Boforhold, registerbasert

Person
Statistikken omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i en privathusholdning (se egen definisjon) i Norge per 1. januar. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden. Studenter som er registrert bosatt sammen med foreldrene mens de studerer i utlandet er ikke inkludert i boforholdsstatistikken. Det samme gjelder enkelte personer som i følge registrene kan anses å oppholde seg utenlands.

Par
Som et par regnes to personer som er bosatt i samme bolig og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere må personene i tillegg til å være bosatt i samme bolig og være av motsatt kjønn, enten

• ha felles barn

• eller ha oppgitt på spørreskjemaet i FoB2001 at de er samboere

• eller ha blitt slått sammen til samboerpar i revisjonsrutinen for oppdaterte FoB2001-husholdninger

Datagrunnlaget inneholder ikke god nok informasjon om samboerpar som består av personer av samme kjønn. Skilte og separerte som er registrert bosatt i samme bolig regnes som et par når de oppfyller kravene for samboerskap.

Barn
Barn er personer som er registrert bosatt sammen med minst én av foreldrene (biologiske- eller adoptivforeldre), og som ikke er i samliv og/eller har egne barn. Barn omfatter biologiske barn og adoptivbarn, men ikke fosterbarn.

Husholdning
Til samme privathusholdning regnes personer som i følge folkeregisteret er bosatt i samme privatbolig. En slik husholdning kalles en bohusholdning. Sammensetningen til husholdninger er nærmere beskrevet under Produksjon. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Personer som tilhører samme familie, tilhører også samme husholdning. Vi avgjør først hvilke personer som hører sammen i en husholdning. Deretter finner vi hvilke personer innen husholdningen som hører til samme familie.

Innvandrer
Personer som selv har innvandret til Norge, er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand
Inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand.

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS
Inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.

Bolig
En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.

Byggeår
Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. Baseres på informasjon fra flere ulike kilder(Matrikkelen, SEFRAK, SERG, FINN.no og FoB). I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes som byggeår det året da minst halvparten av boligene i bygningen var klare til innflytting. For bygninger som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. For boliger i tilbygg og påbygg, der data for boligen kun ligger registrert på påbygget/tilbygget, benyttes byggeåret for påbygget/tilbygget.

Bruksareal
Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger. Alle typer rom (også oppbevaringsrom) innenfor boligens vegger regnes med. Arealet av rom som en må gå ut av boligen for å komme til, for eksempel boder utenfor selve boligen, er ikke regnet med.

P-areal
Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger, for rom som brukes til kort eller langt opphold (P-rom). I P-rom inkluderes: Kjellerstue, peisestue, TV-stue, loftstue, lekerom, arbeidsrom, hjemmekontor, PC-rom, medierom, bibliotek, trimrom, stue, allrom, omkledningsrom, bad/dusjrom, toalett, vaskerom, entré/vindfang, kjøkken, soverom, badstue, hobbyrom, rom med svømmebasseng, gang, lukkede trapperom/heis og andre oppholdsrom som brukes til boligformål.

Antall rom i boligen
Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall o.l. regnes ikke med i antall rom. Et rom må tilfredsstille bygningslovens krav til beboelsesrom til varig opphold og være 6 kvm. eller større.

Antall etasjer i bygningen
Antall etasjer i bygningen telles ut i fra etasjetabellen knyttet til bygningen.

Beliggenhet (etasje) i bygningen
Etasjefeltet i bolignummeret forteller i hvilken etasje boligen har inngang.

Heis
Variabelen angir om det er installert heis i bygningen. Som heis regnes her personheis, men ikke vareheis eller trappeheis installert i enebolig.

Bor trangt, rom og kvm
Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt.

Eierstatus
Viser husholdningens eierforhold til boligen. Som eiere av boliger regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller boligaksjeselskap. Husholdningen eier boligen dersom minst en av personene i husholdningen står som eier av boligen. Når ingen av de bosatte står som eier, regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen.

Bygningstype
Fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og forretningsbygninger o.a. er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen. Bygningstypene i boligstatistikken er aggregater av den mer detaljerte inndelingen i Matrikkelen, se Om statistikken for Boliger.

