Strømforbruket i husholdninger var på 14,6 TWh i 1. kvartal, opp fra 13,2 TWh i første kvartal i 2023. Av dette utgjorde forbruk i boliger 13,6 TWh, mens hytter og fritidshus stod for omtrent 1 TWh.
Tall fra Meteorologisk Institutt (met.no) viser at januar 2024 var en svært kald måned. Særlig i de sørlige delene av landet var temperaturen Med normal temperatur menes her gjennomsnittsverdi av målt temperatur for en gitt måned i perioden 1991-2020., noe som gjenspeiles i husholdningenes strømforbruk. Forbruket for januar måned er det nest høyeste nivået som er registrert i statistikken, og det høyeste nivået siden januar 2021. Februar og mars 2024 var mildere måneder, men vi må likevel tilbake til tidlig 2021 for å finne et kvartal med høyere strømforbruk for husholdninger.
Fra og med januar 2024 har tall for elektrisitetsproduksjon og elektrisitetsforbruk blitt publisert for hvert På grunn av utilstrekkelig overføringskapasitet i strømnettet er det ikke mulig å balansere forbruk og produksjon av elektrisitet i hele landet i alle situasjoner. Derfor er Norges strømnett inndelt i fem prisområder: NO1: Sørøst-Norge, NO2: Sørvest-Norge, NO3: Midt-Norge, NO4: Nord-Norge, NO5: Vest-Norgei Norge. Fra denne statistikken kan man finne at den største økningen i husholdningsforbruk fant sted i prisområdene i Sør-Norge (NO1, NO2 og NO5), hvor strømforbruket i husholdninger steg med 14,1 prosent fra 1. kvartal 2023 til samme periode i år.
– I deler av Sørøst-Norge var gjennomsnittstemperaturen 6 grader under normalen i januar måned, det er derfor ikke overraskende at det var i disse områdene at strømforbruket økte mest, sier Ståle Skrede, rådgiver i Statistisk Sentralbyrå.
En betydelig andel av elektrisitetsforbruket til husholdninger går med til oppvarming av bolig. Etterspørselen etter elektrisitet på kort sikt har tidligere vist seg å være i mindre grad prissensitiv og mer avhengig av temperaturforhold.
Over 40 prosent av strømforbruket i husholdninger (inkludert hytter og fritidshus) er å finne i Sørøst-Norge (prisområde NO1). Dersom man ser på hytter og fritidshus separat finner man en noe jevnere fordeling mellom prisområdene. Likevel er mer enn 50 prosent av dette forbruket plassert i Sørøst-Norge og Sørvest-Norge.
Strømforbruk i boliger, hytter og fritidshus utgjorde 37,2 prosent av samlet elektrisitetsforbruk i 1. kvartal 2024.
Strømforbruk i næringer
Strømforbruk i Jordbruk, skogbruk og fiske. Alle næringer som har næringskode mellom 1 og 3 i standard for næringsgruppering (2007).økte med 11,5 prosent fra 1. kvartal i fjor til samme periode i år, mens Sekundærnæringer består av følgende forbruksgrupper, fordelt etter standard for næringsgruppering (SN 2007): Utvinning av råolje og naturgass (06 + 09.1), Bergverksdrift (05 +07 + 09, unntatt 09.1), Kraftintensiv industri (17.1, 20.1, 24.1, 24.4), Annen industri (10-33, unntatt 17.1, 20.1, 24.1 og 24.4), Kraftforsyning, VAR, Bygg og anlegg (35-44)økte sitt forbruk med 2,9 prosent. Den noe lavere økningen for sistnevnte kategori kan delvis forklares med at strømforbruk i industri er mindre temperatursensitivt enn forbruket i forbruksgrupper som primærnæringer og husholdninger. For Alle næringer som i standard for næringsgruppering (2007) har næringskode mellom 45 og 99. Dette inkluderer tjenesteytende næringer og transportnæringer.økte strømforbruket med 5,7 prosent fra samme periode i fjor, til 8,1 TWh.
For primær- og tertiærnæringer må vi tilbake til tilsvarende kvartal i 2021 for å finne høyere strømforbruk, mens for sekundærnæringer er forbruket i dette årets tre første måneder det høyeste nivået som er registrert i statistikken.
Strømforbruket i Produksjon av papirmasse, papir og papp, kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller. i 1. kvartal var så å si uendret fra de siste tre månedene i fjoråret. Siden siste kvartal av 2021 har dette forbruket falt med omtrent 1 TWh, fra 10,0 til 9,0 TWh i første kvartal av 2024.
Nedgangen fra slutten av 2021 ser ut til å ha vært størst innenfor produksjon av kjemiske råvarer og aluminium. Nesten 70 prosent av forbruket i kategorien kraftintensiv industri er lokalisert i Sørvest-Norge og Midt-Norge, og det er i Sørvest-Norge at mesteparten av forbruksreduksjonen har funnet sted. Elektrisitet er en viktig innsatsfaktor for kraftintensiv industri, og nedgang i strømforbruk kan være en indikator på redusert aktivitet.
– Det er heller ikke urimelig å anta at det vedvarende høye prisnivået i Sørvest-Norge har vært med å legge en demper på aktivitetsnivået for industrien i denne delen av landet, sier Skrede.
