Norge varierer, og sysselsettingsandelen øker gradvis med botiden. SSB publiserer en månedlig artikkel over ukraineres arbeidsmarkedsstatus i Norge.
Om lag 24 000 ukrainere i alderen 20–66 år har bodd i Norge i minst ett år, mens i overkant av 6 000 har bodd i Norge i minst to år. Figur 4 viser utviklingen i sysselsettingsandelen for perioden mars 2022 til juni 2024 etter botid. 19 prosent er i jobb etter 12 måneders botid. Av de som har bodd i Norge i to år, var 44 prosent i jobb.
Blant den samme gruppa som har bodd i Norge i to år eller mer, har 58 prosent hatt en jobb i løpet av sin botid. Denne gruppa inkluderer også de som ikke er sysselsatt på telletidspunktet, men som har hatt minst én jobb i løpet av tiden de har vært bosatt.
I overkant av 60 prosent av innvandrerne som har kommet etter krigen er kvinner. Tidlig etter krigens utbrudd var de aller fleste innvandrerne kvinner, men i senere tid har det kommet flere menn. 1 300 menn og 4 800 kvinner har bodd i Norge i minst to år. Det tar kortere tid for menn å bli sysselsatt enn for kvinner. Mens over 50 prosent av menn er i jobb etter to års botid, er den tilsvarende andelen for kvinner 42 prosent.
Menn har høyere stillingsprosent
Blant de ukrainerne som er i jobb har de med lengre botid også høyere stillingsprosent. Ved ett års botid er gjennomsnittlig stillingsprosent for ukrainske flyktninger 66 prosent og etter to år er den 72 prosent. Kvinner har lavere stillingsprosent enn menn, og dette gjelder uavhengig av botid. Menn som har bodd i Norge i to år har gjennomsnittlig stillingsandel på 86 prosent, mens kvinner har 67 prosent.
Kvinnedominerte yrker har lavere stillingsandeler enn mannsdominerte yrker. Over 95 prosent av byggearbeiderne er menn og jobber som regel i heltidsstillinger. Samtidig er 85 prosent av de ukrainske flyktningene som er renholdere, barnehage- og skoleassistenter kvinner. Stillingene øker noe over botid, men gjennomsnittet kommer ikke over 70 prosent etter to års botid. Lavere stillinger er typisk for resten av befolkningen i Norge i disse yrkene.
Ukrainske flyktninger blir raskere sysselsatt enn andre flyktningegrupper
Siden januar 2022 har det innvandret om lag 3 900 syrere og 900 eritreere og afghanere i alderen 20–66 år, hvorav de aller fleste er flyktninger. Mens det ikke er forholdsvis mange ukrainske flyktninger som er i jobb etter ti måneders botid, er det langt flere som blir sysselsatt etter to år. Blant de øvrige innvandrergruppene som er sammenligningsgrunnlaget her, er det ingen av dem som har sysselsettingsandel over 25 prosent etter to års botid, mens den er på 44 prosent for ukrainere.
Flertallet av flyktningene fra Syria og Afghanistan er menn i motsetning til flyktningene fra Eritrea og Ukraina. Både ukrainske menn og kvinner blir raskere sysselsatt enn menn og kvinner fra de øvrige landene, men skillet er sterkest blant kvinner. Mens 42 prosent av de ukrainske kvinnene er i jobb etter to år, er 8 prosent av kvinnene i de andre flyktningegruppene i jobb etter like lang botid.
Sysselsettingsstatistikken for innvandrere viser også at sysselsettingsgraden blant flyktninger med botid opp til tre år har vært langt lavere for kvinner enn for menn i tidligere år. Tall for 2023 viser at gapet mellom kvinner og menn er lavere for de med botid i 1–2 år. Det har sammenheng med at de fleste innvandrerne med denne botiden i perioden er ukrainere, og at kvinnelige flyktninger fra Ukraina er tidligere i jobb enn kvinner i andre flyktningegrupper.
Data med personopplysninger som alder, kjønn, innvandringstidpunkt og landbakgrunn kommer fra folkeregisteret. Data om lønnstakere, yrke, arbeidstid, osv. kommer fra A-ordningen. Arbeidsgivere rapporterer jobber og lønninger til Skatteetaten, NAV og SSB i et felles system. Resultatene gjelder innvandrere med landbakgrunn (vanligvis fødeland) fra Ukraina. Innvandrere betyr generelt at man er født i utlandet og selv har innvandret til Norge og er bosatt her. Bosatt betyr at man har eller kommer til å bo her minst 6 måneder, også om oppholdet er midlertidig. I årlige data som brukes til innvandringsstatistikk blir det konstruert en gruppering av årsakene til innvandring, for eksempel arbeid, studier, flukt. De mer aktuelle månedlige data som ble brukt i artikkelen har ikke informasjon om årsak, derfor er innvandrere fra Ukraina isteden gruppert etter bosettingstidspunkt. I arbeid eller jobb betyr her at man er registrert som lønnstaker, dvs. at arbeidsgiver har rapportert lønn og stillingsopplysninger. Lønnstakere er de som mottar lønn o.l. kompensasjon for arbeid, dette inkluderer ordinære ansatte, maritime, frilansere, oppdragstakere og honorarmottakere (styreverv mv.), men ikke selvstendig næringsdrivende og ulønnede familiearbeidere. Midlertidig ansettelse rapporteres av arbeidsgiver og betyr at jobben er tidsbegrenset, altså at det er avtalt en sluttdato, ikke nødvendigvis at jobben er kortvarig. Kategorien akademiske yrker mv. betyr i artikkelen alle slags yrker som krever kompetanse på universitets- og høyskolenivå, samt lederyrker. Andeler etter botid blir beregnet noe forskjellig i løpet av artikkelen. Først brukes botid som målt i siste periode vi har tall fra, som er juni 2024. Når vi ser på botid i antall måneder, er det botid i alle månedene fra mars 2022 til juni 2024 som brukes. Med førstnevnte tilnærming telles hver person én gang, mens den andre tilnærmingen kan telle én person flere ganger avhengig av hvor lenge personen har bodd i Norge. Metodene resulterer i noe forskjellige andeler over botid.
