Forbruksundersøkelsen

Forbruksutgift er det gjennomsnittlige årlige forbruket i kroner for en husholdning, fordelt etter vare- og tjenesteklassifikasjonen COICOP (Standard for klassifisering av individuelt konsum etter formål. Se nærmere beskrivelse under «Standard klassifikasjoner»). I forbruksutgift inngår ikke utgifter til direkte skatter, trygdepremie, realinvesteringer og kontraktmessig sparing.

Andel av forbruksutgift angir andelen av det totale forbruket for en bestemt varegruppe eller tjeneste. Det totale forbruket utgjør 100 prosent.

Kosthusholdning er enheten i forbruksstatistikken. En kosthusholdning omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles matbudsjett.

Inntekt etter skatt Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer (pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag innenfor offentlig ordning) er trukket fra.

Inntektsopplysninger er hentet fra register, med status fra ett år før statistikkåret. Vi grupperer respondentene etter inntektsgruppe (kvartiler):

• Første kvartil: laveste 25 prosent av inntektsfordelingen
• Andre kvartil: nest laveste 25 prosent av inntektsfordelingen
• Tredje kvartil: nest høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen
• Fjerde kvartil: høyeste 25 prosent av inntektsfordelingen

Inntekt per forbruksenhet / ekvivalentinntekt For å kunne gjøre sammenlikninger av forbruksutgifter for husholdninger med forskjellig inntektsnivå (som en tilnærming til å sammenligne levestandard), er det vanlig at man i tillegg til husholdningsinntekten også tar hensyn til antall personer i husholdningen. Dette gjøres ved å dele den totale husholdningsinntekten etter skatt på antall forbruksenheter i husholdningen. Antall forbruksenheter beregnes ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer. Forbruksenhetene gjør at man både tar hensyn til at husholdninger med mange personer trenger høyere inntekt enn husholdninger med få personer for å ha tilsvarende levestandard, og at husholdninger med mange personer vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. bolig, TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det finnes flere typer ekvivalensskalaer som brukes i ulike sammenhenger. I inntekts- og formuesstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen (se nedenfor).

Forbruksenheter beregnet etter EU-skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter påfølgende voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må for eksempel en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske levestandard.

Lavinntektsgrense beregnes som en gitt andel av median inntekt etter skatt per forbruksenhet i hele befolkingen (i dette tilfellet ved å bruke EU-skalaen for å beregne inntekt etter skatt per forbruksenhet). Vanlig brukte andeler er 50 eller 60 prosent av median inntekt etter skatt per forbruksenhet. Det finnes ingen fast definert lavinntektsgrense i Norge. Statistisk sentralbyrå beregner ulike lavinntektsgrenser som er relative til inntektsnivået i befolkningen som helhet, og som dermed følger inntektsutviklingen og kan sammenlignes på tvers av ulike typer husholdninger.

Fylke følger standard for fylkesinndeling, se ‘standard klassifikasjoner’.

Sentralitet er en indeks som fordeler kommuner basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner, uten bruk av tettsteder i klassifiseringen. Sentralitetsfordelingen følger standard for sentralitet, som kategoriserer alle kommuner fra 1 (mest sentrale) til 6 (minst sentrale). En fullstendig liste over hvilke kommuner som tilhører hvilken sentralitetskategori finner du i listen under ‘standard klassifikasjoner’.

Standard for klassifisering av individuelt konsum etter formål

Standard for gruppering av husholdninger

Standard for sentralitet

Forbruksundersøkelsen

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Landsrepresentativt

Forbruksstatistikken publiseres minimum hvert femte år

Data om forbruk i norske husholdninger rapporteres til EUs statistikkbyrå, Eurostat. Mikrodata er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat. Sammenlignbare resultater fra alle de europeiske landene presenteres på Eurostat sine nettsider.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling. Anonymiserte filer er tilgjengelige for forskere og studenter gjennom Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Hovedformålet med forbruksstatistikken er å gi en detaljert oversikt over private husholdningers forbruk fordelt etter kategorier for varer og tjenester.

SSB har publisert forbruksstatistikk siden 1958. I perioden 1974 - 2009 har data til forbruksstatistikken vært samlet inn årlig uten store innholdsmessige endringer. Før 1974 ble det gjennomført landsomfattende forbruksundersøkelser i 1958, 1967 og 1973. Etter 2009 ble Forbruksundersøkelsen publisert i 2012 og 2022. I 2022 gjennomgikk undersøkelsen en større omlegging som gir brudd i tidsseriene. Fra og med 2025 vil forbruksstatistikken samles inn etter europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1700 og vil publiseres minimum hvert femte år.

