Tallene fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser at det var 3 000 færre Personer uten inntektsgivende arbeid og som prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker. Ufrivillig permittert blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. i juli, som tilsvarer en arbeidsledighet på 3,1 prosent. Ledighetsprosenten har vært stabil etter 1.kvartal i 2022. Fra juli 2021 til juli 2022 har arbeidsledighetsprosenten falt med 1,4 prosentpoeng.
Fra april til juli var det 12 000 færre personer i Summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, det vil si alle personer som aktivt tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet.. Dette tilsvarer en nedgang på 0,5 prosentpoeng når arbeidsstyrken måles i prosent av befolkningen.
Begge endringene er innenfor Viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være rimelig sikre på at det har skjedd en endring. For arbeidsledige er feilmarginen +/-8 000. Mens for sysselsatte er den +/-16 000. For arbeidsstyrken er feilmarginen +/- 15 000. i AKU. Det vil si at vi ikke kan si med sikkerhet at det faktisk har vært en endring.
- Det at vi nå ser en liten nedgang i arbeidsstyrken, og at ledighetsprosenten har flatet ut, kan tyde på at den høye aktiviteten vi har sett den siste tiden har dempet seg noe, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.
Dempet vekst i antall jobber
Sesongjusterte tall fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser en svakere økning i antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. mellom juni og juli enn foregående måneder. I juli var det i underkant av 2 300 flere jobber, tilsvarende en økning på 0,1 prosent fra juni.
For unge under 25 år var det 7,7 prosent flere jobber i juli i år, enn ved samme måned i fjor. Det tilsvarer en økning på over 35 800 jobber, og gruppen passerte en halv million jobber for første gang i statistikken.
For Utenlandske pendlere er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge. var jobbveksten rett i underkant av 39 prosent, og antall jobber for gruppen var i juli på sitt høyeste nivå etter pandemien. Jobbtallene for disse gruppene er ikke sesongjusterte og bør derfor sammenlignes med samme tid året før.
- Vi har hatt en sterk jobbvekst blant utenlandske pendlere og unge under 25 år det siste året. I juli hadde disse gruppene fortsatt en merkbar vekst sammenlignet med året før, men økningen var mer moderat enn den vi så i juni, sier Køber.
Figuren viser at antall jobber i gruppen under 25 år har økt sammenlignet med samme tid året før siden april 2021. Den prosentvise veksten fra året før var på sitt høyeste i mai 2022 med i overkant av 17 prosent. I de påfølgende månedene har veksten avtatt, og var i juli 2022 på 7,7 prosent. Gruppen passerte da for første gang en halv million jobber i statistikken.
Ingen endring i utbetalt lønn
Sesongjustert gjennomsnittlig Omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt., som også kan forstås som utbetalt lønn, var uendret mellom juni og juli, med i underkant av 42 700 kroner. Det var derimot 3,6 prosent, eller nesten 1 500 kroner mer, enn samme tid året før. Ofte vil det være små endringer i de sesongjusterte tallene påfølgende måneder. Over tid vil utbetalt lønn hovedsakelig påvirkes av lønnsveksten for avtalt arbeidstid.
- Fra januar til juli har den gjennomsnittlige utbetalte lønnen økt med 2,5 prosent. Veksten kom hovedsakelig i mars da det ble utbetalt en del bonuser innenfor mange næringer. Deretter har den vært stabil frem til og med juli, sier Køber.
Utbetalt lønn påvirkes også av endringer i sammensetningen av jobber med ulikt lønnsnivå og arbeidstid (se faktaboks). Det siste året kan jobbveksten blant de yngste ha bidratt til svakere utvikling i utbetalt lønn.
Mange av de nye jobbene blant de yngste har kommet i overnatting- og serveringsvirksomhet, der det har vært stor etterspørsel etter arbeidskraft etter pandemien. I juli hadde denne næringen en gjennomsnittlig utbetalt lønn på omkring 21 500 kroner. Det lave nivået henger sammen med at det i denne bransjen er mer vanlig med deltidsjobber som har lavere utbetalt lønn enn de som jobber heltid.
De sesongjusterte tallene på kontantlønn, lønnstakere og jobber (arbeidsforhold) fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Kontantlønn omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver, slik som avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. Kontantlønn omfatter utbetalte beløp, og tar ikke hensyn til arbeidstiden. Det er dermed ikke det samme som månedslønn som viser lønn for avtalt arbeidstid. I statistikken antall arbeidsforhold og lønn publiseres månedlige tall på gjennomsnittlig kontantlønn per jobb, både med og uten sesongjustering. Endringer i gjennomsnittlig kontantlønn kan blant annet skyldes: 1) Endringer i arbeidstid, fordi i denne statistikken deles kontantlønn på antall jobber og ikke arbeidstiden 2) Endring i lønnsnivået (lønnssats) i hver enkelt jobb 3) Endringer i sammensetningen av jobber med ulikt lønnsnivå. Rett i etterkant av koronautbruddet var det for eksempel en merkbar økning i gjennomsnittlig kontantlønn på grunn av bortfall av mange jobber med lavt lønnsnivå, deriblant mange deltidsjobber. I et normalt år varierer kontantlønnen etter et nokså regelmessig sesongmønster. For å sammenligne kontantlønn påfølgende måneder bruker vi sesongjusterte tall som prøver å ta hensyn til sesongvariasjoner, som eksempelvis: 1) Utbetaling av bonuser øker kontantlønnen i perioden februar til april 2) Utbetaling av feriepenger øker kontantlønnen, hovedsakelig i juni 3) Sommerjobber med lavere lønnsnivå i perioden juni til august trekker ned kontantlønnen per jobb 4) Etterbetalinger i forbindelse med lønnsoppgjør øker kontantlønnen i måneden de utbetales. Dersom etterbetalingene kommer på de samme tidspunktene hvert år, vil de delvis kunne fanges opp av sesongjusteringen. I mange næringer er omfanget av etterbetalinger størst i perioden september til desember. 5) Økt aktivitet i en næring, eksempelvis i varehandelen i desember med flere jobber og mange som jobber mer enn normalt
I forbindelse med produksjonen av tall for juni 2021 medførte en teknisk feil at SSB ikke fikk med informasjon om alle NAV-ytelsene som skulle vært med i a-ordningen. Dette førte til at antall lønnstakere og jobber ble lavere enn det skulle ha vært. Til publiseringen 25. mai 2022 er produksjonsløpet for juni 2021 kjørt på nytt. Effekten er omtrent 5 300 flere lønnstakere og 8 150 flere jobber denne måneden. Denne endringen medfører at veksten i fjor sommer forskyver seg litt; fra mai til juni var veksten større enn først publisert, og veksten fra juni til juli noe mindre.
Grunnen til at vi sammenligner juli-tallene fra AKU med april-tallene, og ikke med resultatet fra juni er forklart i denne artikkelen. Tallene fra AKU er gjennomsnitt av tre måneder og navngitt etter den midterste måneden. AKU-tall for juli er derfor i realiteten gjennomsnitt av juni, juli og august. Tilsvarende er AKU-tallene for juni gjennomsnitt av perioden mai, juni og juli. I tillegg til å være justert for sesongvariasjoner er AKU-tallene justert etter bruddanslag for sysselsatte og for arbeidsledige fordi undersøkelsen fra og med 2021 blant annet har nytt spørreskjema. Ved sammenlikninger av tall før og etter bruddet må man ta hensyn til usikkerheten knyttet til bruddanslagene, i tillegg til ordinær utvalgsusikkerhet.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge.
