Regnskap for private barnehager

Barnehage

En godkjent pedagogisk tilrettelagt virksomhet for barn under opplæringspliktig alder, i henhold til barnehageloven.

Ordinær barnehage

Barnehage som drives i godkjente lokaler og som har et uteområde spesielt utformet for barnehagedrift.

Familiebarnehage

Barnehage som organiserer sin virksomhet i private hjem. Forutsetningen er at en førskolelærer er ansatt som pedagogisk veileder. Førskolelæreren skal være tilknyttet enten en ordinær barnehage eller den kommunale administrasjon. Etter forskrift om familiebarnehager, er det en forutsetning at minst halvparten av barna i en familiebarnehagegruppe må være andre enn hjemmets egne.

Kombinert barnehage

En barnehage som har både en ordinær barnehage og en familiebarnehage.

Offentlige barnehager

Barnehager som eies av kommune, fylkeskommune eller stat.

Private barnehager

Barnehager som eies av private hvor kommunen gir tilskudd eller private barnehager uten kommunalt tilskudd.

Ikke-kommunale barnehager

Barnehager som ikke eies av kommunen, dvs. statlige, fylkeskommunale og private barnehager.

Deltidsplass i barnehage

Antall barn med avtalt oppholdstid i kategorien 0-8 timer, 9-16 timer, 17-24 timer eller 25-32 timer per uke.

Heltidsplass i barnehage

Antall barn med avtalt oppholdstid 41 timer eller mer per uke.

Driftsinntekter

Inkluderer foreldrebetaling, salg/utleie av plasser, salg av utstyr, refundert lønn fra trygdeforvaltningen, offentlige tilskudd, og overføringer fra andre.

Driftskostnader

Inkluderer lønn, sosiale utgifter, utstyr, vedlikehold og andre driftsutgifter.

Driftsresultat

Driftsinntekter fratrukket driftskostnader.

Årsresultat

Driftsresultat korrigert for finansposter og skattekostnad.

Eierform

Beskrivelse av eieren av barnehagen og som er predefinert på rapporteringsskjemaet.

Overskudd

Positivt årsresultat og som prinsipielt kan disponeres på to måter:

1) beholdes som barnehagens egenkapital og brukes til styrking av barnehagens likviditet eller til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere.

2) utbetale overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen eller overføre til konsernselskapet som konsernbidrag.

Utbytte

Overføring av positivt årsresultat (overskudd) til barnehagens eier.

Konsernbidrag

Overføring av positivt årsresultat (overskudd) til konsernselskap. Med konsern menes selskaper som står i slikt forhold til hverandre som beskrevet i aksjeloven § 1-3.

Disponeringspost Annet

Dette er annen disponering av overskuddet som ikke passer inn på de andre disponeringspostene. En slik disponering kan være overskudd for enkeltpersonforetak.

Standard for fylkesinndeling

Fylkene er regionale administrative enheter både for statlig og fylkeskommunal virksomhet og en viktig enhet i SSBs statistikkpublisering. De tilsvarer NUTS 3 i Eurostats statistiske inndeling.

Navn: Regnskap for private barnehager

Emne: Utdanning

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Laveste publiseringsnivå for private barnehager er fylke.

Statistikken publiseres årlig. Datagrunnlaget er regnskapsåret, med publisering normalt i november påfølgende år.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi en samlet oversikt over driftsinntekter, driftskostnader, årsresultat og disponering av overskudd i private barnehager.

Statistikken ble første gang publisert for regnskapsåret 1992 på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD). Siden har dette vært et årlig oppdrag først fra BFD, men fra og med regnskapsåret 2005 var Kunnskapsdepartementet (KD) oppdragsgiver og Utdanningsdirektoratet har vært oppdragsgiver fra og med 2012.

Fra og med regnskapsåret 2002 ble dataene samlet inn gjennom et nytt skjema "Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager". For regnskapsåret 2007 ble det innført elektronisk innrapportering via Utdanningsdirektoratets database BASIL. Fra og med rapporteringsåret 2013 endret skjemaet navn til "Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager".

Viktigste brukere, foruten Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, er annen offentlig forvaltning (kommuner og statsforvaltere), forsknings- og utredningsinstitutter, enkelte private virksomheter, interesseorganisasjoner og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken regnskap for private barnehager er relevant i forhold til andre statistikker på barnehageområdet. SSB publiserer følgende statistikker: barnehagestatistikk, foreldrebetaling, samt statistikk over ansatte i barnehage og skole.

I tillegg publiserer Utdanningsdirektoratet statistikk på barnehageområdet.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Utdanning, delområde Barnehage.

