Siden 1.kvartal 2022, da forbruket var rekordhøyt, har strømforbruket i Produksjon av papirmasse, papir og papp, kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer, samt ikke-jernholdige metaller. blitt redusert for hvert kvartal, med unntak av 3.kvartal 2023, da det ble registrert en liten økning. Dette viser nye tall fra statistikken Elektrisitet.
– Elektrisitet er en vesentlig innsatsfaktor for kraftintensiv industri, og nedgangen i strømforbruket kan tyde på noe redusert aktivitet for virksomhetene gruppert i denne kategorien. Nedgangen er størst innenfor produksjon av aluminium, sier Ståle Skrede, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Tall fra produksjonsindeksen for industrien viser også at aktiviteten for denne næringen har falt betydelig fra første halvdel av 2022 til slutten av 2023.
Det samlede forbruket av strøm i Norge inkluderer elektrisitet for alminnelig forsyning, kraftintensiv industri og olje- og gassutvinning, eksklusive tap i linjenettet og forbruk til pumpekraft. Til tross for nedgang i strømforbruket i kraftintensiv industri, gikk dette totalforbruket opp fra 122,9 TWh i 2022 til 125,0 TWh i 2023, siden forbruket i både alminnelig forsyning og i utvinning av råolje og naturgass økte fra 2022 til 2023. Totalforbruket av elektrisitet i Norge var likevel lavere enn gjennomsnittet for de siste fem årene.
Kraftintensiv industri stod for 35,4 TWh, eller 28,4 prosent av samlet strømforbruk i 2023.
Strømforbruket i anlegg for utvinning av råolje og naturgass økte fra et allerede rekordhøyt nivå i 2022, fra 8,7 til en ny topp på 8,9 TWh i 2023. I 2023 utgjorde dette forbruket 7,1 prosent av samlet elektrisitetsforbruk.
Forbruket i utvinning av råolje og naturgass omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet.
Økning i strømforbruk i alminnelig forsyning
Forbruket i alminnelig forsyning var på 80,7 TWh i 2023, mot 76,0 TWh i 2022, en økning på 6,1 prosent fra året før. Dette er høyere enn gjennomsnittlig forbruk for de siste fem årene, men noe lavere enn toppåret 2021, da forbruket i alminnelig forsyning var på 82,8 TWh. Særlig i 4.kvartal av 2023 var det en betydelig økning i forbruket for alminnelig forsyning, sammenlignet med samme kvartal i 2022.
Forbruket i alminnelig forsyning for 4.kvartal 2023 var det høyeste som er registrert for 4.kvartal i denne statistikken.
– Den kraftige økningen i strømforbruket i siste kvartal av 2023 må nok sees i sammenheng med at de siste månedene av året var svært kalde over store deler av Norge, sier Skrede.
Tall fra Meteorologisk institutt viser at gjennomsnittstemperaturen for landet som helhet i 4.kvartal 2023 var godt under Med normal temperatur menes her gjennomsnittsverdi av målt temperatur for en gitt måned i perioden 1991-2020. for årstiden. Også i 1.kvartal 2023 økte forbruket i alminnelig forsyning, fra 24,3 til 25,0 TWh.
– Januar og februar 2023 var relativt milde måneder, men i mars var landstemperaturen hele 2,9 grader under normalen. Dette bidro til at forbruket økte også i 1.kvartal 2023 fra tilsvarende kvartal i 2022, sier Skrede.
Husholdninger, tjenesteytende næringer og annen industri enn den kraftintensive står for det meste av forbruket innenfor alminnelig forsyning. Av det årlige forbruket i alminnelig forsyning utgjør husholdningenes elektrisitetsforbruk, medregnet hytter og fritidshus, om lag halvparten.
En betydelig andel av elektrisitetsforbruket til norske husholdninger går med til oppvarming av bolig. Etterspørselen etter elektrisitet på kort sikt har tidligere vist seg å være lite prissensitiv og mer avhengig av temperaturforhold.
Elektrisitetsforbruket i alminnelig forsyning utgjorde 64,5 prosent av samlet elektrisitetsforbruk i 2023.
Økning i vannkraftproduksjon i 2023
Samlet elektrisitetsproduksjon endte på 154,0 TWh i 2023, en oppgang på 8,0 TWh fra 2022. Vannkraftprodusenter stod for det aller meste av denne økningen. I 2023 ble det produsert 137,3 TWh elektrisitet fra vannkraftverk i Norge, opp fra 128,7 TWh året før. Dette er høyere enn snittproduksjon fra vannkraft for de siste fem årene. Dermed beholder vannkraften sin dominerende stilling i det norske energisystemet. Økningen i vannkraftproduksjon henger sammen med en vesentlig forbedret magasinsituasjon sammenlignet med 2022.
For første gang siden 2016 ble det i 2023 registrert en nedgang i årlig vindkraftproduksjon. I 2022 var samlet produksjon fra alle vindmøller på 14,8 TWh. Dette sank til 14,0 TWh i 2023. Vindkraftens andel av samlet produksjon sank tilsvarende fra 10,2 prosent i 2022 til 9,1 prosent i 2023.
Investeringer i ny produksjonskapasitet for vindkraft nådde et toppnivå mellom 2019 og 2020, og har falt mye siden 2021, da de siste store landbaserte vindkraftprosjektene ble ferdigstilt. En årsak til nedgangen er utfasing av den norske el-sertifikatordningen (nve.no) fra 2021. Når utbyggingen stopper opp, vil andre faktorer som vindforhold spille en større rolle for utviklingen i produksjon på kort sikt. Data fra utbygde vindkraftverk i Norge (nve.no) viser at det bare ble bygd ut 10 MW vindkraft i Norge i 2023.
Markant økning i nettoeksport i 2023
Eksport av elektrisitet ut av Norge økte med 20,1 prosent fra 2022 til 2023, opp til rekordhøye 31,0 TWh. Nettoeksporten økte med 5,2 TWh fra 2022 og endte på 17,7 TWh i 2023, som er omtrent på samme nivå som i 2021, men lavere enn i 2020, da nettoeksporten var på 20,5 TWh. Samlet importvolum gikk marginalt ned i 2023, fra et rekordhøyt nivå i 2022. Importen i 2023, på 13,2 TWh, er likevel det nest høyeste nivået som er registrert i statistikken.
Nordlink (statnett.no), mellom Norge og Tyskland, ble satt i operativ drift i mars 2021 og North Sea Link (northsealink.com) til Storbritannia i oktober samme år.
Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene.
