Trendtall er glattede sesongjusterte tall, og representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Siden beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, er det ekstra stor usikkerhet mot slutten av tidsserien. fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser uendret antall Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Sysselsettingsprosenten regnes som en andel av hele befolkningen i samme aldergruppe. for februar 2024. Sysselsettingen målt som andel av befolkningen gikk ned med 0,1 prosentpoeng i denne perioden.
– Det siste halvåret har antallet sysselsatte vært nokså stabilt samtidig som befolkningen har økt. Sysselsatte målt i prosent av befolkningen har derfor gått noe ned, sier Tonje Køber, seksjonsleder for Arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk, i Statistisk sentralbyrå.
Arbeidsledigheten på 3,8 prosent i februar
Tallene for februar viser at de 113 000 I AKU blir man regnet som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. utgjorde 3,8 prosent av Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet., opp 0,1 prosentpoeng fra januar. Ledighetsprosenten for januar 2024 er justert ned 0,2 prosentpoeng siden forrige publisering, til 3,7. Tidligere publiserte tall for arbeidsledigheten kan bli endret noe når det kommer inn informasjon om en ny måned og trendtallene beregnes på nytt. Les mer om dette i boks nedenfor.
Det er revisjonsusikkerhet knyttet til trendtallene, særlig i slutten av tidsserien. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli revidert noe når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan retningen som trendtallene indikerer ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien. I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 10 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring. I tillegg til forholdene nevnt ovenfor kan resultatene fra måned nummer én og to i kvartalet endres noe ved publiseringen av påfølgende måned. Disse to månedene blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet fordi datamaterialet blir supplert med intervjuer, som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Jobbnedgang i foreløpige tall for februar
Fra januar til februar falt antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb med omtrent 20 000, eller 0,6 prosent, viser de sesongjusterte foreløpige tallene fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.
– Nedgangen fra januar til februar kommer etter en uvanlig sterk jobbvekst fra desember til januar. Ser vi på perioden fra desember til februar har det vært en økning på omtrent 16 000 jobber, eller 0,5 prosent, sier Tonje Køber.
Mange av næringene hadde negativ jobbutvikling fra januar til februar, og nedgangen var størst for de næringene som hadde sterkest jobbvekst fra desember til januar. Samlet hadde likevel samtlige næringer vekst fra desember til februar.
Det er alltid mer usikkerhet i foreløpige tall, og spesielt de for januar. Dette skyldes at det i januar normalt er flere jobber man ikke får med i de foreløpige tallene sammenlignet med øvrige måneder. Dermed kan også endringer i tidsforsinkelser i rapporteringen ha mer betydning for tallene for januar. Differansen mellom de foreløpige og endelige tallene for januar 2024 indikerer likevel ikke at det ble fanget opp betydelig flere jobber i de foreløpige tallene enn vanlig. For mer om usikkerhet i de foreløpige tallene, se boksen under.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uka i måneden (uka som inneholder datoen den 16.)
Gruppa vi ikke fanger opp varierer fra omtrent 20 000 til 90 000 jobber, altså rundt 1–3 prosent av alle jobber. At tallet som ikke fanges opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra endringstallene og nivåtallene vi får ved å benytte de endelige tallene.
Flere jobber i januar
De sesongjusterte endelige tallene for januar viser en økning på 0,5 prosent fra desember, en vekst på omtrent 16 000 jobber. Veksten er under halvparten så stor som den i de foreløpige tallene for januar. Som omtalt over er de foreløpige tallene mer usikre enn de endelige.
– Vi ser at jobbveksten fra desember til januar har moderert seg en del fra de foreløpige til de endelige tallene. Samtidig er veksten i de endelige tallene den kraftigste siden september 2022, poengterer Køber.
Blant næringene som opplevde sterkest jobbvekst i de foreløpige tallene, hadde både overnattings- og serveringsvirksomhet, undervisning og bygge- og anleggsvirksomhet en reduksjon i veksten til de endelige tallene på over 3 000 jobber.
De sesongjusterte og ujusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn publiseres også i visualisert form.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge. I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
