Så langt i 2024 har det vært små endringer i antall Lønnstakere omfatter alle sysselsatte personer som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn e.l. Lønnstakere omfatter arbeidsforhold av typen ordinære og maritime samt arbeidsforhold som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er én av jobbene fastsatt som den viktigste (hovedarbeidsforholdet). Lønnstakere som har vært permittert i inntil tre måneder er med i statistikken. og Jobber og arbeidsforhold blir brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike bedrifter. Flere jobber i samme bedrift for samme person blir lagt sammen til én jobb., og de fleste måneder har sesongjusterte tall vist en liten negativ utvikling.
– Fra juni til juli er det ofte et fall i antall lønnstakere, men nedgangen i år er noe mindre. De foreløpige sesongjusterte tallene for juli viser dermed en liten vekst, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Det samme gjelder for antall jobber; de sesongjusterte foreløpige tallene for juli viser en vekst på nær 19 000 jobber eller 0,6 prosent. Det viser tall fra antall arbeidsforhold og lønn.
– Sesongmønsteret i sommer er det samme som andre år; det er de under 25 år som har en jobbvekst fra juni til juli, mens de øvrige aldersgruppene har en nedgang, sier Tonje Køber.
De som pendlet til Norge for å jobbe, også kalt Utenlandske pendlere er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. De omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge., har som regel en vekst fra juni til juli, i motsetning til resten av befolkningen. Det er det også i år, og en litt sterkere vekst enn forventet; sesongjusterte tall viser 1 270 flere lønnstakere, en vekst på 1,6 prosent.
De sesongjusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form. Her kan man også skille ut utenlandske pendlere/ikke-bosatte som en egen gruppe.
Innvandrere fra Ukraina stod for nær halvparten av veksten i antall lønnstakere
Foreløpige tall for juli 2024 viser at det var omtrent 17 000 Personer som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre, og som er registrert bosatt i Norge ifølge Det sentrale folkeregisteret. Blant innvandrere regnes både flyktninger, arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere m. fl. Norskfødte med innvandrerforeldre regnes ikke som innvandrer. fra Ukraina som var i jobb og mottok lønn i Norge. Dette er ujusterte tall, så de bør sammenlignes med samme periode året før. Fra juli i 2023 tilsvarer dette en vekst på 7 690 eller 82 prosent.
I samme periode økte antall lønnstakere totalt sett med omtrent 16 900. Det betyr at innvandrere fra Ukraina stod for 45 prosent av veksten.
Flere tall om sysselsettingen av ukrainske innvandrere er tilgjengelig i en egen artikkel som blir oppdatert hver måned.
Nedgang i sysselsettingsprosenten
Ifølge Trendtall er glattede sesongjusterte tall, og representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Siden beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, er det ekstra stor usikkerhet mot slutten av tidsserien. fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har den siste tids sysselsettingsvekst vært svakere enn befolkningsveksten. I løpet av perioden fra juli 2023 til samme måned i år gikk dermed prosentdelen som er Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Sysselsettingsprosenten regnes som en andel av hele befolkningen i samme aldergruppe. ned fra 70,4 prosent til 69,6 prosent. Noe av nedgangen henger sammen med innvandringen fra Ukraina ettersom nyankomne flyktninger har lavere sysselsetting enn befolkningen ellers.
