Trendtallet fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser en I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. på 3,9 prosent i mars, uendret fra måneden før. Tallet for februar er Ved sesongjustering og beregning av trend blir hele tidsserien rutinemessig beregnet på nytt, og revisjoner av tidligere publiserte tall kan derfor forekomme. opp fra 3,8 til 3,9 prosent.
I første halvdel av 2023 så vi en gradvis økning i Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. Arbeidsstyrkeandelen regnes ut som andel av befolkningen., men de siste seks månedene har denne trenden snudd. I denne perioden økte befolkningen mer enn arbeidsstyrken, slik at andelen personer i arbeidsstyrken gikk ned med 0,3 prosentpoeng. Antall Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. gikk noe ned i perioden med befolkningsvekst, som igjen ga en nedgang i Sysselsatte som andel av befolkningen. på 0,6 prosentpoeng. Nedgangen har vært størst blant sysselsatte menn i alderen 25–74 år.
– Det at arbeidsledigheten har økt gradvis det siste året, samtidig som vi ser en nedgang i sysselsettingen, kan tyde på at det nå er flere som går fra sysselsatt til arbeidsledig enn tidligere, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Færre jobber i bygge- og anleggsvirksomhet
De sesongjusterte foreløpige tallene fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser en svak økning i antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. på 0,1 prosent fra februar til mars. Økningen tilsvarer omtrent 2 600 jobber. Dette kommer etter en større økning i januar etterfulgt av en nedgang i februar.
Det er hovedsakelig kun to næringer med nedgang i antall jobber i mars, bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, med en nedgang på henholdsvis 2 100 og 1 180 jobber.
Siden august i fjor har det hver måned vært en nedgang i antall jobber i bygge- og anleggsvirksomhet, med unntak av januar i år. Flere av månedene ser vi også nedgang i aktiviteten i produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomheter.
– I bygge- og anleggsnæringen har det vært en nedgang på omtrent 4 000 jobber siden august i fjor. Nedgangen var spesielt stor i februar og mars, sier Tonje Køber.
I forretningsmessig tjenesteyting, hvor utleie av arbeidskraft er en av de største næringene, finner vi mange med yrker tilknyttet bygge- og anleggsvirksomhet. Denne næringen hadde en klar nedgang i jobber i første halvdel av 2023. Det at vi ser en nedgang i begge næringene siden starten av 2023 og inn i 2024 forsterker bildet av en reell nedgang i bygge- og anleggsnæringen.
De sesongjusterte foreløpige tallene for Utenlandske pendlere er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. De omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge. viser samme utvikling, med størst nedgang i jobber i bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting i mars.
Jobbnedgang i endelige tall for februar
De sesongjusterte endelige tallene for februar viste en nedgang på omtrent 6 400 jobber fra januar. Dette er en langt mindre nedgang enn de foreløpige tallene for februar viste. Som omtalt i boks om usikkerhet i tallene er de foreløpige tallene mer usikre enn de endelige.
Selv om nedgangen i jobber er lavere i de endelige tallene, er dette likevel en av de kraftigste nedgangene i jobber siden april 2021.
De sesongjusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Det er revisjonsusikkerhet knyttet til trendtallene, særlig i slutten av tidsserien. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli revidert noe når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan retningen som trendtallene indikerer ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien. I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 10 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring. I tillegg til forholdene nevnt ovenfor kan resultatene fra måned nummer én og to i kvartalet endres noe ved publiseringen av påfølgende måned. Disse to månedene blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet fordi datamaterialet blir supplert med intervjuer, som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge. I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uka i måneden (uka som inneholder datoen den 16.)
Gruppa vi ikke fanger opp varierer fra omtrent 20 000 til 90 000 jobber, altså rundt 1–3 prosent av alle jobber. At tallet som ikke fanges opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra endringstallene og nivåtallene vi får ved å benytte de endelige tallene.