Enebolig
Inkluderer både eneboliger og våningshus.

Tomannsbolig
Inkluderer vertikaldelte og horisontaldelte tomannsboliger.

Rekkehus, kjedehus, andre småhus

Boligblokk
Inkluderer boligblokker og bygårder på minst 2 etasjer.

Annen bygningstype
Inkluderer bygningstyper som ikke er inkludert i de andre gruppene. Bygninger for bofellesskap (f.eks. studenthjem, studentboliger) og bo- og behandlingssenter er inkludert i denne gruppen.

EU-skalaen
Brukes for å sammenligne økonomisk velferd mellom husholdninger av ulik størrelse, slik at en tar hensyn til stordriftsfordeler. Skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en disponibel husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Dette kalles også ekvivalensinntekt.

Lavinntekt, 60 prosent
Alle husholdninger som har en disponibel ekvivalensinntekt under 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekten er verdien midt i fordelingen dersom man sorterer alle inntekter stigende (eller synkende). Det er altså like mange med høyere som med lavere inntekt.

Inntektskvartiler
Alle husholdninger er delt inn i fire like store deler etter ekvivalensinntekt. Laveste kvartil er den fjerdedelen med lavest ekvivalensinntekt. Andre kvartil er fjerdedelen med nest lavest ekvivalensinntekt. Tredje kvartil er fjerdedelen med nest høyest ekvivalensinntekt og høyeste kvartil er fjerdedelen med høyest ekvivalensinntekt.

Bostøttemottakere
Husholdninger som har mottatt Husbankens bostøtte i løpet av inntektsåret.

Sosialhjelpsmottakere
Husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt 1 000 kr eller mer sosialhjelp i løpet av inntektsåret.

Trygdemottakere
Husholdninger der hovedinntektstakeren fikk mer enn halvparten av sin totale inntekt fra folketrygden. Tallene er presentert separat for husholdninger der hovedinntektstaker er under 67 år og 67 år og eldre. Den sistnevnte gruppen vil være dominert av mottagere av alderspensjon.

Høy gjeldsbelastning
Husholdninger som har en samlet gjeld som er lik eller mer enn tre ganger så høy som husholdningens samlede inntekt. Tilsvarende indikator finnes i Inntekts- og formuestatistikk for husholdninger.

Lang avstand
Målt i luftlinje fra husholdningens bolig til ulike tilbud:

• Mer enn 2 km til barnehage og idrettsanlegg
• Mer enn 4 km til grunnskole
• Mer enn 6 km til dagligvare og restaurant eller kafe
• Mer enn 10 km til videregående skole, kino og bibliotek

Bor i område med ubeleilig kollektivtilbud

Vi benytter FN indikatoren 11.2.1, som skal måle andel av befolkningen som har beleilig tilgang til kollektivtransport. Tilgangen til kollektivtransport er ansett som beleilig hvis stoppet er tilgjengelig innen gåavstand på 500 meter fra hjemmet. I tillegg er det stilt et krav om en avgang i timen innenfor normal brukstid (08:00-22:00). De som bor i område med ubeleilig kollektivtilbud oppfyller ikke dette kravet.

Bor i område utsatt for luftforurensning

Grunnlaget for om man er «utsatt» for luftforurensning er hentet fra Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Vi har inkludert husholdninger som bor i boliger som befinner seg i gul og rød sone i kategorien «utsatt». Disse har en grenseverdi på >40 mg NO2 per kubikkmeter.

Bor under 100 meter fra trafikkert vei

Grunnlaget for om man er «utsatt» for trafikkerte veier er beregnet ved å se på avstanden fra boligen til en vei med minst 5 000 i årdøgntrafikk og som ikke er tunell. Årsdøgntrafikk er summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en veistrekning i året dividert på årets dager. Dersom boligen er mindre enn 100 meter fra en slik vei regnes en som «utsatt».