Statistikken omfatter alle godkjente private barnehager (næringskode 88.911 - se standard for næringsgruppering) og som har vært i drift hele det aktuelle regnskapsåret. I tillegg skal de private barnehagene også ha levert årsmelding for barnehager per 15.12 det aktuelle regnskapsåret. Populasjonen inkluderer private ordinære barnehager, private familiebarnehager og private kombinerte ordinære/familiebarnehager. De private åpne barnehagene er ikke med i populasjonen.

Skjema for rapportering sendes ut til alle ikke-kommunale barnehager på barnehagenivå (virksomhetsnivå) og godkjennes av kommunen. Statistikken dekker kun driftsregnskapet for barnehagene. Investeringsregnskap og balanse holdes utenfor denne innrapporteringen. Ikke-kommunale barnehager skal fylle ut resultatregnskapsskjemaet uavhengig av hvilke regnskapskrav barnehagen for øvrig er underlagt. Barnehager som drives som virksomhet uten regnskapsplikt og som i ligningssammenheng benytter standardfradrag fremfor dokumenterte utgifter, fritas ikke fra å levere resultatregnskapsskjemaet.

I begrepet ikke-kommunale barnehager inngår alle statlige og fylkeskommunale barnehager samt private barnehager. Statistikken omfatter kun de private barnehagene.

Datakilden er skjemaet "Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager". Opplysninger fra "Årsmelding for barnehager per 15.12" blir koblet på datagrunnlaget og benyttet i publiseringen. Alle godkjente barnehager skal levere årsmeldingsskjemaet og alle ikke-kommunale barnehager skal levere resultatregnskapsskjemaet.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Grunnlagstall hentes fra BASIL (BArnehage-Statistikk-InnrapporteringsLøsning) hos Utdanningsdirektoratet. Barnehagene rapporterer til BASIL og det elektroniske skjemaet fylles ut av hver enkelt barnehage. Det er flere kontroller som utføres under registreringen. Kontroller går på logikk i utfyllingen, samt å luke ut summeringsfeil. Skjemaet godkjennes av revisor og av kommunen. Innsamlingsperiode er fra august til oktober.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Statistikken inneholder ikke like mange enheter fra år til år. Statistikk har som formål å si noe om kostnader og inntekter i de private barnehagene, og kan derfor ikke brukes for å si noe om hvor mange private barnehager det finnes.

Antall private ordinære- og familiebarnehager finnes i den ordinære barnehagestatistikken. Etter innføring av nytt rapporteringsskjema i 2002 fikk vi et brudd i tidsserien. I 2007 ble det innført elektronisk innrapportering.

Kommunene Råde, Frogn, Lillehammer, Nore og Uvdal, Tønsberg, Søgne, Stavanger, Randaberg, Orkdal, Flakstad, Nordreisa og Alta var i 2003 blant de 20 kommunene som var med på forsøksordningen med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Barnehagene i disse kommunene fikk ikke utbetalt statstilskudd til drift, men kommunen betalte tilskudd fra sin "ramme". Barnehagene i disse kommunene var derfor skilt ut fra fylkestallene. I 2004 ble rammeforsøksordningen avsluttet og barnehagene i disse kommunene er dermed inkludert i fylkestallene fra dette året.

Beregning av kostnad er endret ved publisering for regnskapsåret 2021.

Fra og med 2015 er antall barn 0-2 år vektet med 2. Barn 3-6 år er ikke vektet.

Opplysningene er hentet inn via skjemaet "Resultatregnskap for private barnehager". Dette skjer elektronisk via BASIL (BArnehage-Statistikk-InnrapporteringsLøsning) som ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider. Ved utfylling av skjemaene i barnehagene og ved kontrollering av kommunen vil det kunne oppstå feil. Størsteparten av slike feil blir funnet ved hjelp av maskinelle kontroller og rettet.

Den publiserte statistikken skal kun omfatte de private barnehager som har vært i drift hele regnskapsåret. Barnehager som har åpnet eller stengt i løpet av året, og som ikke har rapportert det, kan feilaktig bli tatt med i statistikkgrunnlaget.

Selv om skjemaet sendes ut til alle barnehager, er det ikke alle som rapporterer innen de frister som Utdanningsdirektoratet og SSB har for produksjon av statistikken. Disse barnehagene er derfor holdt utenom statistikkgrunnlaget.

Statistikkgrunnlaget kobles mot data rapportert i ordinær barnehagestatistikk. Eventuelle feil i denne statistikken vil dermed følge med over i regnskapsstatistikken.

Resultatregnskaps-skjemaet sendes ut til alle ikke-kommunale barnehager i Norge. Svarprosenten er normalt godt over 90 prosent og statistikken skal derfor være representativ.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.