Sterk prisvekst på varer og tjenester og økende boliglånsrenter har de siste årene påvirket alle norske husholdningers privatøkonomi, og det rammer spesielt de som i utgangspunktet har dårlig råd. I 2022 påvirket pandemien fremdeles folks forbruksvaner. Året var preget av historisk høye strømpriser og starten på det som skulle bli den sterkeste renteoppgangen siden 2008. Samtidig økte norske husholdninger sine oppsparte midler i løpet av pandemien. Dette kan også ha påvirket forbruket vårt i 2022.
Forbruksundersøkelsen 2022 er den første innsamlingen av data om norske husholdningers samlede forbruk til varer og tjenester siden 2012. Undersøkelsen har gjennomgått en stor omlegging både med hensyn til innsamlingsmetoder, metoder for databearbeiding og beregninger. I tillegg er den internasjonale klassifikasjonen for varer og tjenester, COICOP, revidert og oppdatert, med blant annet flere grupper for varer og tjenester. Les mer om dette i «Om statistikken». Omleggingen innebærer et brudd i statistikken og tallene for 2022 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere årganger. Bruddjusterte tidsserier vil publiseres på et senere tidspunkt for å muliggjøre sammenligning tilbake i tid.
En stor del av forbruket går til bolig
Bolig utgjør en stadig større del av norske husholdningers forbruk. Forbruket til bolig inkluderer å eie eller leie boligen, strøm, oppvarming, kommunale avgifter, vedlikehold og andre boligtjenester. Målt i andel av Forbruksutgift er det gjennomsnittlige årlige forbruket i kroner for en husholdning, fordelt etter vare og tjenesteklassifikasjonen COICOP (Standard for klassifisering av individuelt konsum etter formål)., går 35 prosent¹ av husholdningenes forbruk til bolig i 2022.
– Dette er en vesentlig økning siden 2012, og reflekterer utviklingen i boligmarkedet med sterk prisvekst på boliger og økte leiepriser, særlig i byene, økning i kommunale avgifter og de uvanlig høye strømprisene i 2022, sier Kristin Egge-Hoveid, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
For husholdninger med lavinntekt går en større del av forbruket til bolig enn for husholdningene med høye inntekter. For lavinntektshusholdninger gikk 43 prosent av forbruksutgiften til bolig i 2022, 11 prosentpoeng mer enn for husholdningene med de høyeste inntektene, sier Egge-Hoveid.
Utgifter til strøm og oppvarming og kommunale avgifter utgjør i nesten 10 prosent av forbruket vårt i 2022, en vesentlig høyere andel enn vi så i 2012, da disse utgiftene utgjorde rundt 6 prosent av forbruket. Å eie eller leie bolig er likevel den største forbruksutgiften. For husholdningene utgjør denne utgiften omtrent en fjerdedel av forbruket.
¹Tall for bolig er endret 25.03.2024.
SSB bruker den internasjonale konsumklassifiseringen COICOP for å fordele husholdningenes forbruk i grupper av varer og tjenester. Ut fra denne klassifiseringen måles ikke faktiske utgifter til å eie boligen. I stedet beregnes et boligkonsum tilsvarende det man ville måtte betalt for å leie en tilsvarende bolig, fratrukket andre boligutgifter som strøm, kommunale avgifter, vedlikehold og andre boligtjenester. For eierhusholdningene blir det da beregnet et boligkonsum som kan avvike fra de reelle boligutgiftene. Dette gjelder spesielt husholdninger med lav gjeldsbelastning og verdifulle boliger, som gjerne har lavere utgifter på boligen sin enn det verdien på boligen skulle tilsi.
Lavere utgifter til drivstoff
Utgifter til transport, som blant annet inkluderer kjøp og drift av bil, drivstoff og passasjerreiser, er også en stor utgiftspost for norske husholdninger. 15 prosent av forbruket, som tilsvarer et snitt på 80 000 kroner i året, går til dette.
De samlede transportutgiftene utgjør likevel en mindre andel av forbruket, som de siste tjue årene har disse ligget på 17-19 prosent. En forklaring er at andelen av utgiftene til drivstoff er langt lavere i 2022 enn i 2012. Dette er en naturlig følge av at el-biler i Norge har økt kraftig. I 2022 var det 600 000 el-biler i Norge, mens det i 2012 var 8 000. Dette kan bety at en del av utgiftene til drivstoff nå registreres under strømutgifter da de fleste med el-bil lader hjemme.