Viktige eksterne brukerne er forvaltningen, media og forskere, blant annet innenfor økonomi, levekår, forbruk og kosthold. Utover dette tjener statistikken som informasjonsgrunnlag for andre med interesse for privat forbruk og endring i forbruksmønstre.

Statistisk sentralbyrå bruker statistikken internt til revisjon av nasjonalregnskapet, til vekter for Konsumprisindeksen (KPI) på de detaljerte vare- og tjenestenivåene, og innen analyse- og forskning i SSB, blant annet til å belyse husholdningenes økonomiske levekår.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for allmennheten kl. 08.00 på ssb.no. Publisering varsles på forhånd i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken over forbruk i norske husholdninger er basert på utvalgsundersøkelser der husholdningene rapporterer eget forbruk. Fra dette beregnes forbruk i husholdningene fordelt på varer og tjenesteklassifiseringen COICOP.

Statistikken for forbruk i husholdningene publiserer rapporterte og beregnede boligutgifter for leietakere og eiere, både forbruk målt i kroner og som andel av totalt forbruk. For eiere baseres ikke boligkonsumet på faktiske rapporterte bokostnader, men det beregnes et boligkonsum, tilsvarende hva det ville koste å leie tilsvarende bolig som man eier. Se definisjon under “04.2.1.0 Imputed rentals of owner-occupiers for main residence”

Dette skiller seg fra boligutgifter slik de beregnes i statistikken Boforhold, levekårsundersøkelsen som bygger på intervjuundersøkelse hvor man spør om faktiske betalte boutgifter slik som renter, avdrag, felleskostnader, strøm, forsikring mm.

Å beregne boligkonsumet slik man gjør i forbruksstatistikken innebærer blant annet at man får et høyere boligkonsum for eiere med boliger av høy verdi, men med lav lånebelastning, enn om man hadde beregnet faktiske boligkostander.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no). Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Inntekt og forbruk, delområde Inntekt og formue.

Frivillig undersøkelse

Fra og med 2025 vil forbruksstatistikken bli gjennomført med hjemmel i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1700 som etablerer et felles rammeverk for europeisk statistikk basert på undersøkelser rettet mot personer og husholdninger. Denne rammeforordningen trådte i kraft i november 2019, og gjelder for forbruksstatistikken fra 2025. Se også nasjonalt program for offisiell statistikk.

Statistikkens observasjonsenhet er private husholdninger i Norge. Husholdningene defineres som kosthusholdninger, det vil si at husholdningen består av personer som har felles adresse og matbudsjett.

Datakildene er et representativt utvalg av norske husholdninger som rapporterer privat forbruk, samt opplysninger hentet fra SSBs registre.

Inntektsopplysningene er hentet fra SSBs inntektsregister som i hovedsak bygger på opplysninger fra skattemeldingen.

Husholdningsinformasjon og andre bakgrunnsvariabler som kjønn, alder hentes fra befolkningsregisteret

Utdanningsnivå hentes fra utdanningsregisteret.

Bruttoutvalget til forbruksundersøkelsen er 12 000 husholdninger. Utvalget er trukket fra SSBs kosthusholdningsregister og stratifisert/fordelt etter husholdningstype og fylke.

Datainnsamling

Datainnsamling foregår gjennom et helt kalenderår fra 1. januar til 31. desember.

Datainnsamlingen gjøres via tre ulike kilder:

• Deltakerne rekrutteres og rapporterer enkelte utgifter og bakgrunnsinformasjon gjennom telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview, CATI).
• Etter første intervju rapporterer deltakerne alle sine kjøp i en tildelt referanseuke fra mandag til søndag. Deltakernes referanseuker er jevnt fordelt utover året. Data rapporteres løpende i en app spesielt utviklet for å samle inn forbruksdata. Denne delen av innsamlingen refereres til som «dagboken» nedenfor.
• Deltakerne fyller ut et webskjema i appen om større kjøp de siste 12 månedene, samt faste månedlige utgifter.

Til utvalget er det trukket kosthusholdninger. Analyseenheten er husholdninger.

Det kobles på opplysninger om yrke, næring, inntekt, utdanning, informasjon om husholdningen, alder og bolig fra administrative registre.

