Likestillingsindikatoren «andel menn og kvinner som jobber deltid» er en av tolv indikatorer for kjønnslikestilling som Statistisk sentralbyrå publiserer årlig (se faktaboks for mer om hva som inngår i statistikken) der kjønnsforskjellen er størst. I 2020 jobbet 37 prosent av kvinnelige sysselsatte mellom 20-66 år deltid. Det er over dobbelt så stor andel som menn i samme alderskategori (17 prosent).
Til tross for at Norge regnes som et av de mest likestilte landene i verden og skårer svært høyt på FNs likestillingsindeks viser altså våre nasjonale likestillingsindikatorer at vi også har noen utfordringer. En av hovedutfordringene i norsk kontekst er det Handler om at kvinner og menn jobber svært i ulike deler av arbeidsmarkedet. Gjerne innenfor ulike næringer, sektorer og yrker – for eksempel ledernivå., som kjønnsforskjeller i deltidsarbeid kan være et symptom på og den økende kjønnsforskjellen i andel med høyere utdanning kan være en av årsakene til.
Hvor vi bor har betydning
To regioner i Norge har siden Statistisk sentralbyrå publiserte tall som måler regional likestilling første gang pekt seg ut som mer likestilt på mange områder. Det gjelder det sentrale Østlandsområdet og Nord-Norge. Sør- og Vestlandet har i stor grad har hatt lavere skår på mange av likestillingsindikatorene.
Disse mønstrene holder seg relativt stabile og skyldes blant annet at ulike regioner i Norge har sin lokale kontekst med varierende næringsstruktur, lokalt arbeidsmarked og lokale miljøer som preges av ulike tradisjoner og sosiale normer.
Deltidsarbeid fører til ulikhet mellom kjønn
I 2020 er det særlig Sør- og Vestlandsfylkene det er minst likestilling når det gjelder deltidsarbeid, ved at andelen kvinner i deltidsarbeid er høy, mens andelen menn i deltidsarbeid er tilsvarende lav. Ulike fylker i denne regionen har både størst ulikhet mellom kjønn og størst andel kvinnelige lønnstakere som jobber deltid i landet.
Aller størst forskjell mellom andel kvinner og menn i deltidsarbeid i 2020 finner vi i Møre og Romsdal, Rogaland, Agder og Vestfold og Telemark. I Møre og Romsdal jobber 43 prosent av kvinnelige- og 15 prosent mannlige lønnstakere deltid.
I Agder er i tillegg andelen kvinner som jobber deltid aller størst (47 prosent), men her er til gjengjeld også andelen menn som jobber deltid større (19 prosent) enn i for eksempel Møre og Romsdal. Deltidsarbeid blant kvinner er minst utbredt i Oslo (27 prosent) og Viken (35 prosent). Også forskjellen mellom kvinner og menns deltidsarbeid er minst i Oslo, sammen med Troms og Finnmark.
En av forklaringene på at mange kvinner jobber deltid er mindre grad av yrkesspredning blant kvinner, sammenliknet med menn. Over en fjerdedel av alle kvinnelige lønnstakere jobber i De tre yrkene der kvinner er mest overrepresentert i forhold til det menn. Det gjelder medisinske yrker, pleie- og omsorgsarbeidere og kontormedarbeidere. Basert på Registerbasert Sysselsettingsstatistikk, tabell 12542. Yrker på 2-siffernivå.. Særlig er helse- og omsorg er kvinnedominert, og deltidsarbeid er utbredt. Blant menn er det mye større variasjon i yrker. I De tre yrkene der menn er mest overrepresentert i forhold til kvinner. Det gjelder byggearbeidere, metall- og maskinarbeidere og elektrikere, elektronikere mv. Basert på Registerbasert Sysselsettingsstatistikk, tabell 12542. Yrker på 2-siffernivå. jobber 1 av 10 menn. Noen steder kan det regionale arbeidsmarkedet være særlig knyttet opp mot enkelte næringer, noe som kan gjøre at ulikhetene vedvarer. Det må også tas høyde for at noen sysselsatte ønsker deltid. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen er et mindretall av deltidsansatte Undersysselsatte er deltidsansatte personer som ønsker å jobbe mer, som har forsøkt å få lenge arbeidstid og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned., noe som kan tyde på at de fleste som jobber deltid ønsker det (Statistisk sentralbyrå, 2020)
Deltidsarbeid kan svekke arbeidstakerens rettigheter, og er en av de viktigste grunnene til at kvinner i gjennomsnitt tjener dårligere enn menn. Inntektsulikheter over tid fører til mindre økonomisk selvstendighet og dårligere pensjonsopptjening for fremtiden.
Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er et sammensatt begrep. I statistikkbanken finnes flere indikatorer som kan gi ytterligere kontekst til denne tematikken, for eksempel andel kvinner og menn som er ledere, næringsbalanse og andel kvinner og menn i offentlig- og privat sektor.
Økte kjønnsforskjeller i høyere utdanning
Store kjønnsforskjeller i utdanning bidrar til å reprodusere ulikheter i arbeidslivet. Kvinnedominerte og mannsdominerte yrker krever ulik mengde utdanning og dette kan dermed være et bilde på at uønskede kjønnsstereotypier som kan hindre kvinner og menn i å velge utradisjonelt vedvarer (Bufdir, 2020).
Et kjennetegn ved utdanningsindikatoren er at det er større andel kvinner enn menn som har høyere utdanning. Slik har det vært i alle norske fylker siden 2008. Et annet kjennetegn er at, i motsetning til nesten alle de øvrige 11 likestillingsindikatorene, har denne indikatoren økt siden 2008. Dette indikerer at kjønnsforskjellene har blitt større. I 2008 hadde 24 prosent menn og 31 prosent kvinner høyere utdanning. I 2020 var dette forholdet henholdsvis 27 prosent for menn og 40 prosent for kvinner.
I 2008 var det minst forskjell mellom menn og kvinners utdanningsnivå i Oslo, Akershus (-2019) og Buskerud (-2019), med under 2 prosentpoengs forskjell. I 2020 er det fortsatt i Oslo og Viken kjønnsforskjellen i utdanningsnivå er minst, men allikevel er den mer enn tre ganger så stor som i 2008 (henholdsvis 6 og 8 prosentpoeng)
Det er størst kjønnsforskjell i andel med høyere utdanning i Troms og Finnmark (13 prosentpoeng). Men også Møre og Romsdal, Nordland, Vestlandet og Innlandet ligger tett opptil. I alle fylker har det vært en økning i andel, både kvinner og menn, med høyere utdanning, men økningen for menn har generelt sett vært mindre i forhold til kvinnene. Særlig i områdene der kjønnsforskjellen allerede var stor.
Referanser
Statistisk sentralbyrå (2020) Arbeidskraftundersøkelsen 2020 https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen (Hentet 28.03.2022)
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2020) «Arbeidsliv og kjønn» https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/kjonnslikestilling/Arbeidsliv_og_kjonn/ (Hentet 22.03.2022).
Statistisk sentralbyrå (2021) Sysselsetting, registerbasert https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-registerbasert (Hentet 19.03.2022).
FN-Sambandet (2019) Likestilling – Indeks for skjevfordeling mellom kjønnene. https://www.fn.no/Statistikk/gii-likestilling (Hentet 19.03.2022).