Tre ganger så mye kjøtt som fisk
Selv etter sterk prisvekst på mat i 2022 er andelen av forbruket til mat relativt stabilt og ligger på samme nivå som de siste 20 årene. I snitt brukte vi 66 000 kroner på mat og alkoholfri drikke i 2022. Dette utgjør 12 prosent av husholdningers totale forbruksutgifter. Til sammenligning var andelen av forbruket som gikk til mat nærmere 40 prosent for 60 år siden, altså tre ganger så mye. Matutgiftene utgjør aller mest av forbruket for barnefamilier som faller inn under lavinntektsgrensen, der 15 prosent går til mat.
Husholdningene rapporterte å bruke rundt 12 000 kroner på kjøtt i 2022, omtrent det samme som vi brukte på grønnsaker og frukt og nøtter. Utgiftene til fisk var i snitt 3 600 per husholdning, omtrent en tredjedel av hva vi brukte på kjøtt.
Høyest forbruksutgift for par med store barn
Det er store forskjeller i forbruksmønstre mellom ulike husholdningstyper. I likhet med de laveste inntektsgruppene, utgjør boligutgiftene en større andel av forbruket for de som bor alene og for aleneforsørgere. Andelen som går til bolig utgjør henholdsvis 41 og 37 prosent av forbruket for disse to gruppene, mens det for par med barn utgjør rundt 31 prosent.
For barnefamiliene går derimot mer til mat enn for andre husholdninger og de bruker også langt mer på fritidstjenester. Familier med barn mellom 7 og 19 år har de høyeste utgiftene til informasjon og kommunikasjon med 38.000 kroner i snitt per år. Familier med yngre barn rapporterer et forbruk på 28.000 kroner i året, omtrent det samme som for par uten barn. Par med de største barna er også den husholdningstypen som har den høyeste forbruksutgiften totalt, med nesten 820.000 kroner i gjennomsnittlig årlig forbruk, 265.000 kroner mer enn gjennomsnittet for alle husholdninger.
Mindre til ferie og fritid for lavinntektshusholdninger
Husholdningene fordeles etter inntekt etter skatt per forbruksenhet, som vil si at vi justerer inntekt i forhold til husholdningsstørrelse. Lavinntekt er husholdninger med inntekt under 60 prosent av medianinntekten per forbruksenhet (EU-skala). påvirker hvordan vi disponerer pengene våre. Når en større del av forbruket går til å bo eller til mat er det mindre å bruke på andre varer og tjenester. Lavinntektshusholdninger rapporterer lavere forbruk til varer og tjenester knyttet til fritidsutstyr, feriereiser, kjøp og drift av bil, og til møbler og innredning sammenlignet med de med høyest inntekt.
Hvor stor del av forbruket som går til mat er relativt lik for de forskjellige inntektsgruppene, selv om forbruket til mat målt i kroner er over dobbelt så stort for de med høy inntekt. Det er imidlertid store forskjeller også innad i de ulike inntektsgruppene. Blant husholdningene med lavinntekt finner vi både barnefamilier og aleneboende og de aleneboende i denne grupper er også oftere unge og til dels også studenter. I motsetning til barnefamilier med lavinntekt bruker de aleneboende en lavere andel på mat. Aleneboende med lavinntekt bruker imidlertid en større andel på restauranttjenester, som også inkluderer kantiner og take away, noe som kan være en forklaring på et lavere forbruk til mat.
Folk i byene bruker dobbelt så mye på uteliv
Hvor vi bor i landet påvirker forbruket, som igjen påvirkes av sammensetningen av husholdningene som er bosatt i byene og i mindre sentrale kommuner. I byene bor det flere unge, flere studenter og det er flere små husholdninger.
Husholdninger i de minst sentrale kommunene har lavere boutgifter enn de som bor i sentrale strøk. I de mest sentrale kommunene utgjør utgifter til bolig 41 prosent av det totale forbruket, mens i de minst sentrale kommunene er andelen 29 prosent. Derimot går mer penger til bil og transport i mindre sentrale kommuner.
– Vi ser at husholdninger i byene bruker opp mot det dobbelte på restauranttjenester sammenlignet med husholdningene i de minst sentrale kommunene. Husholdningene i mindre sentrale kommuner har imidlertid større utgifter til transport, sier Egge-Hoveid.