Bor i område utsatt for støy fra vei, bane eller fly

Grunnlaget for om man er «utsatt» for støy er hentet fra Statens vegvesen sitt Støyvarselkart. Disse er utarbeidet etter Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), som beregner rød (Lden6>65dB) og gul (Lden>55dB) støysone langs riks- og fylkesvei. Beregningshøyden er 4 meter. I tillegg til støy fra vei har vi lagt til verdier for jernbane og lufthavnstøy. Samlet sett gir denne indikatoren uttrykk for om personer bor i en støysone (gul eller rød) langs riks- og fylkesvei, jernbane og lufthavn.

Bor i område med begrenset tilgang til turområder og lek- og rekreasjonsområder

Grensene satt med utgangspunkt i barn og unge. Definisjonen for «trygg tilgang» er hentet fra Miljødirektoratets indikatorer for Norges miljøstatus: Miljøindikator 3.1.3 og 3.2.2. Det regnes som tilgang innen 200 m fra rekreasjonsareal og innen 500 m fra nærturterreng. Det er satt krav om at en ikke skal måtte krysse eller bevege seg langs veger med relativt mye trafikk og høy fartsgrense for trygg tilgang. Tilgangsberegningene gjøres ved å beregne avstand langs veger, gang- og sykkelveger og stier.

Husholdningstype. Variabelen følger Standard for gruppering av husholdninger. Det skilles mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger og mellom husholdninger med og uten barn. For definisjon av barn, se Barn.

Standard for fylkesinndeling.

Standard for kommuneinndeling.

Navn: Boforhold, registerbasert
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Nasjonalt nivå, fylkeskommunalt nivå. Mesteparten av statistikken publiseres for kommuner. Enkelte tabeller er kun tilgjengelig for kommuner med minst 10 000 innbyggere.

Årlig statistikk. Tellingsdagen er 1. januar gjeldende år. Publiseringstidspunkt, se Statistikkalenderen.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikkens formål er å gi et bilde av boforhold for personer og husholdninger som er registrert bosatte i Norge, samt gjøre det mulig å følge endringer over tid. Statistikken skal også gi mulighet til å belyse forskjeller i boforhold i ulike deler av befolkningen. En sentral årsak til opprettelsen av statistikken har vært å kunne presentere statistikk på et lavt geografisk nivå og gi muligheter for detaljert nedbryting etter bakgrunnskjennetegn for personer og husholdninger. Statistikken er publisert første gang i 2016, med data for 2015. Kommunal- og distriktsdepartementet har bidratt med midler til utvikling av statistikken.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene boforhold og levekår generelt. Kommuner og fylker er også viktige brukere ettersom resultatene kan brytes ned på så lavt geografisk nivå.

Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen innenfor befolkningens boforhold.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Tabellene bygger på tilsvarende data som for Folke- og boligtellingen 2011 og enkelte av kjennetegnene som publiseres er like sammenlignet med publiseringen av boligdelen av Folke- og boligtellingen. Tabeller kan imidlertid ikke sammenlignes direkte.

Enkelte lignende indikatorene vil en også finne i statistikken Boforhold, levekårsundersøkelsen som bygger på intervjuundersøkelse gjennomført med et representativt utvalg av befolkningen. I tilfeller hvor definisjoner av kjennetegn i denne statistikken avviker fra definisjoner i «Boforhold, levekårsundersøkelsen» er dette omtalt under.

Statistikken bygger også på samme datakilder som statistikk om Boliger og statistikk om Familier og husholdninger.

For indikatorer som bygger på inntektskoblinger, vil man finne tilsvarende inndelinger og relevant dokumentasjon i Inntektsstatistikk for husholdninger.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Bygg, bolig og eiendom, delområde Bolig og boforhold.

Dekker alle personer som er registrert bosatte i privathusholdning i Norge 1. januar, og som vi kan koble til en bolig. Det vil si personer som skal ha sitt faste bosted i Norge i minst et halvt år, og som har gyldig oppholdstillatelse. Personer som har innvandret for å arbeide i Norge for mindre enn et halvt år, er ikke med i statistikken. For avgrensning av hvem som regnes som bosatte i Norge, se «Definisjoner, Definisjon av viktige begrep og variabler, Bosatt person» I noen tilfeller er vi heller ikke i stand til å koble personer og husholdninger til en bolig, og disse holdes også utenfor denne statistikken.

