I 2. kvartal 2023 opplevde arbeidsmarkedet en positiv vekst, hvor antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb., økte med nesten 48 000, sammenlignet med samme periode i fjor. Dette kommer frem av statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Samtidig viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen at arbeidsstyrken vokser.
I 4. kvartal i 2022 var det for første gang registrert over 65 000 jobber i næringen for Utleie av arbeidskraft: Omfatter formidling av arbeidstakere til kunders virksomheter i en begrenset tid med henblikk på å supplere kundens arbeidsstyrke og hvor arbeidstakerne er vikarbyråets ansatte. Byråer som grupperes her, fører imidlertid ikke direkte tilsyn med sine ansatte på kundens arbeidsplass. Med nye regler for innleid arbeidskraft (regjeringen.no) fra april 2023 ser vi nå en nedgang i 2. kvartal på 5 700 jobber, fra de 62 000 jobbene som var i næringen for utleie i 2. kvartal 2022.
– Vi ser at det er en økning i antall jobber i alle næringer, bortsett fra i utleienæringen, hvor vi ser en nedgang. Det er ikke vanlig at utleienæringen faller i antall jobber når arbeidsmarkedet øker. Det er et tydelig tegn på at regelendringene har hatt en effekt, sier seksjonssjef ved seksjon for arbeidsmarked og lønn, Tonje Køber.
Håndverkere og kontoryrker er hardest rammet av nye regler
Blant yrkene som har opplevd nedgang på grunn av regelverksendring innen utleie, er det spesielt kontoryrker og håndverkere som har blitt rammet. Rundt 7 av 10 bortfalte jobber tilhørte disse kategoriene, og flest forsvant i Viken og Oslo. Samtidig hadde Rogaland og Trøndelag en vekst i antall håndverkere sammenlignet med samme periode i 2022.
Innenfor håndverksyrkenes underkategorier er det byggearbeidere som har opplevd den mest markante nedgangen, med over 2 000 færre jobber.
– Tallene for utleienæringen er litt sprikende innenfor ulike yrker. Vi ser en kraftig nedgang i både kontoryrker og for håndverkere, særlig byggearbeidere. Nedgangen er størst i Viken og Oslo, der de nye reglene rammer hardest, fortsetter Tonje Køber.
Figuren viser antall jobber i utleienæringen fordelt etter 1. siffer yrke. Den gir også informasjon om endringen fra 2. kvartal i 2022. Denne informasjonen gir oss samlet informasjon om at de tre yrkesgruppene som er størst er håndverkere, kontoryrker og salg- og serviceyrker. For de to første yrkene har det vært en kraftig nedgang i antall jobber etter regelendringen har tredd i kraft, men for salg- og serviceyrker har det holdt seg stabilt, og faktisk vært en liten økning.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene (statistikken Antall arbeidsforhold og lønn) både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge. Selv når vi avgrenser begge kildene til å bare gjelde registrerte bosatte lønnstakere i alderen 15-74 år, avviker tallene fra hverandre. Dette er ikke uventet siden datainnsamlingen foregår på helt forskjellige måter (intervju av enkeltpersoner versus innrapportering fra arbeidsgivere). Videre er de to statistikkenes referanseperioder forskjellige (alle uker i kvartalet versus midtmånedens tredje uke). De siste to årene har AKU vist om lag 2,8 prosent flere registrerte bosatte lønnstakere i alderen 15-74 år enn det statistikken Antall arbeidsforhold har vist. De to kildene viste nokså lik økning i antallet lønnstakere i perioden etter koronakrisen og frem til 2022. Begge har vist en gradvis reduksjon i lønnstakerveksten gjennom 2022, men AKU fra et tidligere tidspunkt og i større grad enn registerstatistikken. Etter flere år med datainnsamling har vi erfart at AKU noen ganger kan plukke opp endringer på arbeidsmarkedet før det blir synlig i registertallene.
