I 1. kvartal 2023 opplevde arbeidsmarkedet en oppgang, med totalt 3 044 000 Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb., sammenlignet med 2 959 000 jobber i samme periode året før. I samme periode økte den Avtalt månedslønn omfatter den faste lønnen som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt månedslønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg skal inkluderes i denne lønnsarten. fra 48 460 kroner til 50 580 kroner. Det viser statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.
Statistikken over Ledige stillinger viser høyt antall ledige stillinger, mens statistikken for Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser en økning i arbeidsledigheten.
– Den økte arbeidsledigheten skyldes i stor grad at det er flere unge som ønsker jobb. I løpet av det siste året har nesten 128 000 personer under 25 år fått jobb. Dette viser at unge arbeidssøkere fortsatt finner jobbmuligheter i markedet, sier seksjonssjef ved seksjon for arbeidsmarked og lønn, Tonje Køber.
Mange endrer jobb – men færre enn rett etter pandemien
Arbeidskraftsstrømmer viser nyansettelser og avsluttede ansettelser det siste året. Nyansettelser er jobber (arbeidsforhold) som eksisterer et gitt kvartal, men som ikke eksisterer samme kvartal året før. Avsluttede ansettelser er det motsatte, altså jobber (arbeidsforhold) som ikke eksisterer et gitt kvartal, men som eksisterte samme kvartal året før. viser oss bevegelsene som ligger bak veksten på nesten 85 000 flere jobber:
Av de 3 millioner jobbene i arbeidsmarkedet, utgjorde nyansettelser nesten 850 000 i løpet av det siste året. Over halvparten av disse, altså over 500 000, var personer som skiftet jobb siden 1. kvartal 2022.
– Selv om vi ser mange nyansettelser i løpet av det siste året, er det både færre nyansettelser og avsluttede ansettelser enn vi så i løpet av rekordåret 2022. Sammenligner vi andelen nyansettelser med totale jobber i markedet, har denne andelen holdt seg noenlunde stabil siden 2017, fortsetter Tonje Køber.
Figuren viser utviklingen i antall nyansettelser som en andel av totalt antall arbeidsforhold (jobber). Figuren viser at selv om antall nyansettelser har økt, har utviklingen vært om lag den samme siden 1. kvartal 2017. I 1. kvartal 2017 var den på 26 prosent, og den er nå på 28 prosent, etter å ha holdt seg mellom 24 og 30 prosent gjennom hele perioden. Både topp og bunn-nivåene her ble nådd under diverse restriksjoner grunnet pandemien.
Høyest lønnvekst blant de unge som beholdt samme jobb
Månedslønnen vokste 4,4 prosent fra 1. kvartal 2022. Men for de som hadde samme jobb gjennom hele året, var lønnsveksten på 5,3 prosent. Det er viktig å merke seg at vi måler fra den midterste måneden i et kvartal, så denne veksten er fra februar i år, målt mot februar i fjor.
– Den totale lønnsveksten ble dratt opp av både de som hadde identisk jobb året før, og de som skiftet jobb i løpet av året. Blant de som beholdt samme jobb som året før var det de aller yngste, de under 25, som hadde høyest lønnsvekst med 14 prosent, sier Tonje Køber.
Veksten som beskrives er ikke et nytt fenomen. De aller yngste har en langt lavere gjennomsnittslønn enn de som er eldre, og selv om de har steget i lønn i samme jobb, har de fortsatt en lønn på om lag 2/3 av lønna til gjennomsnittet for alle aldersgrupper.
– Ser vi nærmere på de som skiftet jobb fra året før, skilte de yngste seg ikke ut, da de hadde en lønnsvekst lik landsgjennomsnittet på 7 prosent, utdyper Tonje Køber.
Årsaken til at veksten for både de som har skiftet jobb og beholdt samme jobb er høyere enn landsgjennomsnittet, skyldes at de som kommer inn på arbeidsmarkedet har en lavere gjennomsnittslønn enn de som gikk ut av arbeidsmarkedet. Gjennomsnittslønnen til de som avslutta arbeidsforholdet og ikke hadde ny jobb var 7,8 prosent lavere enn for de som var nye på arbeidsmarkedet siden 1. kvartal 2022.
Figuren viser den gjennomsnittlige avtalte månedslønnen til ulike aldersgrupper. Den er også fordelt på om de har skiftet jobb i løpet av året, om de har beholdt samme, og det totale gjennomsnittet. Figuren viser da at det er de yngste som har beholdt samme jobb som i 1. kvartal i 2022, som har hatt den høyeste prosentvise veksten i avtalt månedslønn. Figuren viser også at den er på et lavere nivå for de under 25. For den totale befolkningen vises det at lønnsveksten er høyere for de som har fått ny jobb enn de som har beholdt den samme jobben siden 1. kvartal i fjor.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene (statistikken Antall arbeidsforhold og lønn) både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge. Selv når vi avgrenser begge kildene til å bare gjelde registrerte bosatte lønnstakere i alderen 15-74 år, avviker tallene fra hverandre. Dette er ikke uventet siden datainnsamlingen foregår på helt forskjellige måter (intervju av enkeltpersoner versus innrapportering fra arbeidsgivere). Videre er de to statistikkenes referanseperioder forskjellige (alle uker i kvartalet versus midtmånedens tredje uke). De siste to årene har AKU vist om lag 2,8 prosent flere registrerte bosatte lønnstakere i alderen 15-74 år enn det statistikken Antall arbeidsforhold har vist. De to kildene viste nokså lik økning i antallet lønnstakere i perioden etter koronakrisen og frem til 2022. Begge har vist en gradvis reduksjon i lønnstakerveksten gjennom 2022, men AKU fra et tidligere tidspunkt og i større grad enn registerstatistikken. Etter flere år med datainnsamling har vi erfart at AKU noen ganger kan plukke opp endringer på arbeidsmarkedet før det blir synlig i registertallene.