Alle opplysninger er hentet fra administrative og statistiske registre. De registerdata som nyttes er i all hovedsak de samme som SSB bruker i annen statistikk. Innenfor ulike statistikkområder (sektorer) har SSB bygget opp datasystemer som kalles statistiske registre. Disse er igjen basert på ett eller flere administrative datasystemer, enten administrative registre som føres av andre offentlige myndigheter eller administrative data som samles inn av SSB.

Befolknings- og husholdningsdata

Befolkningsdata om personer, familier og husholdninger bygger på opplysninger fra DSF (Det sentrale folkeregister), Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund. For studenter som mottar borteboerstipend er registrert bosatt hjemme hos foreldrene er det fra og med 01.01.2014 i tillegg hentet inn alternative adresser fra NRK, Posten og Lånekassen.

For også å kunne gi tall for husholdninger, bearbeides så folkeregisteropplysningene i Statistisk sentralbyrå. Til hjelp i dette arbeidet hentes også inn opplysninger fra Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Opplysningene blir brukt i arbeidet med å finne ut hvem som tilhører samme bohusholdning og om dette er en privathusholdning eller Annen husholdningstype (institusjoner med mer).

For at statistikken skal dekke alle husholdninger er det utarbeidet et omfattende opplegg for kontroll, editering og databearbeiding. Målet er å finne ut hvilke personer som tilhører samme par, familie og husholdning. Dette har vært nødvendig fordi datamaterialet inneholder svakheter, særlig når det gjelder adresseopplysninger på bolignummernivå. Vi kan derfor ikke bruke adressen alene for å avgjøre familie- og husholdningssammensetningen.

For mer detaljert informasjon, se også Om statistikken for familier og husholdninger.

Boligdata

Boligstatistikken bygger i hovedsak på informasjon fra SSBs statistiske versjon av Matrikkelen, SSB-Matrikkelen. Statens kartverk står for forvaltningen av Matrikkelen, mens kommunene gir de nødvendige meldingene til bygningsdelen av Matrikkelen basert på oppgaver fra tiltakshaver/ansvarlig søker.

For informasjon om byggeår, bruksareal, bad og WC benyttes også data fra andre kilder som et supplement. De viktigste er Skatteetatens sentrale eiendomsregister (SERG) som brukes for bruksareal og byggeår, SEFRAK-registeret (Riksantikvarens register over eldre bygninger) for byggeår og opplysninger om boliger omsatt gjennom Finn.no. Opplysninger om den enkelte bolig samlet inn i folke- og boligtellingen 2001 benyttes også som supplerende data.

Informasjon om heiser hentes fra Nasjonalt installasjonsregister for løfteinnretninger (NIREG).

Opplysninger om boligens eieform framkommer gjennom informasjon om sektorkoder og organisasjonsform fra Virksomhets- og foretaksregisteret og informasjon om personeiernes bostedsadresse fra BeReg (SSBs statistiske versjon av Det sentrale folkeregisteret).

For ytterligere informasjon, se Om statistikken for Boliger.

Inntektsdata

Data om inntektsforhold er hentet fra den registerbaserte inntektsstatistikken, som fra og med 2004 har vært en totaltelling. Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret.

For ytterligere informasjon, se Om statistikken for Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Geografiske opplysninger

Opplysninger om adresser for bosatte og boliger, hentes fra adressedelen av Matrikkelen. Dette er opplysninger om hvilken grunnkrets, kommune osv. adressen tilhører og om adressen ligger i tettbygd eller spredtbygd strøk.

Nærmiljøindikatorer

Opplysninger om nærmiljø hentes fra ulike datakilder der barnehager, skoler, virksomheter, kollektivholdeplasser og idrettsanlegg er stedfestet. I tillegg til stedfesting av soner utsatt for støy, luftforurensning og trafikkerte veier.

Innhenting fra disse datakildene er dokumentert i notatet: Hvordan varierer nærmiljøet blant ulike befolkningsgrupper?

Det er ingen egen datainnsamling, se 'Datakilder og utvalg'.