Se mer om datainnsamlingen i dokumentasjonen av undersøkelsen:

Forbruksundersøkelsen 2022, Dokumentasjonsrapport (kommende)

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Under både intervjuet og i appen som brukes til å føre utgifter er det lagt inn enkelte kontroller for å forebygge feil. Dette forhindrer likevel ikke alle feilregistreringer. I behandlingen av innkomne data settes det opp videre kontroller for å identifisere uteliggere eller mulige feilregistreringer.

Det imputeres verdier for manglende rapporterte opplysninger. For manglende opplysninger om utgifter i skjema der respondenter rapporterer å ha en utgift, men svarer «vet ikke» på spørsmål om verdien, imputeres gjennomsnitts- eller medianverdier basert på fordelingen for utvalget totalt. Det observeres også i enkelte tilfeller ekstremverdier (uteliggere) som antas å være et resultat av feilrapportering eller annen målefeil. Disse får også imputerte verdier.

Manglende verdier i de rapporterte kjøpene i dagboken kan for eksempel skyldes dårlige bilder av kvitteringer eller at husholdningen kun har rapportert en totalsum for et kjøp uten å spesifisere innholdet. Registreringer av kvitteringer med manglende eller avvikende verdier blir forsøkt automatisk editert eller sendt til manuell kontroll. Hvis det oppdages feil i den manuelle kontrollen editeres disse til å inneholde samme informasjon som bildet av kvitteringen. I tilfellene hvor husholdningen kun har rapportert en totalsum for et kjøp uten videre spesifisering av innholdet benyttes algoritmer for å tildele riktige varekoder og priser basert på lignende kjøp i lignende butikker.

Duplikater oppstår der respondenter har oppgitt samme utgift i dagboken som i spørreskjema. Hvis en husholdning har oppgitt samme varegruppe i både spørreskjema og dagboken beholdes som hovedregel kun utgiften oppgitt i spørreskjema hvis spørsmålet eksplisitt omhandler den aktuelle varegruppe. Dette gjelder også situasjonene hvor husholdningen ikke har oppgitt en verdi i spørreskjema, men likevel har rapportert i dagboken. I tilfellene hvor det ikke stilles eksplisitt spørsmål om utgiften i spørreskjemaet, men husholdningen likevel har registrert samme varetype begge steder fjerner vi utgiften fra dagboken kun om den oppfyller et sett med regler.

Editering av Coicop-grupper Varene og tjeneste som er registrert i dagboken kodes til COICOP-grupper basert på blant annet navnet til varen/tjenesten. Denne klassifiseringen gjøres både manuelt og ved bruk av algoritmer. For å identifisere systematiske feil i COICOP-kodingen gjennomføres stikkprøver. Basert på disse stikkprøvene utføres mindre og større editeringer av COICOP-klassifiseringene.

Beregninger Tallene i statistikkbanken publiseres som estimater for gjennomsnittlig forbruksutgift i kroner og forbruksutgift som andel av det totale forbruket.

For å korrigere for skjevhet i nettoutvalget sammenlignet med populasjonen, lages det frafallsvekter. Det vil si at vi lar svar fra personer med kjennetegn som er underrepresenterte i nettoutvalget telle mer, mens svar fra personer med kjennetegn som er overrepresenterte teller mindre. Frafallsvekten justerer for skjevhet i hvem som svarer sammenlignet med populasjon statistikken skal dekke.

Tallene kalibreres mot registerinformasjon med en kombinasjon av alder, student/ikke-student, inntekt, utdanning, fylke og husholdningstype. I tillegg justeres det for skjevheter i frafall etter føringsperiode.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Statistikken har gjennomgått en større omlegging i 2022 som vil gi brudd i tidsserier. Den viktigste endringen fra 2012 er ny klassifisering av varer og tjenester fra den tidligere COICOP 1999 til UN COICOP 2018. De største endringene i ny klassifisering er at tidligere gruppe 12 «Andre varer og tjenester» er splittet i to nye grupper: 12 «Forsikring og finansielle tjenester» og «13 Andre varer og tjenester». I tillegg har tidligere gruppe 08 «Post og teletjenester» og gruppe 09 «Kultur og fritid» endret innhold seg imellom. Blant endringene er at IT-utstyr nå er flyttet fra gruppe 09 til en mer rendyrket gruppe 08 for «Informasjon og kommunikasjon. I tillegg er det gjennomført en metodeendring for gruppen 04.3 «Vedlikehold, reparasjon og sikring av bolig»: Sammenliknet med tidligere årganger, er det i 2022 kun ført mindre utgifter til vedlikehold og oppussing, mens større utgifter anses som investering. Det har ført til en relativt stor nedgang på denne posten. Endringen påvirker dermed de andre hovedgruppene av forbruk (andeler går opp).