Strømforbruk i anlegg for utvinning av råolje og naturgass endte på 2,9 TWh i 1. kvartal, en marginal økning fra et allerede rekordhøyt nivå i 4. kvartal i 2023 og 0,2 TWh høyere enn samme periode i fjor. Nesten 70 prosent av strømforbruk innenfor utvinning av råolje og naturgass er lokalisert i prisområdene i Sørvest- og Vest-Norge.
Forbruket i utvinning av råolje og naturgass omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet.
Strømforbruket i sekundærnæringer (som inkluderer all industriaktivitet og utvinning av olje og gass) var på 15,8 TWh i 1. kvartal i år. Dette utgjør 40,2 prosent av samlet strømforbruk.
Høy kraftproduksjon de tre første månedene
Samlet elektrisitetsproduksjon endte på 44,4 TWh i 1. kvartal 2024, som er det høyeste registrerte produksjonsnivået siden 1. kvartal 2021. Bare i tre tidligere kvartaler har samlet produksjon vært høyere i Norge, i 1. kvartal i 2016, 2018 og 2021.
Det var særlig vannkraften som trakk opp produksjonen. Vannkraftverk i Norge produserte 39,2 TWh elektrisitet i løpet av tre første månedene av 2024, en oppgang på 2,1 TWh fra samme periode i fjor. Også for vannkraft må vi tilbake til 1. kvartal 2021 for å finne et høyere produksjonsnivå.
Den høye vannkraftproduksjonen har bidratt til en betydelig reduksjon i magasinert vann i løpet av 1. kvartal. Samlet magasinvolum i Norge (nve.no) var ved utgangen av uke 13 5,0 prosent lavere enn i 2023 og 1,8 prosent høyere enn i 2022.
Mesteparten av vannkraftproduksjonen er lokalisert i prisområdene i Sørvest- og Vest-Norge. I 1. kvartal 2024 stod vannkraftprodusenter i disse områdene for 62,0 prosent av all vannkraftproduksjon.
Vindkraftproduksjonen har også vært høy i de første tre månedene av året. Her ble det levert 4,5 TWh, noe som er omtrent på samme nivå som samme periode i fjor, men så vidt lavere enn tilsvarende kvartal i 2022, da produksjonen var rekordhøy. Vindkraftproduksjon i Norge er først og fremst lokalisert i Sørvest- og Midt-Norge. Disse to områdene stod for mer enn 70 prosent av landets vindkraftproduksjon i 1. kvartal 2024.
Produksjon av elektrisitet fra varmekraft utgjorde 1,4 prosent av totalproduksjon i 1. kvartal 2024, og produksjon i denne kategorien falt med 6,3 prosent fra forrige kvartal, fra 672 til 630 GWh. Det meste (70 prosent) av produksjonskapasiteten for varmekraft er lokalisert i Nord-Norge.
Solkraftproduksjon er nå inkludert i statistikken
Fra og med januar 2024 har det blitt publisert tall for elektrisitetsproduksjon fra solkraft i statistikken Elektrisitet. Det er naturlig nok store sesongvariasjoner på solkraft i et land som Norge, med lave nivåer i vinterhalvåret.
I datagrunnlaget fra Elhub registreres kun den strømmen som mates inn på kraftnettet for solkraftprodusenter. Dette vil typisk skje i solrike perioder hvor produksjonen overgår eget forbruk. Siden produksjonsverdiene er baserte på en nettomåling, vil det medføre en underestimering av den totale solkraftproduksjonen.levert ut på nett i 1. kvartal utgjorde 10,9 GWh, mot 7.8 GWh i første kvartal i fjor. Det som eksisterer av solkraftproduksjon i Norge er først og fremst å finne blant husholdninger og er derfor naturlig nok konsentrert i tettbygde strøk i Sørøst- og Sørvest-Norge. Den samlede elektrisitetsproduksjonen fra solcelleanlegg er fremdeles meget lav (cirka 0,02 prosent av totalproduksjon), men antallet installasjoner av solcelleanlegg øker jevnt og trutt, og årlig produksjon fra solkraft har økt fra 26 GWh i 2020 til over 160 GWh i 2023.
Eksport og import
Samlet eksport i 1. kvartal endte på 7, 1 TWh. Med totalimport på 4,3 TWh ble nettoeksporten på 2,8 TWh. Det var netto eksport ut av Norge i alle tre måneder i første kvartal. Siden de siste utenlandsforbindelsene fra Sør-Norge ble satt i operasjonell drift mot slutten av 2021, har det vært netto eksport ut av Norge for alle måneder, med unntak av september 2022 og desember 2023. Akkumulert netto eksport i perioden fra januar 2022 til mars 2024 var på 33,1 TWh.
Fra og med publiseringen av januar 2024 tall har den månedlige elektrisitetsstatistikken blitt utvidet langs flere dimensjoner: Solkraft har blitt skilt ut som egen produksjonstype og inngår ikke lenger i varmekraft. Nettap og statistisk differanse utledes ved å se på differansen mellom total tilgang og samlet anvendelse. Ny nasjonal elektrisitetsbalansetabell (14091) som inneholder langt flere forbruksgrupper enn den tidligere tabellen. Primær-, sekundær- og tertiærnæringer og husholdninger er eksempler på nye forbruksgrupper. Ny tabell med strømforbruk etter prisområde og forbrukergruppe (14092). Ny tabell med strømproduksjon etter prisområde og produksjonstype (14093). Seriene i de nye statistikkbanktabellene er ført tilbake så langt som mulig. For nærmere informasjon om omleggingen av den månedlige elstatistikken, se Om statistikken.
