Ny forskning fra SSB

2000-tallets ti første år er nettopp ferdig. Forskerne Ådne Cappelen og Torbjørn Eika benytter anledningen til å beskrive en del hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i perioden. Det har vært en spennende periode, hvor stemningen har skiftet fra sterk optimisme om ”ny økonomi” til nær bunnløs fortvilelse i finanskrisens kjølvann, skriver de i en ny rapport.

Den europeiske union (EU) identifiserte noen positive og negative eksternaliteter knyttet til energiproduksjon og forbruk når energi- og klimapakken ble vedtatt. Gitt disse eksternalitetene, utleder forsker Cathrine Hagem i et Discussion Paper den optimale kombinasjonen av virkemidler. Deretter utforsker hun det second-best løsningen, gitt begrensninger på bruken av enkelte virkemidler, på grunn av politiske hensyn og internasjonale regler.

Omtrent halvparten av norske kvinner jobber like mye som partneren sin. Dette er særlig vanlig blant kvinner med lang universitetsutdanning, kvinner med god helse og de som er ledere eller selvstendig næringsdrivende.

Det er satt ambisiøse mål om å øke gjenvinningsgraden for den totale avfallsmengden til 80 prosent på nasjonalt nivå. Flere kommuner har iverksatt nye omfattende avfallsplaner for å nå disse målene, og Oslo kommune satser nå rundt en milliard kroner på økt kildesortering og gjenvinning. Men gjenvinningsmålene er ikke begrunnet i kostnadseffektive utslippsreduksjoner eller effektiv ressursforvaltning.

En samlet reduksjon på 12 millioner tonn CO ₂-ekvivalenter eksklusiv opptak i skog kan nås ved en felles utslippspris for alle klimautslippskilder på om lag 1500 kroner per tonn CO ₂-ekvivalenter i 2020. Den samfunnsøkonomiske årlige kostnaden ved en slik politikk er beregnet til 5 milliarder kroner.

Målt ved utdanningsnivå og yrkesaktivitet som voksen alder, er det betydelige forskjeller kommunene imellom på hvordan det går videre med barnevernsbarn.

Dag Einar Sommervoll studerer i hvilken grad repeterte revisjoner av konsumplaner kan gi høyere nytte. Dersom agenter verdsetter forventinger til framtidig konsum, kan enkelte revisjoner bli sett på som en godartet form for selvbedrag, viser hans Discussion Paper.

I et Discussion Paper estimerer Andreas Benedictow og Pål Boug en pricing-to-market modell for norske importpriser på klær, en modell som tar eksplisitt hensyn til avviklingen av handelskvoter og vridningen av importen som har funnet sted fra høy- til lavkostland.

Ulike miljøpolitiske virkemidler har ulik påvirkning på forskning, utvikling og bedrifters investeringsbeslutninger. Over tid kan disse effektene være minst like viktige som det mer kortsiktige hensynet til kostnadseffektivitet. Et Discussion Paper av Halvor Briseid Storrøsten viser at antallet bedrifter som investerer i avansert renseteknologi kan være høyere under kvotehandel enn ved en avgift på utslipp, gitt at bedriftene har markedsmakt i kvotemarkedet.

I et nytt Discussion Paper presenterer Christian Brinch identifikasjonsresultater for modellen med blandede proporsjonale hasarder når varighetsdata er intervallsensurerte. Tidligere positive resultater om identifikasjon under intervallsensurering krever både parametriske spesifikasjon av hvordan kovariater inngår i hasardfunksjonene og forutsetninger om ubegrenset bærer for kovariatene. Nye resultater som presenteres her viser hvordan man kan løse opp disse forutsetningene.