Omleggingen innebærer i tillegg en endring fra telefon/besøksassistert intervju og håndskrevne hefter for daglige kjøp til selvadministrert webskjema og digital rapportering av kjøp i app, med mulighet for optisk tegngjenkjenning (OCR) av kjøpskvitteringer.

Referanseperioden for rapportering av løpende utgifter er også endret fra to uker i tidligere undersøkelser til èn uke fra og med 2022.

Det er også gjort endringer i måten frafallsvektene er beregnet på. Hovedforskjellene sammenlignet med tidligere vekter er at man tidligere vektet nettoutvalget slik at det tilsvarte bruttoutvalget, mens man i dag vekter mot populasjonen. I tillegg inkluderer de nye frafallsvektene flere populasjonskjennetegn enn tidligere.

Måle- og bearbeidingsfeil

I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen.

Innsamlingsfeil

Datainnsamlingen i forbruksundersøkelsen foregår ved telefonintervju, gjennom et selvadministrert webskjema, og ved føring av kjøp i en app gjennom en referanseuke. I telefonintervjuet er intervjuerne i direkte kontakt med respondentene. En viktig fordel med denne innsamlingsmetoden er at man lettere kan unngå misforståelse av spørsmål eller registrering av ugyldige verdier.

Disse forsøker man å unngå ved å ha kontroller som hindrer feil registrering.

I det selvadministrerte webskjemaet er forståelsen og tolkningen av spørsmålene i større grad overlatt til respondentene. Dette kan påvirke kvaliteten på svarene, for eksempel ved at spørsmål misforståes. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, er det større risiko for feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som sensitive. Det kan for eksempel være kjøp man ikke ønsker å rapportere. Når husholdningene skal oppgi større kjøp så langt som 12 måneder tilbake i tid, er det også rimelig å anta at ikke alle kjøp erindres, og at vi dermed får en underrapportering av slike kjøp. I forbruksundersøkelsen vet vi gjennom sammenlikninger med andre kilder at det forekommer underrapportering av utgiftene på noen varer og tjenester. Siden vi ikke vet hvilke husholdninger som underrapporterer og størrelsen på denne underrapporteringen er det ikke mulig å korrigere for slike målefeil. Vi har derfor valgt å bruke de utgiftsstørrelser som husholdningene faktisk oppgir.

Se også Dokumentasjonsrapport om brukertesting av ny forbruksundersøkelse (Statistisk sentralbyrå 2023)

Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (omkodinger). Varene og tjeneste som er registrert i dagboken kodes til COICOP-grupper basert på blant annet navnet til varen/tjenesten. Denne klassifiseringen gjøres både manuelt og ved bruk av algoritmer. Både manuell koding og koding ved bruk av algoritmer er beheftet med usikkerhet, spesielt for varer og tjenester som forekommer sjeldent eller hvor teksten gjør det umulig å klassifisere til riktig COICOP-gruppe. Varene og tjenestene som blir kodet av algoritmer sendes til manuell koding ved lav prediksjonssannsynlighet. For å identifisere systematiske feil i COICOP-kodingen gjennomføres stikkprøver.

Frafallsfeil

Bruttoutvalget er trukket så det skal speile befolkningen, men når frafallet ikke er like stort i alle grupper , vil nettoutvalget ikke lenger være fullt ut representativt. Denne skjevheten vil variere med gruppeinndeling og hvilken variabel en ser på. For å korrigere for skjevhetene i nettoutvalget i forhold til bruttoutvalget, er tallene i tabellene vektet.

Utvalgsfeil

Til resultatene fra en undersøkelse er det knyttet flere former for usikkerhet eller feil. En type vil være utvalgsvarians som skyldes at det dreier seg om målinger av et utvalg istedenfor en totaltelling. Størrelsen av utvalgsvariansen (standardavviket) avhenger bl.a. av utvalgets størrelse, registreringsperiodens lengde og måten utvalget er trukket på.

I tabellene rapporterer vi standardfeil som mål på feilmargin. Antagelsen bak dette målet er at de gjennomsnittlige tallene for forbruksutgift kun er utsatt for utvalgsfeil. Det vil si at målet ikke tar hensyn til andre type feil, for eksempel målefeil, prosesseringsfeil og dekningsfeil. I tilfellene hvor disse feilene er store, vil standardfeilen ikke nødvendigvis gi et korrekt bilde av den faktiske feilen.