Flere arbeidsledige i første kvartal

Nye tall fra Arbeidskraftundersøkelsen viser at mellom første kvartal i fjor og første kvartal i år gikk antallet arbeidsledigeArbeidsledige er personer som ikke utførte betalt arbeid og som aktivt forsøkte å skaffe seg arbeid i løpet av de siste fire ukene og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene. Alle de tre kriteriene må være oppfylt samtidig. Personer som har vært eller forventer å være permittert i mer enn tre måneder regnes også som arbeidsledige dersom de oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet.Lukkopp med 14 000 personer.

Vi ser at mesteparten av økningen i arbeidsledighet mellom første kvartal 2022 og første kvartal 2023 består av personer som ønsker seg en deltidsjobb. Det har vært svært mange ledige stillinger å søke på den siste tiden og det er rimelig å anta at det har ført til at personer som ellers ikke ville ha søkt etter jobb nå gjør det.

- Økningen i arbeidsledige mellom første kvartal 2022 og første kvartal 2023 består i stor del av de som er ledige og under utdanning samtidig. En betydelig andel av disse gikk på videregående skole da de ble intervjuet, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i SSB.

Færre finner jobb fort, men flere enn vanlig prøver

Det er flere forklaringer bak økningen i arbeidsledigheten det siste året. Vi finner disse flere detaljene ved å se på arbeidskraftsstrømmene, det vil si endringene fra et kvartal til et annet som kommer av alle bevegelsene rundt på, inn på og ut av arbeidsmarkedet. Alle de ni mulige strømmene er presentert i Figur 2. Figuren viser resultatet for første kvartal 2023 og sammenligner det med gjennomsnittet av tilsvarende periode for årene 2007 - 2022.

Når det gjelder strømmen inn til arbeidsledighet så ser vi to ting. For det første at det ikke er flere enn vanlig som har mistet jobben. Det var 0,6 prosent av befolkningen 15-74 år som mistet jobben mellom fjerde kvartal i fjor og første kvartal i år og dermed ble arbeidsledige. Dette er likt som gjennomsnittet siden 2006. For det andre er det flere enn vanlig som har meldt seg som nye jobbsøkere på arbeidsmarkedet (1,1 prosent nå mot normalt 1 prosent).

- Økningen inn til arbeidsledighet skyldes altså at flere har meldt seg på arbeidsmarkedet som jobbsøkere, ikke at flere har mistet jobben, sier Tonje Køber.

Angående strømmen ut fra arbeidsledighet så ser vi også to ting. For det første er det færre arbeidsledige enn vanlig som gir opp og som slutter å søke (0,5 prosent nå mot normalt 0,9 prosent). For det andre er det flere enn vanlig som finner en jobb (0,7 prosent nå mot normalt 0,6 prosent). Dette stemmer godt overens med at den registerbaserte sysselsettingsstatistikken finner en økning i antall jobber.

Det har altså tidligere vært mer vanlig å slutte å se etter jobb enn å finne en jobb. Som vi ser så er denne situasjonen endret i første kvartal 2023.

For å få det fulle bildet angående arbeidsledighet må vi også telle med de som fant en jobb så fort at vi ikke rakk å telle dem som arbeidsledige fra et kvartal til et annet, altså de som gikk direkte fra utenfor arbeidsstyrkenPersoner utenfor arbeidsstyrken er personer som verken er sysselsatte eller arbeidsledige. Dette omfatter altså personer som verken jobber eller aktivt forsøker å skaffe seg jobb. Gruppa inkluderer også personer som har vært eller forventer å være permittert i mer enn tre måneder og som ikke oppfyller kriteriene for å bli definert som arbeidsledige.Lukk til sysselsattSysselsatte er personer som utførte betalt arbeid i minst én time i referanseuka eller som var midlertidig fraværende fra jobben sin på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte. Personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak) hvor det bare utbetales en kursstønad eller lignende regnes ikke som sysselsatt. Personer som har vært permittert fra jobben sammenhengende i inntil 3 måneder blir også regnet som sysselsatte.Lukk, uten å gå veien om å bli telt som arbeidsledige. Denne gruppen er nå mindre enn vanlig (1,6 mot 1,8 prosent), noe som betyr at færre finner en jobb fort.

Både at flere finner en jobb og at færre gir opp å se etter en jobb er gode tegn for arbeidsmarkedet. Men at det tar lengre tid å finne en jobb er ikke så bra.

Totalbildet for arbeidsledigheten er altså blandet. Oppsummert ser vi at

• et vanlig antall personer har mistet jobben
• en del færre jobbsøkere finner en jobb veldig fort
• flere enn vanlig finner jobb
• flere enn vanlig prøver å finne en jobb
• færre enn vanlig gir opp å finne en jobb

Liten endring i antall personer som har en løsere tilknytning til arbeidsmarkedet

For å regnes som arbeidsledig i denne statistikken må man – i tillegg til ikke å ha jobb – både søke aktivt etter jobb og kunne starte i en jobb innen kort tid. Hvis man oppfyller bare ett av disse kriteriene blir man altså ikke telt som arbeidsledig. Det er likevel interessant å holde et øye med de som bare oppfyller ett krav, siden det kan gi en formening om hva slags utvikling i arbeidsledigheten vi kanskje kan regne med å se framover.  Vi ser i Figur 3 at det er svært lite endringer i de to tilleggsgruppene over de siste tolv månedene.

Lavest ledighet i Nord-Norge og lavest sysselsetting i Innlandet

Det er en del forskjell både i sysselsetting og i arbeidsledighet i de forskjellige delene av landet. I Figur 4 ser vi at arbeidsledigheten er lavest i Nord-Norge (2,6 prosent) og høyest i Oslo og Viken (4,2 prosent). Videre ser vi i Figur 5 at sysselsettingsprosenten varierer fra 65,9 i Innlandet til 70,9 i Oslo og Viken.