De siste par årene har det kommet mange ukrainske flyktninger til Norge, og vi vil her beskrive hvordan dette påvirker tallene i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Mesteparten av økningen i antallet innvandrere fra Ukraina har ifølge AKU kommet blant personer utenfor arbeidsstyrken. Innvandringen fra Ukraina har dermed isolert sett trukket sysselsettingsandelen ned. Siden populasjonen i AKU er avgrenset til registrerte bosatte i private kosthusholdninger, er nyankomne flyktninger som bor på mottak eller andre former for ikke-private kosthusholdninger derfor ikke ment å være med. Dette innebærer at det tar noe tid før nyankomne flyktninger inkluderes i statistikken. Siden undersøkelsen er innrettet for å gi gode endringstall, byttes kun 1/8 av utvalget ut hvert kvartal. Det tar derfor lang tid før helt nye innvandringsgrupper kommer med i selve AKU-utvalget. Derfor er det svært få ukrainere i selve utvalget som påvirker resultatet gjennom å svare på selve undersøkelsen. Men estimeringsmetoden som benyttes i AKU utnytter hjelpevariabler fra registre i vektingen fra utvalg til populasjon, og dette bidrar til at effekten av at det er svært få ukrainere med i undersøkelsen reduseres noe – særlig når det gjelder sysselsettingsandelen. Hjelpevariablene inkluderer bl.a. lønnstakere fra A-ordningen, selvstendig næringsdrivende fra Skattemeldingsregisteret samt innvandrerkategori og landbakgrunn, kjønn og alder fra Det sentrale folkeregister (DSF). For innvandrere skilles det mellom to grupper av land, og Ukraina er gruppert sammen med «andre europeiske land utenom EU/EFTA og Storbritannia», og sammen med Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand. Vektene kalibreres ved hjelp av registervariablene slik at de blir konsistente, altså slik at summen av vektene i svarutvalget i AKU gir samme antall for hver kategori av registervariabelen som i hele populasjonen, eksempelvis antall menn og antall kvinner i befolkningsregisteret og antall «sysselsatte ifølge registrene» og antall «ikke-sysselsatte ifølge registrene». Siden det er en nær sammenheng mellom sysselsetting i AKU og sysselsetting ifølge registre og det også er en sammenheng mellom registersysselsetting og andelen som svarer i AKU (med høyest svarprosent for de registersysselsatte), vil utnyttelse av registervariabelen i vektingen bidra til å rette opp underrepresentasjon i utvalget (frafallsskjevhet) (Wiley.com). Det ovennevnte innebærer at innvandringen fra Ukraina bidrar til å trekke sysselsettingsandelen ned, fra og med de nyankomne ukrainerne er registrert bosatte i private kosthusholdninger. Gitt estimeringsmetoden i AKU er det mulig å beregne hvor mye av endringen i sysselsettingsandelen fra en periode til den neste som henger sammen med endringer i befolkningens sammensetning med tanke på den relative størrelsen av gruppen innvandrere fra «andre europeiske land utenom EU/EFTA og Storbritannia», og sammen med Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand. Denne gruppen er blitt større i 2022 og 2023 i stor grad som følge av innvandringen fra Ukraina. Endringer i befolkningssammensetningen knyttet til den relative størrelsen av den ovennevnte innvandrergruppen (der ukrainere inngår), har trukket sysselsettingsprosenten for personer 15–74 år ned med mindre enn 0,1 prosentpoeng fra 1. kvartal 2023 til samme kvartal 2024. Det samme gjelder fra 2022 sett under ett og til 2023. Som nevnt er det ukrainere som har stått for mesteparten av økningen i antallet personer i denne gruppen de siste par årene. Blant voksne flyktninger fra Ukraina ankommet etter fullskalainvasjonen i 2022 har det vært en overvekt av kvinner. Effekten på sysselsettingsprosenten har derfor vært større for kvinner enn for menn. Blant personer i alderen 25–54 år har disse endringene i befolkningssammensetningen fra 2022 til 2023 trukket sysselsettingsprosenten ned med 0,3 prosentpoeng blant kvinner sammenlignet med 0,1 prosentpoeng blant menn. Fra 2021 til 2022 har ikke disse befolkningsmessige endringene trukket sysselsettingsprosenten ned. Dette har blant annet å gjøre med at det har tatt tid for de nyankomne innvandrerne i 2022 å bli registrert i private kosthusholdninger, og dermed å bli inkludert i populasjonen i AKU.
Arbeidsledigheten på 4 prosent i juli
Ifølge trendtallene fra AKU utgjorde de I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. 4 prosent av Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. i juli, som var uendret sammenlignet med hele perioden mars-juni. Ledighetsprosenten for juni er med det revidert ned fra 4,1 prosent. Tidligere publiserte tall for arbeidsledigheten kan bli endret noe når det kommer inn informasjon om en ny måned og trendtallene beregnes på nytt. Les mer om dette i boks nedenfor.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge. I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
Det er revisjonsusikkerhet knyttet til trendtallene, særlig i slutten av tidsserien. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli revidert noe når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan retningen som trendtallene indikerer ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien. I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 10 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring. I tillegg til forholdene nevnt ovenfor kan resultatene fra måned nummer én og to i kvartalet endres noe ved publiseringen av påfølgende måned. Disse to månedene blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet fordi datamaterialet blir supplert med intervjuer, som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uka i måneden (uka som inneholder datoen den 16.)
Gruppa vi ikke fanger opp varierer fra omtrent 20 000 til 90 000 jobber, altså rundt 1–3 prosent av alle jobber. At tallet som ikke fanges opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra endringstallene og nivåtallene vi får ved å benytte de endelige tallene.
