De 102 000 I AKU blir man regnet som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. utgjorde 3,4 prosent av Summen av sysselsatte og arbeidsledige, altså personer som tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. i juli, ifølge I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
– Ledigheten har ligget stabilt på rundt 3,4 prosent siden årsskiftet, etter en periode med svak økning i 2022, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.
Tallene som er sesongjustert og Siden de sesongjusterte månedstallene fra Arbeidskraftundersøkelsen varierer mye fra måned til måned, glattes tallene ved å beregne gjennomsnittet av tre måneder for alle tremånedersperioder. Hver tremånedersperiode er navngitt etter måneden i midten., viser i samme periode en noe sterkere økning i ledigheten etterfulgt av en liten nedgang. Det er usikkerhet knyttet til både disse tallene og til trendtallene fra AKU, noe som er omtalt i egen boks nedenfor.
Trendtallene fra AKU viser at antallet Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. har økt omtrent i takt med befolkningen det siste året. Fra juli 2022 til juli 2023 ble det 34 000 flere sysselsatte personer. I juli 2023 utgjorde de sysselsatte 70,1 prosent av befolkningen, uendret fra samme måned året før.
– Antallet sysselsatte har gått noe opp det siste året, men siden det har vært en økning i befolkningen i samme periode, er sysselsettingsprosenten uendret, sier Tonje Køber.
11 500 flere jobber i juli
De sesongjusterte foreløpige tallene fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser at det var 11 500 flere Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. i juli enn i juni. Dette tilsvarer en økning på 0,4 prosent, den høyeste økningen siden september i fjor.
– Det ujusterte antallet jobber faller vanligvis fra juni til juli. Det gjør det også denne gangen, men lavere enn normalt, noe som gir en økning i antall jobber når vi justerer for sesongvariasjoner, sier Køber.
Antallet Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber av typen ordinære og maritime samt jobber som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber er en av jobbene fastsatt som det viktigste (hovedjobben). økte også med 0,4 prosent fra juni til juli. Det tilsvarer en økning på i underkant av 11 100 personer.
Det var de to næringene helse- og sosialtjenester og industri som bidro mest til veksten i antall lønnstakere. Til sammen sto næringene for nesten 70 prosent av veksten.
Trenden med nedgang i antall lønnstakere i forretningsmessig tjenesteyting, hvor utleienæringen er den største enkeltnæringen, fortsetter, men de foreløpige tallene for juli viser en mye svakere nedgang enn tidligere måneder.
– Fra mars har antallet lønnstakere i snitt gått ned med over 1 600 hver måned, mens de foreløpige tallene for juli viser en nedgang på rett under 200 i forretningsmessig tjenesteyting, utdyper Køber.
I tillegg er det en nedgang i antall lønnstakere i varehandel og transport og lagring.
De sesongjusterte og ujusterte tallene for jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn fra statistikken antall arbeidsforhold og lønn, publiseres også i visualisert form.
Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør at tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere (ofte kalt utenlandske pendlere) i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke utenlandske pendlere til Norge. I tillegg kan utviklingen i tallene i de to statistikkene vise ulike mønster fra tid til annen. Noen faktorer som påvirker dette:
1) Etter flere år med datainnsamling har vi erfart at AKU noen ganger plukker opp endringer på arbeidsmarkedet før det blir synlig i registertallene (antall arbeidsforhold og lønn).
2) Sesongmønsteret i registertallene er tydeligere enn det vi ser i AKU. Dette medfører at de sesongjusterte tallene til tider kan vise noe ulik utvikling.
3) De sesongjusterte tallene for AKU er 3-måneders glidende gjennomsnitt (tallet for april er f.eks. et gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene for mars, april og mai), mens de sesongjusterte tallene for antall arbeidsforhold og lønn for samme periode gjelder en referanseuke i denne måneden (tallet for april er status i uka i april som inneholder den 16.).
4) Trendtallene i AKU representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. Trendserien fra AKU er derfor typisk glattere enn de sesongjusterte seriene fra AKU og antall arbeidsforhold og lønn.
Det er utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi resultatene bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. Trendtallene representerer den mer langsiktige tendensen i data, inkludert konjunktur. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. Resultatene fra måned nummer én og nummer to i kvartalet er alltid foreløpige, og blir kjørt på nytt påfølgende måned i kvartalet. Det vil for eksempel si at når vi publiserer resultatene for februar så blir resultatene for januar også beregnet på nytt. Og for mars så blir resultatene for både januar og februar beregnet på nytt. Grunnen til at vi gjør det slik er at datamaterialet alltid blir supplert med intervjuer som SSB ikke rakk å få med innen publiseringsfristen for måned én og to. Vi bruker da også mer oppdatert informasjon om hele populasjonen fra A-ordningen og Folkeregisteret.
Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uka i måneden (uka som inneholder datoen den 16.)
Gruppa vi ikke fanger opp varierer fra omtrent 20 000 til 90 000 jobber, altså rundt 1–3 prosent av alle jobber. At tallet som ikke fanges opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i de foreløpige tallene vil være forskjellig fra endringstallene og nivåtallene vi får ved å benytte de endelige tallene.