Registerbaserte data som nyttes i statistikk, blir kontrollert og i større eller mindre grad revidert. Variable som ikke finnes direkte i de administrative kildene, dannes ved at data fra ulike registerkilder kombineres. Kontroll og revisjon av data foregår i all hovedsak innenfor de ulike statistikkområdene.

Husholdninger

Husholdningstallene lages etter samme prinsipper som i den årlige husholdningsstatistikken. Rutinen som benyttes for å danne husholdninger er beskrevet i Om statistikken for familier og husholdninger. En beskrivelse av rutinen finnes også i Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Dette notatet ble skrevet i 2011. Endringer etter dette er omtalt i Om statistikken for husholdningsstatistikk. Det grunnleggende prinsippet er at alle personer med samme boligadresse i folkeregisteret tilhører samme bohusholdning (se 'Definisjon av viktige begrep og variabler').

Eierforhold

Opplysninger om husholdningens eierstatus framkommer gjennom samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Når minst en av beboerne står som eier av boligen i Matrikkelen, regnes husholdningen som eier av boligen (selveier). Når minst en av beboerne står som eier gjennom boligaksjeselskap eller eier av borett i SERG, regnes boligen som eiet gjennom borettslag/aksjeselskap. Om ingen av disse kravene er oppfylt regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen.

Konsistens mellom privathusholdninger og bebodde boliger

Siden begrepet bohusholdning benyttes, skal antall bebodde boliger være det samme som antall privathusholdninger, se definisjoner i 'Definisjon av viktige begrep og variabler'. Prinsippet er at bosatte personer og husholdninger koples sammen ved hjelp av boligadresse. Grunnet feil og mangler i datagrunnlaget har det vært nødvendig å utvikle en egen metode for samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Metoden gir rimelige tall for husholdninger og bebodde boliger, men ikke fullt samsvar mellom de to populasjonene. Drøyt 8000 husholdninger får dermed ikke kopling til en bolig. Disse er ikke med i boforholdsstatistikken.

Boligvariabler

Særlig for eldre boliger er det en del mangler i registreringen, i tillegg til å utnytte informasjon fra andre kilder enn Matrikkelen, er det etablert enkle imputeringsrutiner for kjennemerker som bruksareal, antall rom, antall bad og antall WC. Det er laget ulike rutiner for ulike bygningstyper. Et eksempel er at det antallet rom/bad/wc som har høyest frekvens i en boligblokk benyttes for boliger i bygningen som mangler disse opplysningene. Opplegget er nærmere beskrevet i Om statistikken for Boliger.

Nærmiljøvariabler

I kommuner der det mangler koordinater på mer enn 5 prosent av virksomheter eller idrettsanlegg beregnes en gjennomsnittsavstand basert på kommuner med tilsvarende sentralitet, areal og folketall.

Om sammenliknbarhet, se Sammenheng med annen statistikk.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

For å sikre dette benyttes metoden avrunding i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver region (fylke, kommune) erstattet med 0 eller 3. Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være mindre enn feil som skyldes de feilkilder som er omtalt i avsnittet 'Feilkilder og usikkerhet' og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Av tidligere publiserte statistikker er det folke- og boligtellingen 2011 (FoB2011) som er mest sammenlignbar med den nye boforholdsstatistikken. Det er imidlertid gjort noen endringer når det gjelder husholdningsdannelsen. Ugifte studenter som er registret bosatt hjemme hos foreldrene ble i FoB2011 regnet med i foreldrenes i husholdning. Disse regnes nå som bosatt i husholdninger i nærheten av studiestedet. Dessuten har kriteriene for husholdningsdannelse blitt noe endret slik at énpersonhusholdninger på samme adresse i større grad blir slått sammen. Resultatet av disse endringene samlet er en nedgang i antall husholdninger på 0,7 prosent. For mer informasjon, se Om statistikken for statistikken Familier og husholdninger. Her finnes også informasjon om sammenlignbarhet med husholdningsstatistikken. For tilsvarende informasjon for boligstatistikken, se Om statistikken for Boliger.

For mulige feilkilder i data om boligene, se Om statistikken for Boliger.

For mulige feilkilder i data om personer og husholdninger, se Om statistikken for Familier og husholdninger.