Samfunnsspeilet med nytt lys på historien

Gjennom tolv kapitler belyses temaer som utvandring og hushjelpenes arbeidsforhold, lofotfiske og utryddelsen av de norske ulve- og bjørnestammene, oljeinvesteringer og Oslo-barns feriereiser i mellomkrigstida. Illustrasjonene er stort sett hentet fra Statistisk sentralbyrås store samling av statistisk-topografisk litteratur og ledsages av fyldige billedtekster om Christianias befolkning på Wergelands tid, konjunkturene etter den annen verdenskrig, mangelsykdommer på norske seilskuter i begynnelsen av det forrige århundret og den "allerrareste Caschelotten". Vinjes første og nesten ukjente versjon av "Blåmann, Blåmann bukken min" fra 1860, er gjengitt i kapitlet om barnearbeid.

 

Byråstatistikk i 125 år

Statistisk sentralbyrå (SSB) ble etablert i 1876. Publisering av statistiske tabeller hadde imidlertid begynt før, og i løpet av 1890-åra var statistikken utviklet til et omfattende hele med årlige publikasjoner for næringsliv, folkemengde, sosiale og økonomiske forhold, årbok og tidsskrift for artikler og meldinger om statistiske undersøkelser, altså omtrent slik den eksisterer den dag i dag. I den samme perioden, fra 1860 til 1890, skjedde det en rekke store endringer på det sosiale, kulturelle og økonomiske området. Tabeller for en rekke viktige størrelser lar seg føre tilbake til denne epoken og har alltid vært en sentral kilde til framstilling, drøfting og forståelse av disse endringene.

Historisk statistikk ble tidligere hovedsakelig laget ved at dagens statistikk ble ført så langt tilbake som det var mulig. Det førte til at statistikk over virksomheter som ikke lenger fantes, ble droppet. I dette heftet er det flere eksempler på statistikk og tidsserier som har krav på stor interesse selv om virksomhetene tallene framstiller er svunnen, for eksempel tabellen som viser bruken av barn som arbeidskraft i fabrikkindustrien fra 1870 til 1915.

Det er imidlertid ikke bare tallene alene som kan bidra til å kaste lys over fortida. For å lage relevant statistikk i forhold til virksomheten den skal framstille gjennom lang tid, har det vært nødvendig å endre begreper og klassifikasjoner. Både begrunnelsen som ble gitt da statistikkrutinene ble opprettet og argumentene som ble brukt da klassifikasjonene måtte endres, utgjør også en del av den historiske statistikken selv om dette til nå har vært drøftet i mye mindre grad enn tallenes variasjoner og endringer.

I den offisielle statistikken ligger det en ambisjon om å fastholde hovedtrekkene i samfunnet ved hjelp av tallet. For å realisere ambisjonen har det vært nødvendig å endre klassifikasjonene. Endringene i måten samfunnet har vært forsøkt fastholdt på, er også en del av den historiske statistikken, men den har ennå i liten grad vært gjort til gjenstand for systematiske undersøkelser og forskning. Først når statistikken fortolkes i de institusjonelle rammene den er skapt innenfor, og heller ikke isoleres i forhold til den historiske og sosiale virkeligheten som omgir disse rammene, kan hele det kunnskapsarsenalet som ligger i statistikken utløses. Dette perspektivet, som gjør statistikken også til et kulturelt fenomen, og som dermed også må analyseres som det, er forsøkt anlagt i Tallenes fortellinger.