Elektrisitet

Elektrisitet måned

Total produksjon av elektrisitet

Produksjon av elektrisk kraft omfatter nettoproduksjon. Nettoproduksjon er definert som bruttoproduksjon fratrukket forbruk i hjelpeutstyr. Pumping av vann og industriprosesser inngår i netto produksjon.

Varmekraftproduksjon

Den største andelen av varmekraft produseres ved hjelp av naturgass. Andre energiprodukter som brukes i produksjonen av varmekraft er blant annet biomasse, avfall, deponigass, masovngass og spillvarme.

Solkraftproduksjon

I datagrunnlaget fra Elhub registreres kun den strømmen som mates inn på kraftnettet for solkraftprodusenter. Dette vil typisk skje i solrike perioder hvor produksjonen overgår eget forbruk. Siden produksjonsverdiene er baserte på en nettomåling, vil det medføre en underestimering av den totale solkraftproduksjonen. Dette skyldes at produksjon som brukes til å dekke eget forbruk ikke kommer med i statistikken.

Eksport av elektrisk kraft

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet til Norge som passerer den norske riksgrense.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Nettap og statistisk differanse

Nettap og statistisk differanse beregnes på følgende måte:

Bruttoforbruk av elektrisk kraft – Pumpekraftforbruk – Nettoforbruk av elektrisk kraft

Nettoforbruk av elektrisk kraft

Nettoforbruk av elektrisk kraft er definert som sum av alt målt forbruk for primær-, sekundær og tertiærnæringer og husholdninger.

Forbruksinndelingen i statistikken følger Standard for næringsgruppering 2007 (Standard for næringsgruppering 2007), og under er det informasjon om hvilke næringskoder i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe:

Primærnæringer (01-03)

Sekundærnæringer inneholder følgende forbruksgrupper:

• Utvinning av råolje og naturgass (06+09.1)

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet. I tillegg er tjenester tilknyttet olje- og gassutvinningen inkludert.

• Bergverksdrift (05+07-09, unntatt 09.1)
• Kraftintensiv industri:

Produksjon av papirmasse, papir og papp (17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer m.m. (20.1)

Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer (24.1)

Produksjon av ikke-jernholdige metaller (24.4)

• Industri utenom kraftintensiv industri (10-33, unntatt 17.1, 20.1, 24.1 og 24.4)
• Kraftforsyning, VAR, bygg og anlegg (35-44)

Tertiærnæringer (45-99)

Elektrisitet år

Total produksjon av elektrisitet

Produksjon av elektrisk kraft omfatter nettoproduksjon. Nettoproduksjon er definert som bruttoproduksjon fratrukket forbruk i hjelpeutstyr. Pumping av vann og industriprosesser inngår i netto produksjon.

Varmekraftproduksjon

Den største andelen av varmekraft produseres ved hjelp av naturgass. Andre energiprodukter som brukes i produksjonen av varmekraft er blant annet biomasse, avfall, deponigass, masovngass og spillvarme.

Solkraftproduksjon

I datagrunnlaget fra Elhub registreres kun den strømmen som mates inn på kraftnettet for solkraftprodusenter. Dette vil typisk skje i solrike perioder hvor produksjonen overgår eget forbruk. Siden produksjonsverdiene er baserte på en nettomåling, vil det medføre en underestimering av den totale solkraftproduksjonen. Dette skyldes at produksjon som brukes til å dekke eget forbruk ikke kommer med i statistikken.

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet som passerer den norske riksgrensen.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Annet eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Ordinært forbruk og fleksibelt forbruk: Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

Forbruksinndelingen i statistikken følger Standard for næringsgruppering 2007 (Standard for næringsgruppering 2007), og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe:

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE

Jordbruk, skogbruk og fiske ( 01-03)

Herav drivhus og veksthus ( Ingen næringskode på denne)

BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING

Bergverksdrift ( 05+07-09, unntatt 09.1)

Utvinning av råolje og naturgass ( 06)

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass ( 09.1)

Kraftintensiv industri

Produksjon av papirmasse, papir og papp ( 17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer ( 20.1)

Produksjon av jern og stål ( 24.101)

Produksjon av ferrolegeringer ( 24.102)

Produksjon av primæraluminium ( 24.421)

Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller ( 24.4 unntatt 24.421)

Industri utenom kraftintensiv industri

Næringsmiddelindustri ( 10+11+12)

Raffinerier ( 19.2)

Annen industri ( resten til og med 33)

DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET

Produksjon og distribusjon av elektrisitet ( 35.1 )

Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet ( 35.2)

Fjernvarme ( 35.3)

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ( 36-39)

BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

Bygg og anleggsvirksomhet ( 41-44)

VAREHANDEL M.M.

Varehandel, reparasjon av motorvogner ( 45-47)

TRANSPORT OG LAGRING

Jernbane, sporveis- og forstadsbane ( 49.1+49.2+49.312)

Annen transport og lagring ( 49-52, unntatt gruppene over)

Post- og distribusjonsvirksomhet ( 53)

DIVERSE TJENESTEYTING

Overnattings- og serveringsvirksomhet ( 55+56)

Informasjon og kommunikasjon ( 58-63)

Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser ( 64-66)

Omsetning og drift av fast eiendom ( 68)

Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting ( 69-75)

Forretningsmessig tjenesteyting ( 77-82)

Offentlig administrasjon og forsvar ( 84)

Herav Gate- og veilys ( ingen næringskode på denne)

Undervisning ( 85)

Helse- og sosialtjenester ( 86-88)

Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid ( 90-93)

Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ( 94)

Tjenesteyting ellers ( 95-99)

HUSHOLDNINGER OG FRITIDSHUS

Husholdninger

Hytter og fritidshus

Forbruksgruppene i statistikkbanktabellen med informasjon om strømforbruk i norske kommuner har følgende innhold.

Bergverksdrift og industri mv: Bergverksdrift og utvinning, kraftintensiv industri, industri utenom kraftintensiv industri og diverse forsynings- og renovasjonsvirksomhet.

Tjenesteyting: Transport og lagring, Bygg og anleggsvirksomhet og annen tjenesteyting.

Husholdninger og jordbruk: Jordbruk, skogbruk og fiske, drivhus/veksthus, husholdninger og hytter og fritidshus.

Elektrisitet måned

Alle størrelser for tilgang og anvendelse av kraft er målt i gigawatt-timer (GWh) i vedleggstabeller og megawatt-timer (MWh) i statistikkbanken. Standard for næringsgruppering 2007 blir benyttet som grunnlag for gruppering.

Elektrisitet år

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) blir benyttet som grunnlag for gruppering av forbruket.